Gå til innhold
Hundesonen.no

Veldig stresset


Turbo
 Share

Recommended Posts

Hei igjen Alle sammen. Som dere sikkert vet så har ikke jeg turbo lengere men har kjøpt meg en ny hund å har fått et så sterkt bånd til det lille nurket mitt. Men siden jeg solgte turbo fordi jeg ble så redd av å se på han å solgte han til ei som hadde bedre tid til han når han var syk så ville hun ha han. Men når jeg gidde fra meg turbo så møtte jeg han en uke etterpå så ble han kjempe glad får å møte meg også gikk det 10 dager etter jeg solgte han å til jeg møtte han å han hadde helt glemt meg. Poenget mitt her er at jeg skal til Tyrkia på onsdagen men jeg er så utrolig redd for at hunden min skal glemme meg mens jeg er bort men jeg vet ikke om det var fordi hunden min var syk at den glemte meg eller hva det var for noe. Jeg satte den nye hunden min til tante i 5 timer fordi det er hun som skal passe på han når jeg er bort å han satt å skrek ut døra når jeg kom å hadde sittet der i 3 timer å satt i ruta å så ut når han ikke var utenfor døren. Så når Jeg kom tilbake ble han overlykkelig å siden har han ikke hatt øynene bort fra meg utenom når han sover. Han går i føttene på meg hele tiden og er med overalt der jeg er, da jeg var på do satte han også utenfor døra og skrek så måtte tante og onkel komme å stryke han og kose litt med han men det hjalp ikke. Jeg er har jo bare hatt han i 1 Mnd men jeg har hatt 3 hunder å ingen av de var som den lille tassen min, han er helt super duper og han er jo min andre egene hund utenom turbo som var syk stakkar ...:/ tror dere han glemmer meg den uka jeg er bort? Har lagt fram en topp jeg har brukt til han når han skal dra også :) hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ihvertfall lest et sted at det tar 1-2 uker for en hund å venne seg til et nytt liv, og 1-2 mnd å slå seg til ro med dette, så tviler på at hunden din glemmer deg mens du er i syden. Noen hunder er ikke såååå knyttet til eierne sine og da får man kanskje en sånn oppfattelse at "de har glemt deg", men jeg tror ikke det stemmer. Min gamle hund kunne ikke brydd seg om jeg var vekke noen dager, men det var bare sånn hun var. Du må ikke ta det personlig og slutt å menneskeliggjør hunden din, de tenker faktisk ikke slik som oss.

btw, hun omplassserte pga hunden var syk og hun taklet ikke å se på den lide sto det i teksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også fordi han ikke kunne være med på alt så jeg solgte han til ei som var mere hjem og rolig enn meg også går jeg skole så blir vanskelig å passe på han da mens hun har han med seg på jobben :) å det føler jeg selv at er bedre for hunden uannsett hvor glad jeg er i han så var det, det beste for hunden der og nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, han har ikke glemt deg :) Det tar ca to uker for en hund å omstille seg et nytt liv, men det betyr ikke at de glemmer det gamle. Min egen hund kikket meget rart på meg, da jeg kom tilbake etter en lang london ferie, og Storm kun hadde vært hjemme hos matfar den tiden, men han hadde ikke glemt meg. De forstår jo ikke helt hva som hender, og han ble skiplet da jeg plutselig fantes igjen :) Men det tok ikke mange minuttene før han hev seg over meg av gjensyn og glede.

Samme er det når han møter folk i slekta, som han liker, men ikke har sett på lenge. Det går litt tid før gjensynsgleden kommer, men du ser at han godt vet hvem vedkommende er:)

Det at hunden du omplasserte ikke gav deg så mye oppmerksomhet, da dere møttes, skal du heller se på som positivt. Da han har måttet omstille seg til et nytt liv, og en ny eier, er det godt å vite at han ikke går rundt og hele tiden savner og tenker på deg. Det ville jo blitt svært deprimerende for boffsen. Din nye voffs vil ikke glemme deg, kun fordi du reiser på en ferie. Han blir kanskje litt mer reservert den første dagen du kommer hjem, pga omstillinger, men gi ham mye oppmerksomhet og det vil fort gå over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typen til svigemor var bort da hunden i 6 uker og han ble overlykkelig når han kom hjem igjen men han er 5 år gammel mens min er bare 4 Mnd nå. Jeg tenker jo Alltid det værste som kan skje når jeg går i fra noen jeg er så glad i men prøver å tenke poitivt igjen også men det er ikke like lett alltid :/ men han skal ha akkurat samme vaner og alt det der også skal jeg legge igjen noen klær jeg har brukt og han har jo med alt han har hos meg så kanskje jeg skal legge igjen en nøkkel så han kan komme innom en tur også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva så om han "glemmer" deg? Gjør det virkelig så mye?

