Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har gått noen runder på om dette er et problem, eller om det er helt greit. Jeg har ikke kommet til noen konklusjon og spør derfor sonenorakelet om råd.

Kua er jo en dp på 18 mnd, eller som jeg pleier å si, en duracellkanin med dynamo. Kua er høyt og lav hele tiden og jeg kan ikke tro at det å ha et så høyt stressnivå kan være noe særlig.

Kan jo begynne med vanlige situasjoner hvor Kua bokstaveligtalt letter.

Mat- om Kua tror at det er snakk om mat eller at det er mattid så er det et skikkelig rabalder, hun spinner på gulvet, gjør piruetter og hopper opp og ned helt til maten er klar. Det er så og si umulig å nå inn.

Tur- Kua elsker å gå tur og oppfører seg likt som ved mat. Hopp og sprett og tjohei, det er et ******* å ta på bånd for ro i stumpen er ikke eksisterende, når båndet er på så hopper hun ved døra til vi går ut. Hun stresser hit og dit hele turen og er like "glad" for å komme hjem og hopper på døra til den åpnes.

Ut og inn av bil er like ille og generelt stresser hun mye.

Hun får to til tre sykkelturer i uka samt gode turer hver dag pluss mentaltrening, men jeg har sett kus ordentlig sliten maks tre ganger. Jeg har prøvd perioder med mindre aktivitet og perioder med mer, ingen forskjell.

Kua sover godt på natta.

What to do?

Hun får ikke lov å klikke sånn, men det er umulig å nå inn.

Skrevet

Det er nok mange ting som spiller inn her.

Først og fremst må du nok akseptere at både rasen og individet har utrolig mye mer energi enn du er vant til av dine andre raser. Odin (ikke dp, men pinscherrase og relativt nær slekt) er 6 år og spinner fortsatt til døra om morningen, ut i hagen om kvelden, 5 runder etter tur og et par saltoer når det er middag. De fleste dp-er jeg kjenner er rimelig energiske.

I tillegg har alderen selvfølgelig mye å si. I den grad hun vil roe seg "av seg selv", så kan hun fort bli tre år før det skjer.

Noen hunder må læres å slappe av. Det krever uante mengder tålmodighet, men med Odin har vi ihvertfall kommet et stykke med å opptre fullstendig rolig selv, slappe av, trekke pusten dypt, og vente ham ut. Ingenting skjer før han er rolig. Ikke mat, ikke ut av bilen, ikke gjennom døra, og sånn går no dagan... (vi har stoppet nå, nå får han være som han er).

Jeg ville ha trent masse kontakt og ro, og venta på at alderen skal gjøre sitt.

Skrevet

For MEG er det ikke noe stort problem, egentlig er hun veldig søt der hun spinner runt i sin glede over mat. Jeg tenker mer på henne, det må jo være slitsomt?

Skrevet

Du sier hun sover godt, og kjenner jeg henne rett ligger hun gjerne og slumrer under pleddet/dyna hjemme når det ikke skjer noe? Så lenge hun ikke er konstant stresset og er i stand til å slappe av når det ikke skjer noe, så ville jeg ikke vært så bekymret. Du får evt. ta en titt på pinscherforumet og be andre dp-eiere om sammenligning, men jeg tror ikke hun er mye mer energisk enn en gjennomsnittlig dp unghund. I øvre sjiktet kanskje, men ikke veldig.

Skrevet

Jeg har jo rake motsettningen, granden som alltid sover haha.

Kua slapper bare av om jeg gjør det, styrer jeg med noe så er hun med, men slappe av kan hun hvertfall

Skrevet

Om det er bra for henne eller ikke, er veldig individavhengig osv. men det skal sies at ingen av mine stresshunder hadde det bra me seg selv. At de er ivrig er noe annet ;)

Men hvis du vil gjøre noe med det, så ble løsningen her i huset at ingenting skjedde før ting hadde roet seg. Ikke mat før man satt på rompa si, samme med ut av døra. Ut av bil, ja da måtte man vente i buret til man fikk klarsignal osv. Går man rundt feks på kjøkkenet og hunden titler rett bak rumpa, krev at hun skal være på andre sida av feks en dørstokk slik at eneste muligheten hun har er å stå, sitte eller ligge rolig og se på..

Skrevet

Kua slapper bare av om jeg gjør det, styrer jeg med noe så er hun med, men slappe av kan hun hvertfall

Kua er jo veldig opptatt av (og knyttet til) deg, stemmer ikke det? Så...som hund, så eier... bokstavelig talt? :innocent::P

Men altså, hvis det ikke er noe problem for helsa, deg eller inventaret, så tror jeg kua fint tåler å ha ett par stressopp-er ved de situasjonene du beskriver i innlegget. Hun lider nok neppe under slikt positivt stress, men har du lyst så kan du jo legge en hel haug trening i riktig oppførsel ved de situasjonene.. men da må du nok legge en god del tid og krefter i det sammen med en diger posjon konsekvent konsekvens for å endre på det.

Tilført: Jeg glemte å si at på sånne hakk-i-hæl-hunder så er det bra å jobbe med selvstendighet, mestring og selvtillit for å klippe av det at de følger deg i alt og ett. Det kan også være med og bidra til at hunden selv kan legge seg ned og roe egget mens du er f eks aktiv inne.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...