Gå til innhold
Hundesonen.no

Få ned stressnivå hos hund?


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg har gått noen runder på om dette er et problem, eller om det er helt greit. Jeg har ikke kommet til noen konklusjon og spør derfor sonenorakelet om råd.

Kua er jo en dp på 18 mnd, eller som jeg pleier å si, en duracellkanin med dynamo. Kua er høyt og lav hele tiden og jeg kan ikke tro at det å ha et så høyt stressnivå kan være noe særlig.

Kan jo begynne med vanlige situasjoner hvor Kua bokstaveligtalt letter.

Mat- om Kua tror at det er snakk om mat eller at det er mattid så er det et skikkelig rabalder, hun spinner på gulvet, gjør piruetter og hopper opp og ned helt til maten er klar. Det er så og si umulig å nå inn.

Tur- Kua elsker å gå tur og oppfører seg likt som ved mat. Hopp og sprett og tjohei, det er et ******* å ta på bånd for ro i stumpen er ikke eksisterende, når båndet er på så hopper hun ved døra til vi går ut. Hun stresser hit og dit hele turen og er like "glad" for å komme hjem og hopper på døra til den åpnes.

Ut og inn av bil er like ille og generelt stresser hun mye.

Hun får to til tre sykkelturer i uka samt gode turer hver dag pluss mentaltrening, men jeg har sett kus ordentlig sliten maks tre ganger. Jeg har prøvd perioder med mindre aktivitet og perioder med mer, ingen forskjell.

Kua sover godt på natta.

What to do?

Hun får ikke lov å klikke sånn, men det er umulig å nå inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange ting som spiller inn her.

Først og fremst må du nok akseptere at både rasen og individet har utrolig mye mer energi enn du er vant til av dine andre raser. Odin (ikke dp, men pinscherrase og relativt nær slekt) er 6 år og spinner fortsatt til døra om morningen, ut i hagen om kvelden, 5 runder etter tur og et par saltoer når det er middag. De fleste dp-er jeg kjenner er rimelig energiske.

I tillegg har alderen selvfølgelig mye å si. I den grad hun vil roe seg "av seg selv", så kan hun fort bli tre år før det skjer.

Noen hunder må læres å slappe av. Det krever uante mengder tålmodighet, men med Odin har vi ihvertfall kommet et stykke med å opptre fullstendig rolig selv, slappe av, trekke pusten dypt, og vente ham ut. Ingenting skjer før han er rolig. Ikke mat, ikke ut av bilen, ikke gjennom døra, og sånn går no dagan... (vi har stoppet nå, nå får han være som han er).

Jeg ville ha trent masse kontakt og ro, og venta på at alderen skal gjøre sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier hun sover godt, og kjenner jeg henne rett ligger hun gjerne og slumrer under pleddet/dyna hjemme når det ikke skjer noe? Så lenge hun ikke er konstant stresset og er i stand til å slappe av når det ikke skjer noe, så ville jeg ikke vært så bekymret. Du får evt. ta en titt på pinscherforumet og be andre dp-eiere om sammenligning, men jeg tror ikke hun er mye mer energisk enn en gjennomsnittlig dp unghund. I øvre sjiktet kanskje, men ikke veldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er bra for henne eller ikke, er veldig individavhengig osv. men det skal sies at ingen av mine stresshunder hadde det bra me seg selv. At de er ivrig er noe annet ;)

Men hvis du vil gjøre noe med det, så ble løsningen her i huset at ingenting skjedde før ting hadde roet seg. Ikke mat før man satt på rompa si, samme med ut av døra. Ut av bil, ja da måtte man vente i buret til man fikk klarsignal osv. Går man rundt feks på kjøkkenet og hunden titler rett bak rumpa, krev at hun skal være på andre sida av feks en dørstokk slik at eneste muligheten hun har er å stå, sitte eller ligge rolig og se på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kua slapper bare av om jeg gjør det, styrer jeg med noe så er hun med, men slappe av kan hun hvertfall

Kua er jo veldig opptatt av (og knyttet til) deg, stemmer ikke det? Så...som hund, så eier... bokstavelig talt? :innocent::P

Men altså, hvis det ikke er noe problem for helsa, deg eller inventaret, så tror jeg kua fint tåler å ha ett par stressopp-er ved de situasjonene du beskriver i innlegget. Hun lider nok neppe under slikt positivt stress, men har du lyst så kan du jo legge en hel haug trening i riktig oppførsel ved de situasjonene.. men da må du nok legge en god del tid og krefter i det sammen med en diger posjon konsekvent konsekvens for å endre på det.

Tilført: Jeg glemte å si at på sånne hakk-i-hæl-hunder så er det bra å jobbe med selvstendighet, mestring og selvtillit for å klippe av det at de følger deg i alt og ett. Det kan også være med og bidra til at hunden selv kan legge seg ned og roe egget mens du er f eks aktiv inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...