Av mine tre er en overlykkelig bare jeg kommer tilbake etter en tur på do, mens de to andre blir glade når jeg kommer hjem etter noen timer. Etter bare en helg hos mamma viser ikke hannhunden noe særlig gjensynsglede men glemt meg har han ikke. Hunder er forskjellige.

Jeg sendte bort granden min noen uker i fjord da jeg var syk, hun kjente meg igjen hun, glad ble hun også men jeg ble ikke overøst med lykkelig hund.

Jeg syns det er best at de kan være glade uansett hvem de er hos og vil ikke at de skal vente på meg hele tiden

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor den ene hunden ble gitt bort, mulig jeg har vanskelig for å forstå innleggene dine.

Men ga du bort én hund fordi du var for lite hjemme med den, og så kjøpte du deg en valp etterpå, eller var det spesielle grunner til at den hunden ikke kunne være hjemme alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor den ene hunden ble gitt bort, mulig jeg har vanskelig for å forstå innleggene dine.

Men ga du bort én hund fordi du var for lite hjemme med den, og så kjøpte du deg en valp etterpå, eller var det spesielle grunner til at den hunden ikke kunne være hjemme alene?

Den første hunden hennes var syk og trengte mye som TS ikke kunne gi, derfor ble den gitt til ei som hadde mer tid til å være hjemme med den syke hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller, kan man ikke spørre?

Jeg skjønner godt at du lurer, og selvsagt kan en spørre, men sjøl om trådstarter er slepphendt med tegnsetting og er lite sammenhengende, noe som gjør innlegga slitsomme å lese, så ser du jo at det h*n lurer på er faren for at bikkja skal glemme eieren sin mens denne er på reise. Da er det ikke ALT som er like relevant å dra i gang en diskusjon om. Du får sikkert svar om du sender en PM. :)
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden hadde epilepsi så jeg går skole å da får jeg ikke til å passe på en syk hund som jeg ikke tørr å ha hjemme alene hvis det skulle skje han noe mens jeg ikke er til stede. Det er ikke noe galt i å spørre, men han var for mye og passe på til mg når jeg går skole så skulle jeg egentlig finne noen som kunne passe han mens eg er på skolen men ingen tørr når hunden er syk så måtte desverre hun ta han da. Men det var bedre for hunden og hun er flyttet og har barn mens jeg er 17 år å går skole og er ikke ferdig med lærling eller noe enda så det var smartere for meg og ikke minst for hunden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det er krise hvis bikkja glemmer deg jeg? Er ikke det det beste som kan skje da? At valpen har det så bra at den helt glemmer deg, og slipper savne deg? Jeg ville ikke hatt hunder jeg ikke kunne overlatt til andre i ferier ol uten at de savnet meg, da hadde jeg fått altfor dårlig samvittighet.

Jeg er så rar at jeg er sånn med kidden også jeg. Jeg vil heller at han har det bra enn at han savner meg når jeg er på jobb eller han er hos pappaen..

Edit : hadde ikke hunden din vannhode?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, han hadde det men dyrlegen sa han var frisk å jeg trodde det var epilepsi så vi fikk medisin for det og da fungerte han så ble han flyttet til annen dyrlege og der fikk vi vits at det vR vannhode men vi trodde det var epilepsi. Å det er ikke jeg kan gjør med det at dyrlegen tok feil av det og at han mente den var frisk å rask.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg skrev epilepsi var fordi jeg snakket om hvorfor jeg solgte han så du har helt rett i det. Men skal aldri dra tilbake til den dyrlegen igjen, han ville ikke engang ta blodprøve av hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror TS stresser mest rundt det om hunden sin kommer til å glemme ham når han kommer hjem fra ferien sin. Og det vil nok ikke hunden gjøre :) Selv marsvina mine kjenner meg igjen etter en ferie hehe. Hunder har bare forskjellige måter å reagere på, så ikke ta noe på vei om han ikke nedøser deg med kjærlighet med en gang. Hunder lever i nuet, og når du plutselig er tilbake, kan den behøve å omstille seg litt. Men du blir ikke glemt :) Så reis på ferie med god samvittighet^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skal jeg gjør har tenkt på det mye i det siste men tenker som så at det er bedre han lærer å være vet fra meg nå enn aldri. Men han er så skeptisk til nye mennesker så derfor vil jeg ikke at han skal glemme meg og bli redd eller noe mens jeg er bort en uke. Men vi trener på å møt nye personer vær dag, men det begynner å gå framover nå også. Men det er jo de ungene som drikker seg dritings i skogen å kaster tom flasker på de som går forbi å alt mulig rart de skremmer oss med om kveldene.... Kunne funnet seg et bedre sted og slutte med det tullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

våre hunder har aldri glemt oss, når vi har vert borte. Men Sean er en liten raring, han over ser oss når vi kommer hjem. det tar lang tid før han vil ha noe med oss å gjøre. men da er han overlykkelig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...