Gå til innhold
Hundesonen.no

Den glemte kaninen


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter i buret og vet jo så vel,

at atter en dag går på ny mot en kveld.

Jeg ser ut av buret år etter år,

kun mat, stell og drikke er alt jeg får.

Den tid er forbi da barn holdt meg tett.

Det er lenge siden de gikk både lei og trett.

Jeg hørte foreldren som maste og sa:

"Du lovte å stelle dyret vi deg ga".

Allikevel sitter jeg her og sturer.

Jeg har så inderlig lyst på grønne turer.

Kjenne smaken og lukten av gress og av jord.

Men det er det slutt på nå som jeg har blitt stor.

Jeg glemmer aldri den gode tiden som var.

Da jeg lekte ute, fikk masse kos og var glad.

Med ett så var det over.

Hva er livet mitt nå, her jeg bare spiser og sover?

Jeg har sett samme landskap, hver eneste bit av den.

Studert årstider, sommer, vår, høst og vinteren.

Jeg har sett meg lei og trøtt.

Jeg vil ut av dette buret som jeg sitter i støtt.

Er dette det livet dere vil jeg skal ha?

Tror dere virkelig dette livet gjør meg glad?

Men en dag vil hjertet slutte å slå -

Taktfast som det har gjort år etter år.

Frem til da vil jeg håpe og tro og be,

om at de som hentet meg atter vil se,

hvilken fantastisk skapning jeg er i det...,

år etter år går av sted.

Anne Søfteland

Skrevet

kaniner bør ikke holdes i bur..hvertfall må de ut og løpe litt om dagene..:cry: om de brukes i hopping, blir jo saken en litt annen, for da får de ofte vært ute og trent og trimmet :( Må innrømme ramboen min får mindre oppmerksomhet og kos nå ja, men det er fordi jeg har mer og gjøre, men i det siste har jeg sjerpet meg, og bruker nå mye tid sammen med han igjenn. han liker oppmerksomhet og kos :( kaniner er koslige dyr, og fortjener ikke den behandlingen mange gir dem,slik som beskrevet i det diktet. synd at kanin og små gnagere ofte blir brukt som en test på om barna er nok ansvarsfulle til og ta hånd om et dyr..mange av dem er ikke det. Må vel nevnes at mitt første dyr var kanin, men så har jeg tatt veldig godt vare på den også! rambo betyr mye for meg! :(

Alle kaninene jeg har hatt har hatt utendørs innhegninger på minst 2x3 meter. Da har jeg også hatt en solid og isolert kassebur der inne. de står ute hele året, selv om jeg tok rambo inn i vinter på grunn av helsen hans.

Skrevet

Jeg tror det er veldig mange barn som får dyr fordi de maser så sykt mye, og etter en måned eller to er de lei!

Det er jo verre enn fengsel om kanien må sitte i det samme buret dag ut og dag inn.

Kaninen min er i bur om nettene, men jeg går tur med han hver dag, og jeg tar han med inn hver dag etter skolen :mrgreen: Han ar også en stor innhegning som har er ute i når været tillater det :wink:

Skrevet

hadde kanin jeg...

men gav han heller bort da jeg ikke fikk tid til han.. syntes han fortjente mange ganger bedre enn hva jeg kunne tilby han...

nå bor han hos en kaningal jente nede i gata, som forguder jorda de går på.. og som er aktiv innen hopping og sånn :cry: gjort en god gjerning der ja :(

Skrevet
hadde kanin jeg...

men gav han heller bort da jeg ikke fikk tid til han.. syntes han fortjente mange ganger bedre enn hva jeg kunne tilby han...

nå bor han hos en kaningal jente nede i gata, som forguder jorda de går på.. og som er aktiv innen hopping og sånn :P gjort en god gjerning der ja :P

Det syns jeg var veldig bra gjort av deg, siden du ikke hadde tid til den lenger :D Mange er så egoister at de ikke vil gi fra seg kaninen selv om den har det helt ******! :evil: Når Ranhja hadde kaninunger beholdt vi to stykker. Når kaninungene var ca 6 mnd gamle begynte søsteren til den ene kaninungen å "jage" den andre kaninungen, bite henne osv.. Da lagde vi et nytt bur til den ene kaninungen, men jeg hadde ikke tid til å rengjøre 4 store kaninbur, så jeg gav bort den ene ungen til en barnehage med gård :mrgreen: Jeg vet at hun har det kjempebra nå, mye bedre enn det jeg kunne tilby henne den gangen med 3 andre kaniner å ta seg av (selv om jeg gjerne skulle hatt henne nå :lol: ). På gården ville hun bo i en stor binge hvor hun sammen med mange andre kaniner fikk boltre seg i masse høy, og få oppmerksomhet hele tiden av barna der :P

Skrevet

blei litt trist av det diktet der jeg, jeg hadde lite tid til kaninen min for en stund siden og endte med å gi han bort :lol: Nå sjekker jeg finn.no ukentlig bare sånn i tilfelle de som fikk han ikke vil han lenger, finner jeg han(tvilsomt) kommer jeg garantert til å ta han tilbake.. Mistet jo han og katten min rett etter så jeg savner en liten dott... :D

Skrevet

Jeg synes diktet er trist :lol:

Marsvinet vårt, det er egentlig broren min sitt, han bryr seg aldri om henne lengere. Han gir henne aldri mat og vann, vasker aldri buret hennes og har henne aldri ute av buret. Det er jeg som må ta meg av henne. Syns så synn i henne :D

Skrevet

Så trist dikt , men det forteller sanheten om alt for mange kaniner her i landet :P Selv om kaniner er små fortjener de like mye oppmerksomhet som f.eks hunder. folk tenker nesten ikke over hva de innebærer å ha en kanin før de kjøper seg en :lol:

Lar selv kaninene mine komme ut minst 1 time til dagen i garde + tur for de kaninene som liker det :D

  • 5 weeks later...
Skrevet

trist dikt har hørt det før..kaninene mine har luksus om sommeren de løper ute hele tiden spiser gress løper og sover ute meen om vinteren løper de ikke så ofte ute men det er fordi at nor de e ute om vinteren stikker de bare av og det har de gjordt i mange år nå så eg er lei av det...skjønner dere?

Guest Hyper_Bærta
Skrevet

S trist dikt =(

Har selv ikke en kaning, da. Men jeg sknønner pointet uansett. Huff, stakkars dyr som får gjenomgå slike ting=(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...