Gå til innhold
Hundesonen.no

Den glemte kaninen


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter i buret og vet jo så vel,

at atter en dag går på ny mot en kveld.

Jeg ser ut av buret år etter år,

kun mat, stell og drikke er alt jeg får.

Den tid er forbi da barn holdt meg tett.

Det er lenge siden de gikk både lei og trett.

Jeg hørte foreldren som maste og sa:

"Du lovte å stelle dyret vi deg ga".

Allikevel sitter jeg her og sturer.

Jeg har så inderlig lyst på grønne turer.

Kjenne smaken og lukten av gress og av jord.

Men det er det slutt på nå som jeg har blitt stor.

Jeg glemmer aldri den gode tiden som var.

Da jeg lekte ute, fikk masse kos og var glad.

Med ett så var det over.

Hva er livet mitt nå, her jeg bare spiser og sover?

Jeg har sett samme landskap, hver eneste bit av den.

Studert årstider, sommer, vår, høst og vinteren.

Jeg har sett meg lei og trøtt.

Jeg vil ut av dette buret som jeg sitter i støtt.

Er dette det livet dere vil jeg skal ha?

Tror dere virkelig dette livet gjør meg glad?

Men en dag vil hjertet slutte å slå -

Taktfast som det har gjort år etter år.

Frem til da vil jeg håpe og tro og be,

om at de som hentet meg atter vil se,

hvilken fantastisk skapning jeg er i det...,

år etter år går av sted.

Anne Søfteland

Skrevet

kaniner bør ikke holdes i bur..hvertfall må de ut og løpe litt om dagene..:cry: om de brukes i hopping, blir jo saken en litt annen, for da får de ofte vært ute og trent og trimmet :( Må innrømme ramboen min får mindre oppmerksomhet og kos nå ja, men det er fordi jeg har mer og gjøre, men i det siste har jeg sjerpet meg, og bruker nå mye tid sammen med han igjenn. han liker oppmerksomhet og kos :( kaniner er koslige dyr, og fortjener ikke den behandlingen mange gir dem,slik som beskrevet i det diktet. synd at kanin og små gnagere ofte blir brukt som en test på om barna er nok ansvarsfulle til og ta hånd om et dyr..mange av dem er ikke det. Må vel nevnes at mitt første dyr var kanin, men så har jeg tatt veldig godt vare på den også! rambo betyr mye for meg! :(

Alle kaninene jeg har hatt har hatt utendørs innhegninger på minst 2x3 meter. Da har jeg også hatt en solid og isolert kassebur der inne. de står ute hele året, selv om jeg tok rambo inn i vinter på grunn av helsen hans.

Skrevet

Jeg tror det er veldig mange barn som får dyr fordi de maser så sykt mye, og etter en måned eller to er de lei!

Det er jo verre enn fengsel om kanien må sitte i det samme buret dag ut og dag inn.

Kaninen min er i bur om nettene, men jeg går tur med han hver dag, og jeg tar han med inn hver dag etter skolen :mrgreen: Han ar også en stor innhegning som har er ute i når været tillater det :wink:

Skrevet

hadde kanin jeg...

men gav han heller bort da jeg ikke fikk tid til han.. syntes han fortjente mange ganger bedre enn hva jeg kunne tilby han...

nå bor han hos en kaningal jente nede i gata, som forguder jorda de går på.. og som er aktiv innen hopping og sånn :cry: gjort en god gjerning der ja :(

Skrevet
hadde kanin jeg...

men gav han heller bort da jeg ikke fikk tid til han.. syntes han fortjente mange ganger bedre enn hva jeg kunne tilby han...

nå bor han hos en kaningal jente nede i gata, som forguder jorda de går på.. og som er aktiv innen hopping og sånn :P gjort en god gjerning der ja :P

Det syns jeg var veldig bra gjort av deg, siden du ikke hadde tid til den lenger :D Mange er så egoister at de ikke vil gi fra seg kaninen selv om den har det helt ******! :evil: Når Ranhja hadde kaninunger beholdt vi to stykker. Når kaninungene var ca 6 mnd gamle begynte søsteren til den ene kaninungen å "jage" den andre kaninungen, bite henne osv.. Da lagde vi et nytt bur til den ene kaninungen, men jeg hadde ikke tid til å rengjøre 4 store kaninbur, så jeg gav bort den ene ungen til en barnehage med gård :mrgreen: Jeg vet at hun har det kjempebra nå, mye bedre enn det jeg kunne tilby henne den gangen med 3 andre kaniner å ta seg av (selv om jeg gjerne skulle hatt henne nå :lol: ). På gården ville hun bo i en stor binge hvor hun sammen med mange andre kaniner fikk boltre seg i masse høy, og få oppmerksomhet hele tiden av barna der :P

Skrevet

blei litt trist av det diktet der jeg, jeg hadde lite tid til kaninen min for en stund siden og endte med å gi han bort :lol: Nå sjekker jeg finn.no ukentlig bare sånn i tilfelle de som fikk han ikke vil han lenger, finner jeg han(tvilsomt) kommer jeg garantert til å ta han tilbake.. Mistet jo han og katten min rett etter så jeg savner en liten dott... :D

Skrevet

Jeg synes diktet er trist :lol:

Marsvinet vårt, det er egentlig broren min sitt, han bryr seg aldri om henne lengere. Han gir henne aldri mat og vann, vasker aldri buret hennes og har henne aldri ute av buret. Det er jeg som må ta meg av henne. Syns så synn i henne :D

Skrevet

Så trist dikt , men det forteller sanheten om alt for mange kaniner her i landet :P Selv om kaniner er små fortjener de like mye oppmerksomhet som f.eks hunder. folk tenker nesten ikke over hva de innebærer å ha en kanin før de kjøper seg en :lol:

Lar selv kaninene mine komme ut minst 1 time til dagen i garde + tur for de kaninene som liker det :D

  • 5 weeks later...
Skrevet

trist dikt har hørt det før..kaninene mine har luksus om sommeren de løper ute hele tiden spiser gress løper og sover ute meen om vinteren løper de ikke så ofte ute men det er fordi at nor de e ute om vinteren stikker de bare av og det har de gjordt i mange år nå så eg er lei av det...skjønner dere?

Guest Hyper_Bærta
Skrevet

S trist dikt =(

Har selv ikke en kaning, da. Men jeg sknønner pointet uansett. Huff, stakkars dyr som får gjenomgå slike ting=(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...