Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Er det noen som har erfaring med cushings?

Var hos veterinæren med Nemi i dag, og hun fikk en sterk mistanke om at Nemi har cushings.

Blodprøve er tatt, og da ble mistanken forsterket ytterligere. Skal ta urinprøver av Nemi lørdag, søndag og mandag, og levere disse inn på mandag. I tillegg blir en blodprøve sendt til analyse for fullstendig bekreftelse.

Veterinær sa at det er gode prognoser med medisinering, og det er gode nyheter! Det som bekymrer meg, er at hun er SÅ sikker på at det er cushings, og at det ble ENDA ytterligere forsterket av blodprøven hun så på i dag. Fikk inntrykk av at det er litt vrient (eller omfattende) å stille diagnosen, og etter et raskt søk på nettet, ser det ut som om det er tre former av cushings.

Jeg blir litt nervøs for at det skal være en mer alvorlig form for cushings, hvis det går an, og at jeg står der, helt uforberedt, og må velge om jeg vil operere (lav sjanse for suksess, virket det som), eller medisinere Nemi resten av livet (virket som gode prognoser her). Jeg vil ikke at hunden skal leve på overtid for min del, jeg vil at hun skal ha det bra, og sånn det ser ut nå, så har hun ikke det. Vil selvsagt prøve medisiner, og få bekreftet diagnose, og se det an en stund framover.

Men, jeg hører gjerne på andres erfaringer, uansett hva det måtte gjelde! Det jeg tenker mest på, er at hun har endret seg mye i det siste, og blitt veldig gammel, veldig fort. Vil gjerne høre erfaringer rundt dette, om de får mer "livsgnist" når de blir medisinert.

Skrevet

Får jeg spørre hvordan cushings utarter seg på hund? Jeg mener å ha en bekjent som en gang i tiden hadde en hest som hadde det, men den slet jo virkelig.. Alternativt husker jeg feil diagnose på hesten, og at det da er godeste dr. House som har puttet ordet cushings i hodet på meg...

Skrevet

Nemi har ihvertfall begynt å drikke EKSTREMT mye i det siste. Hun har som sagt blitt veldig gammel, veldig fort, og mista gnisten, liksom. Hun har mista mye pels, er helt pelsløs enkelte steder, og hun er feit. Sånn feit som vi ikke klarer å gjøre noe med, hun har jo vært på slankekur lenge, hun har hengemage, og den er konstant "hard" og kulerund (ikke sånn typ magedreining, dog). Hun er ikke lenger gira på å være med ut, hun går ut fordi hun MÅ, og da går hun saaaakte og forsiktig, og ja, har liksom mista helt gnisten.. :hmm:

Skrevet

Utseendemessig slik du beskriver henne så ser hun ut slik min boxerhanne som fikk cushing syndrome så ut. Han fikk det fordi han gikk på kortison et par års tid. Slik fikk han forhøyet nivå av kortison i kroppen.

Hvis Nemi ikke går på kortison så ligger det noe annet bak. Svulst i hypofysen kan være en årsak. Men som du skrev så kunne det være flere årsaker til cushing.

Håper dere finner ut av det og at hennes form kan medisineres.

Skrevet

Nemi har ihvertfall begynt å drikke EKSTREMT mye i det siste. Hun har som sagt blitt veldig gammel, veldig fort, og mista gnisten, liksom. Hun har mista mye pels, er helt pelsløs enkelte steder, og hun er feit. Sånn feit som vi ikke klarer å gjøre noe med, hun har jo vært på slankekur lenge, hun har hengemage, og den er konstant "hard" og kulerund (ikke sånn typ magedreining, dog). Hun er ikke lenger gira på å være med ut, hun går ut fordi hun MÅ, og da går hun saaaakte og forsiktig, og ja, har liksom mista helt gnisten.. :hmm:

Akkurat slik ble eldstehunden min Sonny også. Dengang var hun 6 år gammel og begynte å drikke enormt og klarte heller ikke å holde på vannet så hun tisset overalt inne. Diger i buken, matt og grå i pelsen og generelt gammal.

De mistenkte cushing på hennne også, men det viste seg å være noe helt annet (de tok et røntgenbilde av magen hennes). Hun hadde en 15 cm stor svulst som hang i blæreveggen - en langsomtvoksende kreftsvulst. Hun ble lagt på operasjonsbordet med en gang og de fikk fjernet så og si alt (tumoren satt fast i blæreveggen og blæra kunne de jo ikke fjerne).

Hun ble helt frisk og døde nesten 12 år gammal av noe helt annet.

Så sjølv om symptomene sier cushing så KAN det være andre årsaker også - det var tilfeldig at de tok bilde av magen hennes og fant tumoren.

Skrevet

Nemi har nå gått på medisiner for cushings siden lørdag, fordi veterinæren hadde såpass stor mistanke om at det var det.

I tillegg fikk hun kvalmedempende medisiner på grunn av bukspyttkjertelbetennelse, og en skåne-diett som hun har gått på i helga.

Allerede virker hun faktisk bedre. Hun drikker ikke like mye, hun logrer mer, og hun virker med våken. I natt la hun seg med hodet på armen min, og til morgenen i dag så vekte hun meg ved å stelle seg over meg i senga, og bare stirre og logre. Da hun gjorde det, så oppdaget jeg jo hvor lenge det er siden hun har vært seg selv. Så jeg syns absolutt det ser lyst ut for fremtiden! Leverte urinprøver til veterinæren i dag, og hun regnet med å ha svaret på de i morgen, og at vi skulle komme tilbake på onsdag for enda flere tester, for å få en 100% sikker diagnose. Får snakke med veterinær da om tiden fremover, og krysse fingrene for at pillene Nemi må gå på resten av livet (antakeligvis) ikke er for kostbare, men selvsagt skal vi få det til å fungere, så lenge pillene gir meg hunden min tilbake! :heart:

  • Like 7
Skrevet

Nemi har nå gått på medisiner for cushings siden lørdag, fordi veterinæren hadde såpass stor mistanke om at det var det.

I tillegg fikk hun kvalmedempende medisiner på grunn av bukspyttkjertelbetennelse, og en skåne-diett som hun har gått på i helga.

Allerede virker hun faktisk bedre. Hun drikker ikke like mye, hun logrer mer, og hun virker med våken. I natt la hun seg med hodet på armen min, og til morgenen i dag så vekte hun meg ved å stelle seg over meg i senga, og bare stirre og logre. Da hun gjorde det, så oppdaget jeg jo hvor lenge det er siden hun har vært seg selv. Så jeg syns absolutt det ser lyst ut for fremtiden! Leverte urinprøver til veterinæren i dag, og hun regnet med å ha svaret på de i morgen, og at vi skulle komme tilbake på onsdag for enda flere tester, for å få en 100% sikker diagnose. Får snakke med veterinær da om tiden fremover, og krysse fingrene for at pillene Nemi må gå på resten av livet (antakeligvis) ikke er for kostbare, men selvsagt skal vi få det til å fungere, så lenge pillene gir meg hunden min tilbake! :heart:

Åh, nå ble jeg glad! :D Sølve hilser og gleder seg stort over at drømmedama hans blir frisk igjen :yes:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...