Gå til innhold
Hundesonen.no

Min Ico - Samojed


Puttiva
 Share

Recommended Posts

Det har nok mye med treningsmetoder. Jeg vet med meg selv at jeg er mye flinkere med godbiter og ros og lek og hele motivasjonspakka på trening enn på tur. På tur er det mer kjedelige krav, og på trening er det mer moro. Så ikke så rart han syns det er morsommere å fokusere på meg på trening enn på tur ;) Har prøvd å skjerpe meg på det, være litt morsommere, og jeg ser faktisk en del framskritt på det. Leke litt klovn :P

Men uansett - samojeden er jo en egenrådig rase som gjerne lever litt i sin egen boble. Ikke de letteste å motivere sånn sett. Men veldig gode hunder!

Takk for skryt :D

Mulig det! Snakket med noen Samojedeiere om trekking og lite fokus utendørs. Det er ganske gjennomgående at de opplevde det samme da hundene var valper og unghunder, men at de vokste det av seg etterhvert. Så det er jo lov å håpe, hehe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • Svar 128
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I dag er Ico 3 år gammel! Jeg syns kastreringschippen virker positivt på han. Det har ikke vært en vidunderkur for alle problemene, men det forventet jeg heller ikke. Men han ér lavere i str

Iiiih! Det kiler i magen min Ico er han på stubben. Er han ikke bare verdens søteste ever?!

Posted Images

Blitt en skikkelig stor og fin kjekkas :wub:

Tusen takk!

Så fin han er! Skikkelig flott kar. :)

Kan jeg spørre hvor høy han er og hvor mye han veier??

Takk for det :D

27 kg veier han, og han er - i følge mitt halvhjertede forsøk på å måle han nå - ca 59 cm høy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vi har vært hundepassere for en fantastisk mallefrøken mens eierne har vært på tur. Duverden for en morsom hund å ha i hus, og duverden for en annen mentalitet enn hva jeg er vant med. Ikke at dét var noen overraskelse, men morsomt å se det i praksis i eget hus over en lengre periode.

Ico virkelig elsker å ha andre hunder boende her. Så mye at det faktisk er litt sårt å se, for han blir så mye mer harmonisk og virker så mye mer fornøyd enn når han er alenehund. For all del, han virker stort sett veldig fornøyd med livet, men det er liksom noe med gnisten, han virker litt ekstra tilfreds når han kan dele hverdagen med en annen hund. Vi må nok få oss en hund nr 2 en gang, ja :sleep:

Men må bare dele en litt morsom bildeserie som illusterer ganske bra forskjellen på de to. En enkel sitt-og-bli-øvelse, med snøballkasting som belønning. Frøken Konsentrasjon, og Mr Not-So-Much :teehe:

