Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan sove hele natten?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Nå er det gått to uker siden jeg hentet valpen min allerede, og jeg kjenner at de nattlige dobesøkene hans begynner å tære på. Ca klokken 03:00 hver eneste natt er vi ute for å tisse. Da ligger han våken i senga si og driver med et eller annet mens han venter på at jeg skal stå opp så vi kan gå ut. Hvis jeg ikke står opp våkner jeg til en liten dam i stua neste morgen. Jeg synes det er kjempefint at han er såppas "renslig" om natten, men jeg trenger noen tips til hvordan vi muligens kan få han til å sove hele natten.

Har sett i tidligere tråder at det anbefales å ta vekk vannskålen noen timer før han legger seg, men er dette virkelig noe man gjør med en liten valp? Han blir jo sikkert tørst, tenker jeg da?

Ellers har jeg sett råd om å gi siste måltid rett før sengetid. Her gir vi siste måltid i 19-20-tiden, hadde det vært en ide å endre på? Erfaringer?

Tips mottas med takk, hilsen overtrøtt bie *gjesp*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi skjønte at Kuro fint klarte å holde seg i over 8 timer, gikk det opp for oss at det nattlige dobesøket var blitt en vane, ikke noe han trengte. Så da gjorde vi som Malamuten foreslår, vi tok en god luftetur rett før vi la oss, og overså ham fullstendig når han begynte å romstere om natten. Etter en ukes tid, uten uhell, skjønte han at vi hadde sluttet å gå ut om natten.

Men så lenge problemet er at han faktisk ikke KAN holde seg så lenge, synes jeg det er litt dårlig gjort å ikke gi ham muligheten til å tisse ute. Eventuelt kan du "pushe" denne lufteturen gradvis lenger og lenger ut på natten, slik at du tar ham ut kvart over tre, halv fire, fire, osv. Helt til du nærmer deg vanlig stå-opp-tid, og så dropper det helt. Hvis dette kan funke da, i forhold til hvor lenge han kan holde seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel ca var Kuro når han greide å holde seg så lenge, da? Melvin er ikke mer enn 10 uker, så det er nok litt i lengste laget for han å holde seg ennå tror jeg! Men leser jo om folk som aldri har trengt å stå opp med valpen sin om natten, så tenkte det var mulig ;) Men selvfølgelig, må han ut så må han ut, det er ingenting å gjøre med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har enkelt og greit gjort natten mest mulig kjedelig. Veldig enkelt siden jeg er trøtt som .... når jeg står opp med valp på natten og det har gått fort å få valpen til å sove natten igjennom. Har også tatt vekk leker og andre ting dem kan leke med ops det ahr vært utrolig ryddig da men desverre så har det vart alt for kort

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi aldri hatt problemet med at en valp må ut om natta, bortsett fra 1 natt i hele hundens liv omtrent, tror de tar et hint når de skjønner hvor grinete jeg blir av å bli vekka om natta, og jeg har heller ikke våkna opp til noen dam :)

Så om han kan kommandoen å gå å legge seg, så ville jeg brukt det, evt gjøre som en sa over her, bare pushe lufteturen lengre og lengre, og såklart gå en god og lang tur før man legger seg funker knall :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ignorerer...

De må ikke ut om natta, ikke særlig lenge i hvertfall. De få dammene som kommer er verdt å slippe å stå opp på natta i lange tider. Tørkepapir og litt edikkvann og alt er borte. De blir ikke noe senere renslige av at de ikke luftes om natta (ikke mine i hvertfall), men de lærer at natta er natta.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta tiden til hjelp. Det er ikke uvanlig at valper må ut om natta, så det får man bare tåle tenker jeg. Jeg var ute med Selma en gang om natten i lang tid.

Ja, selvfølgelig; må han ut så må han ut :) Tenkte at hvis det hadde vært noen måter å påvirke det på så er det jo verdt å prøve ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en hunderett i mine øyne at valper og hunder har tilgang til rent vann, så det rådet du beskrev der støtter ikke jeg i hvert fall.

Det er også verdt å merke seg at valper utvikler seg bittelitt ulikt, også utviklingen av både viljestyrt og ikke-viljestyrt muskulatur som er svært viktig for blærekontrollen. Dermed også forskjellig hvor lenge de faktisk klarer å holde seg.

Det virker som valpen deres har vært flink til å skjønne konseptet med husrenhet allerede, og det er jo kjempebra bare det for en valpis som du har hatt i bare to uker :)

Kos dere med valpetiden :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi måtte stå opp og lufte i ca en måned, men innen den tid var klokkeslettet endret fra 3-tiden på natta til 6-tiden på morgenen. Derfra tok det ikke lange stunden før han sov til vi våknet. Gjorde ingenting annet enn å bare ta ham med rett utafor og stå rett opp og ned til han hadde gjort fra seg, så gikk vi rett inn og jeg la meg igjen. Så lenge du klarer å holde disse nattlige tisseturene dørgende kjedelige er det ingen grunn til å la være, altså :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm.. har aldri giddet lufte valp om natten jeg, synes nattesøvn er vel verdt en dam eller to om morgenen. I tillegg har vi alltid hatt valpene i senga den første tiden, og da sover man godt og de behøver ikke tisse før på morgenen.. (men da må det tisses altså!)

Tror jeg kommer å fortsette med det opplegget, husrene blir de jo etterhvert uansett, bare man er flink til å lufte på dagtid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel ca var Kuro når han greide å holde seg så lenge, da? Melvin er ikke mer enn 10 uker, så det er nok litt i lengste laget for han å holde seg ennå tror jeg! Men leser jo om folk som aldri har trengt å stå opp med valpen sin om natten, så tenkte det var mulig ;) Men selvfølgelig, må han ut så må han ut, det er ingenting å gjøre med det.

Han var vel sånn 12-13 uker, tror jeg, da vi skjønte at han ikke EGENTLIG måtte tisse, men bare benyttet anledningen.

Jeg merket at Kuro holdt seg i det lengste fordi han skjønte at han ikke skulle tisse inne, og derfor virkelig ikke hadde lyst til det. Så derfor tok vi ham ut så lenge vi ellers risikerte en dam. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...