Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Er det noen som har erfaring med cushings?

Var hos veterinæren med Nemi i dag, og hun fikk en sterk mistanke om at Nemi har cushings.

Blodprøve er tatt, og da ble mistanken forsterket ytterligere. Skal ta urinprøver av Nemi lørdag, søndag og mandag, og levere disse inn på mandag. I tillegg blir en blodprøve sendt til analyse for fullstendig bekreftelse.

Veterinær sa at det er gode prognoser med medisinering, og det er gode nyheter! Det som bekymrer meg, er at hun er SÅ sikker på at det er cushings, og at det ble ENDA ytterligere forsterket av blodprøven hun så på i dag. Fikk inntrykk av at det er litt vrient (eller omfattende) å stille diagnosen, og etter et raskt søk på nettet, ser det ut som om det er tre former av cushings.

Jeg blir litt nervøs for at det skal være en mer alvorlig form for cushings, hvis det går an, og at jeg står der, helt uforberedt, og må velge om jeg vil operere (lav sjanse for suksess, virket det som), eller medisinere Nemi resten av livet (virket som gode prognoser her). Jeg vil ikke at hunden skal leve på overtid for min del, jeg vil at hun skal ha det bra, og sånn det ser ut nå, så har hun ikke det. Vil selvsagt prøve medisiner, og få bekreftet diagnose, og se det an en stund framover.

Men, jeg hører gjerne på andres erfaringer, uansett hva det måtte gjelde! Det jeg tenker mest på, er at hun har endret seg mye i det siste, og blitt veldig gammel, veldig fort. Vil gjerne høre erfaringer rundt dette, om de får mer "livsgnist" når de blir medisinert.

Skrevet

Får jeg spørre hvordan cushings utarter seg på hund? Jeg mener å ha en bekjent som en gang i tiden hadde en hest som hadde det, men den slet jo virkelig.. Alternativt husker jeg feil diagnose på hesten, og at det da er godeste dr. House som har puttet ordet cushings i hodet på meg...

Skrevet

Nemi har ihvertfall begynt å drikke EKSTREMT mye i det siste. Hun har som sagt blitt veldig gammel, veldig fort, og mista gnisten, liksom. Hun har mista mye pels, er helt pelsløs enkelte steder, og hun er feit. Sånn feit som vi ikke klarer å gjøre noe med, hun har jo vært på slankekur lenge, hun har hengemage, og den er konstant "hard" og kulerund (ikke sånn typ magedreining, dog). Hun er ikke lenger gira på å være med ut, hun går ut fordi hun MÅ, og da går hun saaaakte og forsiktig, og ja, har liksom mista helt gnisten.. :hmm:

Skrevet

Utseendemessig slik du beskriver henne så ser hun ut slik min boxerhanne som fikk cushing syndrome så ut. Han fikk det fordi han gikk på kortison et par års tid. Slik fikk han forhøyet nivå av kortison i kroppen.

Hvis Nemi ikke går på kortison så ligger det noe annet bak. Svulst i hypofysen kan være en årsak. Men som du skrev så kunne det være flere årsaker til cushing.

Håper dere finner ut av det og at hennes form kan medisineres.

Skrevet

Nemi har ihvertfall begynt å drikke EKSTREMT mye i det siste. Hun har som sagt blitt veldig gammel, veldig fort, og mista gnisten, liksom. Hun har mista mye pels, er helt pelsløs enkelte steder, og hun er feit. Sånn feit som vi ikke klarer å gjøre noe med, hun har jo vært på slankekur lenge, hun har hengemage, og den er konstant "hard" og kulerund (ikke sånn typ magedreining, dog). Hun er ikke lenger gira på å være med ut, hun går ut fordi hun MÅ, og da går hun saaaakte og forsiktig, og ja, har liksom mista helt gnisten.. :hmm:

Akkurat slik ble eldstehunden min Sonny også. Dengang var hun 6 år gammel og begynte å drikke enormt og klarte heller ikke å holde på vannet så hun tisset overalt inne. Diger i buken, matt og grå i pelsen og generelt gammal.

De mistenkte cushing på hennne også, men det viste seg å være noe helt annet (de tok et røntgenbilde av magen hennes). Hun hadde en 15 cm stor svulst som hang i blæreveggen - en langsomtvoksende kreftsvulst. Hun ble lagt på operasjonsbordet med en gang og de fikk fjernet så og si alt (tumoren satt fast i blæreveggen og blæra kunne de jo ikke fjerne).

Hun ble helt frisk og døde nesten 12 år gammal av noe helt annet.

Så sjølv om symptomene sier cushing så KAN det være andre årsaker også - det var tilfeldig at de tok bilde av magen hennes og fant tumoren.

Skrevet

Nemi har nå gått på medisiner for cushings siden lørdag, fordi veterinæren hadde såpass stor mistanke om at det var det.

I tillegg fikk hun kvalmedempende medisiner på grunn av bukspyttkjertelbetennelse, og en skåne-diett som hun har gått på i helga.

Allerede virker hun faktisk bedre. Hun drikker ikke like mye, hun logrer mer, og hun virker med våken. I natt la hun seg med hodet på armen min, og til morgenen i dag så vekte hun meg ved å stelle seg over meg i senga, og bare stirre og logre. Da hun gjorde det, så oppdaget jeg jo hvor lenge det er siden hun har vært seg selv. Så jeg syns absolutt det ser lyst ut for fremtiden! Leverte urinprøver til veterinæren i dag, og hun regnet med å ha svaret på de i morgen, og at vi skulle komme tilbake på onsdag for enda flere tester, for å få en 100% sikker diagnose. Får snakke med veterinær da om tiden fremover, og krysse fingrene for at pillene Nemi må gå på resten av livet (antakeligvis) ikke er for kostbare, men selvsagt skal vi få det til å fungere, så lenge pillene gir meg hunden min tilbake! :heart:

  • Like 7
Skrevet

Nemi har nå gått på medisiner for cushings siden lørdag, fordi veterinæren hadde såpass stor mistanke om at det var det.

I tillegg fikk hun kvalmedempende medisiner på grunn av bukspyttkjertelbetennelse, og en skåne-diett som hun har gått på i helga.

Allerede virker hun faktisk bedre. Hun drikker ikke like mye, hun logrer mer, og hun virker med våken. I natt la hun seg med hodet på armen min, og til morgenen i dag så vekte hun meg ved å stelle seg over meg i senga, og bare stirre og logre. Da hun gjorde det, så oppdaget jeg jo hvor lenge det er siden hun har vært seg selv. Så jeg syns absolutt det ser lyst ut for fremtiden! Leverte urinprøver til veterinæren i dag, og hun regnet med å ha svaret på de i morgen, og at vi skulle komme tilbake på onsdag for enda flere tester, for å få en 100% sikker diagnose. Får snakke med veterinær da om tiden fremover, og krysse fingrene for at pillene Nemi må gå på resten av livet (antakeligvis) ikke er for kostbare, men selvsagt skal vi få det til å fungere, så lenge pillene gir meg hunden min tilbake! :heart:

Åh, nå ble jeg glad! :D Sølve hilser og gleder seg stort over at drømmedama hans blir frisk igjen :yes:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...