ico_nina.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe herlig, og kjenner det igjen! Må bli en hund til på oss etterhvert også, men det skal jo et par andre ting på plass først.. Selvom jeg digger rasen "min", så blir nok neste hund en mer førerorientert rase :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Vi har jo slitt litt med at ico utagerer i noen passeringer. Hannhunder ofte, utagerende andre hunder, alltid. Dersom han er løs, er han snill og god, med mindre det er en kjeftende hannhund, da svarer han. Kjeftende tisper er bare deilig, og da er all oppmerksomhet god oppmerksomhet. Men altså, passeringer har vi slitt med fordi jeg syns han blokker ut hvis jeg korrigerer, og jeg finner ikke noen belønning som er god nok til at den vil prioriteres. Andre hunder er og blir det mest spennende han vet om. Så derfor meldte vi oss på nytt hundekurs i håp om å få trent litt i kontrollerte situasjoner, pluss få oss ut av den gropen jeg føler vi har satt oss fast i. Kurset startet og vi var bare 4 stykker. Superdeilig tenkte jeg, da får vi masse individuell oppfølging av kurslederen. Og det er en super kursleder, hun er kjempeflink. Men. Av de tre andre hundene som er der, så er det to tisper og en 6 mnd gammel hannhund. Og ingen kunne brydd seg mindre om Ico. Han småmurret litt mot hannvalpen noen ganger, men ikke verre enn at det funka med en "skjerp deg". Så ukene gikk, og vi fikk egentlig aldri trent på problemet vårt fordi det aldri ble trigget. Fått trent mye på mange andre ting da, men hovedproblemet vårt er fremdeles like uløst. Fram til forrige kursdag. Nest siste gangen dukker det opp en ny hund. En stor og stolt vorsteher-tispe som er kastrert. Denne syns Ico var... triggende. I mangel av et bedre ord, og utagerte mot. Ikke så ille som han kan være, men han viste den siden av seg som kurslederen sålangt aldri hadde sett noe til. Oi sa hun, og unnksyldet seg i bøttevis for at hun ikke hadde tatt problemet vårt mer seriøst tidligere. Men hun hadde jo ikke sett det, og hun innrømmet og at hun kanskje tenkte litt i sitt stille sinn at det jeg hadde prøvd å forklare, var en overdrivelse av småmurringen Ico hadde vist til valpen på kurset. Så vi snakket litt fram og tilbake. Hun tester ico, prøver å korrigere han i passeringene, og det funker knall. Passering nr to så går han helt pent og fint forbi vorsteheren. Han er fremdels litt var, og litt ekstra oppreist i kroppsholdningen, men sender samtidig dempende signaler til henne, og er egentlig ganske ålreit tross alt. Men jeg er usikker på om det vil funke på andre hanner. Og hvertfall andre utagerende hanner... Da hender det han blokker ut helt, og flere ganger jeg har prøvd å korrigere, har han gått i overslag istedenfor. Men meget mulig mine korrigeringer har vært helt feil timet, og med en dose usikkerhet fra min side. I tillegg har jeg utfordringen at jeg på dagtid går med babyen på magen eller i vogn, og da blir jeg ganske mye mer handikappet i å håndtere Ico. Kurslederen sa hun skulle prate med Vegar (Nordby) og høre om han kunne komme og bli med neste gang pga Ico, og ta med seg en av sine goldengutter for å se om vi får trigget fram noe mer der, slik at jeg kan få den hjelpen jeg faktisk var ute etter til å begynne med. Jeg har pratet en del med Vegar om dette problemet før, men det var før kursstart. Jeg håper han kan komme, og at de kan hjelpe oss. Jeg vet at alderen til Ico absolutt kan være medvirkende (2.5 år), men jeg begynner å bli rimelig lei av utageringen hans altså! Men ellers storkoser vi oss på kurs. Han er og blir en samojed, men han er morsom å jobbe med når jeg får opp motivasjonen, og jeg får hvertfall mye glede (og litt frustrasjon) ut av det. Fortsetter nok med kurs en stund til, jeg trenger den veiledningen jeg kan få kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd kindereggmetoden? De dempende signalene du så kan jo også ha vært mot deg (eller instruktøren) som hadde korrigert.

Ja, jeg har prøvd noe. Sikkert ikke nok, men. Jeg sliter med å ha gode nok forsterkere for han, til at han vil prioritere meg over den andre hunden. Ingen annen belønning er større enn å få hilse på den andre hunden, og frustrasjonen av å ikke få hilse resulterer ofte i overslag. Det er ikke realistisk at jeg kan ha med nyskåret lammekjøtt på hver eneste tur vi går.

Han slikket seg rundt munnen, og det var vel egentlig det eneste jeg så. Og da så han på den andre hunden og logret intens. Så jeg regner med det var rettet mot hunden og ikke meg/instruktøren. Han gjesper dog ofte på tur når han er ekstra ivrig og ikke går pent i bnånd, og jeg venter han ut for å få han på plass. Da kjefter han fælt (uler, sukker og offer seg), men går inn på plass og kommer med en kjempegjesp. Det slår nesten aldri feil, og der er det ingen korrigering inkludert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hatt en privattime med Vegar i dag. Fy så interessant det var! Startet med at han hadde en av sine hanngoldens som vi møtte i en "tilfeldig" passeringssituasjon. Ico utagerte selvfølgelig, og de passerte hverandre flere ganger etterhverandre, og ico ble verre og verre for hver passering. Jeg er ikke så god på å se hundespråk at jeg skjønner helt hva ico mener med alle sine brøl, men i følge vegar så var det en dæsj usikkerhet som utløser det, men mest av alt en stor porsjon eplekjekkhet at "jeg er tøffere enn deg, bare se her". Høres logisk ut for meg. Etterpå sto hundene et par-tre meter fra hverandre. Krevde ico ned i sitt, og det gikk veldig greit. Så "bytta vi hund", og V tok over Ico, mens hans hund bare lå i dekk. Så gikk han fram og tilbake noen ganger med Ico, og krevde at han gikk pent. 30 sekunder tok det, før ico gikk som et lam ved siden av. Helt sprøtt å se hvor kort tid det tok. Han skjønte tegninga til Vegar med en eneste gang. Så bytta vi hund tilbake, og V gikk til bilen med sin hund. Og det var ganske grusomt syns ico, at han skulle gå. Dette var jo hans nye kompis. Han syns Vegar var megafest, og døde faktisk litt på seg da han gikk, og ble fra seg av glede da han kom tilbake igjen. Det var kjempeinteressant syns jeg og viser tydelig at Ico trenger rammer, han trenger å vite hvor han har oss. Han så nok på V som dønn ærlig og til å stole på. Det tror jeg nok ikke han gjør med oss. Så nå skal vi virkelig starte naziregime her hjemme. Det var supermotiverende (og ganske frustrerende :P ) å se hvor ålreit Ico kan bli med en god hundetrener. Det er ikke hunden det står på, det er oss :) Han er en god hund innerst inne, og bare han kan klare å stole på at vi har kontroll i gata hans, så skal dette bli riktig så bra :) Nytt kurs starter allerede på onsdag, og planen er klar med hvordan vi skal sette kravene og ikke dulle noe. Gjennom trening skal Ico lære seg at vi har kontroll og at han ikke trenger eller får lov til å ta den styringen selv. Og nærmere juletider skal vi se om vi får tatt bronsemerket på han, det hadde vært gøy :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vegar er gull! Den ene halvtimen med han i går, og vi har kommet en hel verden lengre i treningen enn de siste 8 ukene på kurs. Testa ut metodene han viste oss i går på tur i dag. Og vi har jaggu fått en ny hund! Dette blir så bra! Endelig! :D

