Gå til innhold
Hundesonen.no

Få ned stressnivå hos hund?


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg har gått noen runder på om dette er et problem, eller om det er helt greit. Jeg har ikke kommet til noen konklusjon og spør derfor sonenorakelet om råd.

Kua er jo en dp på 18 mnd, eller som jeg pleier å si, en duracellkanin med dynamo. Kua er høyt og lav hele tiden og jeg kan ikke tro at det å ha et så høyt stressnivå kan være noe særlig.

Kan jo begynne med vanlige situasjoner hvor Kua bokstaveligtalt letter.

Mat- om Kua tror at det er snakk om mat eller at det er mattid så er det et skikkelig rabalder, hun spinner på gulvet, gjør piruetter og hopper opp og ned helt til maten er klar. Det er så og si umulig å nå inn.

Tur- Kua elsker å gå tur og oppfører seg likt som ved mat. Hopp og sprett og tjohei, det er et ******* å ta på bånd for ro i stumpen er ikke eksisterende, når båndet er på så hopper hun ved døra til vi går ut. Hun stresser hit og dit hele turen og er like "glad" for å komme hjem og hopper på døra til den åpnes.

Ut og inn av bil er like ille og generelt stresser hun mye.

Hun får to til tre sykkelturer i uka samt gode turer hver dag pluss mentaltrening, men jeg har sett kus ordentlig sliten maks tre ganger. Jeg har prøvd perioder med mindre aktivitet og perioder med mer, ingen forskjell.

Kua sover godt på natta.

What to do?

Hun får ikke lov å klikke sånn, men det er umulig å nå inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange ting som spiller inn her.

Først og fremst må du nok akseptere at både rasen og individet har utrolig mye mer energi enn du er vant til av dine andre raser. Odin (ikke dp, men pinscherrase og relativt nær slekt) er 6 år og spinner fortsatt til døra om morningen, ut i hagen om kvelden, 5 runder etter tur og et par saltoer når det er middag. De fleste dp-er jeg kjenner er rimelig energiske.

I tillegg har alderen selvfølgelig mye å si. I den grad hun vil roe seg "av seg selv", så kan hun fort bli tre år før det skjer.

Noen hunder må læres å slappe av. Det krever uante mengder tålmodighet, men med Odin har vi ihvertfall kommet et stykke med å opptre fullstendig rolig selv, slappe av, trekke pusten dypt, og vente ham ut. Ingenting skjer før han er rolig. Ikke mat, ikke ut av bilen, ikke gjennom døra, og sånn går no dagan... (vi har stoppet nå, nå får han være som han er).

Jeg ville ha trent masse kontakt og ro, og venta på at alderen skal gjøre sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier hun sover godt, og kjenner jeg henne rett ligger hun gjerne og slumrer under pleddet/dyna hjemme når det ikke skjer noe? Så lenge hun ikke er konstant stresset og er i stand til å slappe av når det ikke skjer noe, så ville jeg ikke vært så bekymret. Du får evt. ta en titt på pinscherforumet og be andre dp-eiere om sammenligning, men jeg tror ikke hun er mye mer energisk enn en gjennomsnittlig dp unghund. I øvre sjiktet kanskje, men ikke veldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er bra for henne eller ikke, er veldig individavhengig osv. men det skal sies at ingen av mine stresshunder hadde det bra me seg selv. At de er ivrig er noe annet ;)

Men hvis du vil gjøre noe med det, så ble løsningen her i huset at ingenting skjedde før ting hadde roet seg. Ikke mat før man satt på rompa si, samme med ut av døra. Ut av bil, ja da måtte man vente i buret til man fikk klarsignal osv. Går man rundt feks på kjøkkenet og hunden titler rett bak rumpa, krev at hun skal være på andre sida av feks en dørstokk slik at eneste muligheten hun har er å stå, sitte eller ligge rolig og se på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kua slapper bare av om jeg gjør det, styrer jeg med noe så er hun med, men slappe av kan hun hvertfall

Kua er jo veldig opptatt av (og knyttet til) deg, stemmer ikke det? Så...som hund, så eier... bokstavelig talt? :innocent::P

Men altså, hvis det ikke er noe problem for helsa, deg eller inventaret, så tror jeg kua fint tåler å ha ett par stressopp-er ved de situasjonene du beskriver i innlegget. Hun lider nok neppe under slikt positivt stress, men har du lyst så kan du jo legge en hel haug trening i riktig oppførsel ved de situasjonene.. men da må du nok legge en god del tid og krefter i det sammen med en diger posjon konsekvent konsekvens for å endre på det.

Tilført: Jeg glemte å si at på sånne hakk-i-hæl-hunder så er det bra å jobbe med selvstendighet, mestring og selvtillit for å klippe av det at de følger deg i alt og ett. Det kan også være med og bidra til at hunden selv kan legge seg ned og roe egget mens du er f eks aktiv inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...