Gå til innhold
Hundesonen.no

Den glemte kaninen


Benedicte

Recommended Posts

Jeg sitter i buret og vet jo så vel,

at atter en dag går på ny mot en kveld.

Jeg ser ut av buret år etter år,

kun mat, stell og drikke er alt jeg får.

Den tid er forbi da barn holdt meg tett.

Det er lenge siden de gikk både lei og trett.

Jeg hørte foreldren som maste og sa:

"Du lovte å stelle dyret vi deg ga".

Allikevel sitter jeg her og sturer.

Jeg har så inderlig lyst på grønne turer.

Kjenne smaken og lukten av gress og av jord.

Men det er det slutt på nå som jeg har blitt stor.

Jeg glemmer aldri den gode tiden som var.

Da jeg lekte ute, fikk masse kos og var glad.

Med ett så var det over.

Hva er livet mitt nå, her jeg bare spiser og sover?

Jeg har sett samme landskap, hver eneste bit av den.

Studert årstider, sommer, vår, høst og vinteren.

Jeg har sett meg lei og trøtt.

Jeg vil ut av dette buret som jeg sitter i støtt.

Er dette det livet dere vil jeg skal ha?

Tror dere virkelig dette livet gjør meg glad?

Men en dag vil hjertet slutte å slå -

Taktfast som det har gjort år etter år.

Frem til da vil jeg håpe og tro og be,

om at de som hentet meg atter vil se,

hvilken fantastisk skapning jeg er i det...,

år etter år går av sted.

Anne Søfteland

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kaniner bør ikke holdes i bur..hvertfall må de ut og løpe litt om dagene..:cry: om de brukes i hopping, blir jo saken en litt annen, for da får de ofte vært ute og trent og trimmet :( Må innrømme ramboen min får mindre oppmerksomhet og kos nå ja, men det er fordi jeg har mer og gjøre, men i det siste har jeg sjerpet meg, og bruker nå mye tid sammen med han igjenn. han liker oppmerksomhet og kos :( kaniner er koslige dyr, og fortjener ikke den behandlingen mange gir dem,slik som beskrevet i det diktet. synd at kanin og små gnagere ofte blir brukt som en test på om barna er nok ansvarsfulle til og ta hånd om et dyr..mange av dem er ikke det. Må vel nevnes at mitt første dyr var kanin, men så har jeg tatt veldig godt vare på den også! rambo betyr mye for meg! :(

Alle kaninene jeg har hatt har hatt utendørs innhegninger på minst 2x3 meter. Da har jeg også hatt en solid og isolert kassebur der inne. de står ute hele året, selv om jeg tok rambo inn i vinter på grunn av helsen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er veldig mange barn som får dyr fordi de maser så sykt mye, og etter en måned eller to er de lei!

Det er jo verre enn fengsel om kanien må sitte i det samme buret dag ut og dag inn.

Kaninen min er i bur om nettene, men jeg går tur med han hver dag, og jeg tar han med inn hver dag etter skolen :mrgreen: Han ar også en stor innhegning som har er ute i når været tillater det :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde kanin jeg...

men gav han heller bort da jeg ikke fikk tid til han.. syntes han fortjente mange ganger bedre enn hva jeg kunne tilby han...

nå bor han hos en kaningal jente nede i gata, som forguder jorda de går på.. og som er aktiv innen hopping og sånn :cry: gjort en god gjerning der ja :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde kanin jeg...

men gav han heller bort da jeg ikke fikk tid til han.. syntes han fortjente mange ganger bedre enn hva jeg kunne tilby han...

nå bor han hos en kaningal jente nede i gata, som forguder jorda de går på.. og som er aktiv innen hopping og sånn :P gjort en god gjerning der ja :P

Det syns jeg var veldig bra gjort av deg, siden du ikke hadde tid til den lenger :D Mange er så egoister at de ikke vil gi fra seg kaninen selv om den har det helt ******! :evil: Når Ranhja hadde kaninunger beholdt vi to stykker. Når kaninungene var ca 6 mnd gamle begynte søsteren til den ene kaninungen å "jage" den andre kaninungen, bite henne osv.. Da lagde vi et nytt bur til den ene kaninungen, men jeg hadde ikke tid til å rengjøre 4 store kaninbur, så jeg gav bort den ene ungen til en barnehage med gård :mrgreen: Jeg vet at hun har det kjempebra nå, mye bedre enn det jeg kunne tilby henne den gangen med 3 andre kaniner å ta seg av (selv om jeg gjerne skulle hatt henne nå :lol: ). På gården ville hun bo i en stor binge hvor hun sammen med mange andre kaniner fikk boltre seg i masse høy, og få oppmerksomhet hele tiden av barna der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

blei litt trist av det diktet der jeg, jeg hadde lite tid til kaninen min for en stund siden og endte med å gi han bort :lol: Nå sjekker jeg finn.no ukentlig bare sånn i tilfelle de som fikk han ikke vil han lenger, finner jeg han(tvilsomt) kommer jeg garantert til å ta han tilbake.. Mistet jo han og katten min rett etter så jeg savner en liten dott... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist dikt , men det forteller sanheten om alt for mange kaniner her i landet :P Selv om kaniner er små fortjener de like mye oppmerksomhet som f.eks hunder. folk tenker nesten ikke over hva de innebærer å ha en kanin før de kjøper seg en :lol:

Lar selv kaninene mine komme ut minst 1 time til dagen i garde + tur for de kaninene som liker det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

trist dikt har hørt det før..kaninene mine har luksus om sommeren de løper ute hele tiden spiser gress løper og sover ute meen om vinteren løper de ikke så ofte ute men det er fordi at nor de e ute om vinteren stikker de bare av og det har de gjordt i mange år nå så eg er lei av det...skjønner dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...