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker denne siden litt som en blogg jeg. Prøver å oppdatere hvertfall, det hjelper meg kanskje å bearbeide udyret litt mer, og ikke minst treningen vår. Kanskje det hjelper meg å se ting mer objektivt og? Jeg vet ikke, men vi prøver :)

Hadde første trening igjen i går. Vi var hele to stykker på kurset, så ble jo nærmest som en privattime med instruktør. Så vi får masse individuell hjelp, og det er helt supert. Vi fortsetter på arbeidet som Vegar satte oss igang med. Det innebærer krav krav krav, og ikke noe mer belønning enn et rolig "braaa", og evt litt rolig stryk og klapp. Men hovedmotivasjonen for treningen hans blir jo at han mmå fordi vi ikke gir noen andre alternativer, og til dels å unngå straff. Straffen er rykk i båndet. Denne treningen er utenfor min komfortsone. Det er hardere enn hva jeg trives med, og slett ikke gøy for noen av partene, men det er nok en nødvendig bit for å få kontroll på han i de kjipe situasjonene, som passeringer av andre hanner. Om vi ikke kan klare å kontrollere han på krav-biten i enkle situasjoner, klarer vi hvertfall ikke de kjipe situasjonene. Så her bruker vi treningen til å bygge opp et rammenettverk for Ico hvor han VET hva han skal gjøre. Ser resultater av det allerede, både i passeringer av andre hunder (utagerer mindre enn hva jeg vet han kan), og ovenfor villt. Han klarer å holde igjen lystene sine, og tripper på siden av meg istedenfor å kaste seg etter et ekorn han ser piler over veien. STOR framgang på veldig kort tid. Til tross for at jeg er litt ukomfortabel med dette. Men jeg må bare stole på Vegar, han har uendelig mye mer erfaring enn meg med hunder som Ico.

Men i alle fall. På trening i går kjørte vi samme regime, men da på de typiske lydighetsøvelsene rettet mot bronsemerke. Egentlig syns jeg Ico jobbet veldig bra, tatt i betraktning at han ikke fikk noe som helst igjen for det. Han ble smålig frustrert etterhvert, og prøvde å belønne seg selv i form av å hoppe på meg, drakamp med båndet osv, men han bikket ikke over, og det var aldri noe problem å roe han igjen, og han jobbet bra igjen etter å ha roet seg. Til å begynne med var det ikke noe problem å løse han ut i storm og jubel, men etterhvert så ble han såpass frustrert av at han ikke fikk noe, til at jeg måtte roe ned og bare si værsågod, og la han snuse i grøftekanten, drikke vann av en sølepytt og vimse litt, før det var på plass igjen. Funka greit. Men jeg kjenner at det strider ganske imot meg, det er så mye morsommere å trene hund med stor, jubel, godbiter og lek. Men det får bli senere. Nå må vi få kontroll på galskapen hans, og da må vi tydeligvis drive naziregime på han. Ondt skal ondt fordrive osv. Sukk. Jeg gleder meg til han blir en voksen og fornuftig hund som vi kan ha glede av igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan du ikke belønne ham når du trener lydighet? Det høres jo for meg ut som en sikker måte å drepe all jobbelyst på.

