Gå til innhold
Hundesonen.no

Den glemte kaninen


Benedicte

Recommended Posts

Jeg sitter i buret og vet jo så vel,

at atter en dag går på ny mot en kveld.

Jeg ser ut av buret år etter år,

kun mat, stell og drikke er alt jeg får.

Den tid er forbi da barn holdt meg tett.

Det er lenge siden de gikk både lei og trett.

Jeg hørte foreldren som maste og sa:

"Du lovte å stelle dyret vi deg ga".

Allikevel sitter jeg her og sturer.

Jeg har så inderlig lyst på grønne turer.

Kjenne smaken og lukten av gress og av jord.

Men det er det slutt på nå som jeg har blitt stor.

Jeg glemmer aldri den gode tiden som var.

Da jeg lekte ute, fikk masse kos og var glad.

Med ett så var det over.

Hva er livet mitt nå, her jeg bare spiser og sover?

Jeg har sett samme landskap, hver eneste bit av den.

Studert årstider, sommer, vår, høst og vinteren.

Jeg har sett meg lei og trøtt.

Jeg vil ut av dette buret som jeg sitter i støtt.

Er dette det livet dere vil jeg skal ha?

Tror dere virkelig dette livet gjør meg glad?

Men en dag vil hjertet slutte å slå -

Taktfast som det har gjort år etter år.

Frem til da vil jeg håpe og tro og be,

om at de som hentet meg atter vil se,

hvilken fantastisk skapning jeg er i det...,

år etter år går av sted.

Anne Søfteland

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kaniner bør ikke holdes i bur..hvertfall må de ut og løpe litt om dagene..:cry: om de brukes i hopping, blir jo saken en litt annen, for da får de ofte vært ute og trent og trimmet :( Må innrømme ramboen min får mindre oppmerksomhet og kos nå ja, men det er fordi jeg har mer og gjøre, men i det siste har jeg sjerpet meg, og bruker nå mye tid sammen med han igjenn. han liker oppmerksomhet og kos :( kaniner er koslige dyr, og fortjener ikke den behandlingen mange gir dem,slik som beskrevet i det diktet. synd at kanin og små gnagere ofte blir brukt som en test på om barna er nok ansvarsfulle til og ta hånd om et dyr..mange av dem er ikke det. Må vel nevnes at mitt første dyr var kanin, men så har jeg tatt veldig godt vare på den også! rambo betyr mye for meg! :(

Alle kaninene jeg har hatt har hatt utendørs innhegninger på minst 2x3 meter. Da har jeg også hatt en solid og isolert kassebur der inne. de står ute hele året, selv om jeg tok rambo inn i vinter på grunn av helsen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er veldig mange barn som får dyr fordi de maser så sykt mye, og etter en måned eller to er de lei!

Det er jo verre enn fengsel om kanien må sitte i det samme buret dag ut og dag inn.

Kaninen min er i bur om nettene, men jeg går tur med han hver dag, og jeg tar han med inn hver dag etter skolen :mrgreen: Han ar også en stor innhegning som har er ute i når været tillater det :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde kanin jeg...

men gav han heller bort da jeg ikke fikk tid til han.. syntes han fortjente mange ganger bedre enn hva jeg kunne tilby han...

nå bor han hos en kaningal jente nede i gata, som forguder jorda de går på.. og som er aktiv innen hopping og sånn :cry: gjort en god gjerning der ja :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde kanin jeg...

men gav han heller bort da jeg ikke fikk tid til han.. syntes han fortjente mange ganger bedre enn hva jeg kunne tilby han...

nå bor han hos en kaningal jente nede i gata, som forguder jorda de går på.. og som er aktiv innen hopping og sånn :P gjort en god gjerning der ja :P

Det syns jeg var veldig bra gjort av deg, siden du ikke hadde tid til den lenger :D Mange er så egoister at de ikke vil gi fra seg kaninen selv om den har det helt ******! :evil: Når Ranhja hadde kaninunger beholdt vi to stykker. Når kaninungene var ca 6 mnd gamle begynte søsteren til den ene kaninungen å "jage" den andre kaninungen, bite henne osv.. Da lagde vi et nytt bur til den ene kaninungen, men jeg hadde ikke tid til å rengjøre 4 store kaninbur, så jeg gav bort den ene ungen til en barnehage med gård :mrgreen: Jeg vet at hun har det kjempebra nå, mye bedre enn det jeg kunne tilby henne den gangen med 3 andre kaniner å ta seg av (selv om jeg gjerne skulle hatt henne nå :lol: ). På gården ville hun bo i en stor binge hvor hun sammen med mange andre kaniner fikk boltre seg i masse høy, og få oppmerksomhet hele tiden av barna der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

blei litt trist av det diktet der jeg, jeg hadde lite tid til kaninen min for en stund siden og endte med å gi han bort :lol: Nå sjekker jeg finn.no ukentlig bare sånn i tilfelle de som fikk han ikke vil han lenger, finner jeg han(tvilsomt) kommer jeg garantert til å ta han tilbake.. Mistet jo han og katten min rett etter så jeg savner en liten dott... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist dikt , men det forteller sanheten om alt for mange kaniner her i landet :P Selv om kaniner er små fortjener de like mye oppmerksomhet som f.eks hunder. folk tenker nesten ikke over hva de innebærer å ha en kanin før de kjøper seg en :lol:

Lar selv kaninene mine komme ut minst 1 time til dagen i garde + tur for de kaninene som liker det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

trist dikt har hørt det før..kaninene mine har luksus om sommeren de løper ute hele tiden spiser gress løper og sover ute meen om vinteren løper de ikke så ofte ute men det er fordi at nor de e ute om vinteren stikker de bare av og det har de gjordt i mange år nå så eg er lei av det...skjønner dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...