Helt klart, og helt enig. Men målet er ikke lydighetstreningen i seg selv. Dessverre. Den brukes bare som et verktøy mot målet, som er at vi kan få kontroll på han i situasjoner som er mye mer utfordrende. F.eks. når jeg går alene på glatte veier (når vinteren kommer) med baby i bæresele på magen, og en 30 kg hund (med skikkelig firhjulstrekk) og møter på en annen hannhund som ico vil drepe. Babyen gjør meg veldig mye mer handycapet mtp både balanse og fysisk styrke, og jeg kan ikke risikere å tryne med ungen, og heller ikke risikere å glippe taket på ico, og han går til angrep på den andre hunden. Det er,. dessverre, så mye viktigere å få kontroll i de situasjoenne enn å ha en hund som digger lydighetstrening. Så får jeg heller bruke mer tid og jobb på å bygge opp treningmotivasjonen når vi har fått kontroll på hovedproblemet. Så dessverre må jeg legge den morsomme lydighetstreningen til side for en stund, for jeg har ikke helt resurser til å kombinere begge deler for fullt. Og da må jeg prioritere den kjipe, men nødvendige treningen istedenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Jeg skjønner den delen med at du må ha kontroll særlig pga babyen osv. Men hvorfor kan du ikke også belønne det han gjør riktig? Det må da også være med på å gi deg bedre kontroll, for det øker jo sannsynligheten for at han oppfører seg bra.
Uansett syntes jeg du skal høre alle mest på magefølelsen din og mindre på hva noen sier bare fordi de er "noen" hvis du skjønner hva jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Jeg skjønner den delen med at du må ha kontroll særlig pga babyen osv. Men hvorfor kan du ikke også belønne det han gjør riktig? Det må da også være med på å gi deg bedre kontroll, for det øker jo sannsynligheten for at han oppfører seg bra.

Uansett syntes jeg du skal høre alle mest på magefølelsen din og mindre på hva noen sier bare fordi de er "noen" hvis du skjønner hva jeg mener. 

Ja, jo. Det er jo absolutt noe i det. Jeg føler jeg står veldig fast med ico nå, og er egentlig ganske rådløs. Klarer ikke å sa stole på meg selv og min dømmekraft lengre, for det har sålangt ikke funka. Han har jo bare blitt verre og verre, men det er nok en aldersmessig utvikling og. Og en god dose gener. Føler også jeg har prøvd det meste, men at dette er uten tvil det som har gitt best resultater i forhold til hverdagsproblemer våre sålangt.

Men det er forøvrig ikke helt uten belønning kurset da. Siste del så driver vi med triksemoro og der får han godbiter. Leke kan vi ikke fortiden, for han bikker bare over i stressjokking. Men vi avslutter alltid treningsøkten positivt. Jeg vet ikke om det har noe å si jeg, men det føles hvertfall litt bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det forøvrig et vanlig problem for rasen? Var en nydelig ung Samoyedgutt på et kurs jeg var på nå, men guriland for en brøler! Eieren var litt fra seg siden han akkurat hadde begynt med det (rette alderen forsåvidt) og han utagerte på nesten alle andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det forøvrig et vanlig problem for rasen? Var en nydelig ung Samoyedgutt på et kurs jeg var på nå, men guriland for en brøler! Eieren var litt fra seg siden han akkurat hadde begynt med det (rette alderen forsåvidt) og han utagerte på nesten alle andre hunder.

Har inntrykk av det, men det er ikke noe som snakkes om i miljøet. Det har blitt tatt opp som tema i rasegruppa på fb, men ble kraftig nedstemt som at rasen er ikke verre enn andre raser. Jeg vet ikke, jeg. Da jeg gjorde restarte før vi kjøpte rasen sa alle bare "fantastisk snille og tålmodige hunder som går overens med alt og alle". Og joda, og bortsett fra andre hunder av samme kjønn, så stemmer det langt på vei. Så vi var ganske uforberedt på den biten her. For det er mye samkjønnsaggresjon, hvertfall mellom hannene. Og de er gørrstygge når de først starter. Broren til Ico føyk på en annen samojed tidligere i høst, og den måtte til og med sy flere sting. Så ille er ikke Ico (enda?), men det er unektelig ganske ille.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tirsdag var det en samojed på fellestreningene vi har. Han kom seg løs og løp bort til Ozu, så jeg slapp ham. Var ikke antydning til aggresjon hos ham, han bare snuste med litt høy hale. Begge tok det helt fint, ingen stive bein eller knurring fra noen av dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...