Gå til innhold
Hundesonen.no

Veldig stresset


Turbo
 Share

Recommended Posts

Hei igjen Alle sammen. Som dere sikkert vet så har ikke jeg turbo lengere men har kjøpt meg en ny hund å har fått et så sterkt bånd til det lille nurket mitt. Men siden jeg solgte turbo fordi jeg ble så redd av å se på han å solgte han til ei som hadde bedre tid til han når han var syk så ville hun ha han. Men når jeg gidde fra meg turbo så møtte jeg han en uke etterpå så ble han kjempe glad får å møte meg også gikk det 10 dager etter jeg solgte han å til jeg møtte han å han hadde helt glemt meg. Poenget mitt her er at jeg skal til Tyrkia på onsdagen men jeg er så utrolig redd for at hunden min skal glemme meg mens jeg er bort men jeg vet ikke om det var fordi hunden min var syk at den glemte meg eller hva det var for noe. Jeg satte den nye hunden min til tante i 5 timer fordi det er hun som skal passe på han når jeg er bort å han satt å skrek ut døra når jeg kom å hadde sittet der i 3 timer å satt i ruta å så ut når han ikke var utenfor døren. Så når Jeg kom tilbake ble han overlykkelig å siden har han ikke hatt øynene bort fra meg utenom når han sover. Han går i føttene på meg hele tiden og er med overalt der jeg er, da jeg var på do satte han også utenfor døra og skrek så måtte tante og onkel komme å stryke han og kose litt med han men det hjalp ikke. Jeg er har jo bare hatt han i 1 Mnd men jeg har hatt 3 hunder å ingen av de var som den lille tassen min, han er helt super duper og han er jo min andre egene hund utenom turbo som var syk stakkar ...:/ tror dere han glemmer meg den uka jeg er bort? Har lagt fram en topp jeg har brukt til han når han skal dra også :) hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ihvertfall lest et sted at det tar 1-2 uker for en hund å venne seg til et nytt liv, og 1-2 mnd å slå seg til ro med dette, så tviler på at hunden din glemmer deg mens du er i syden. Noen hunder er ikke såååå knyttet til eierne sine og da får man kanskje en sånn oppfattelse at "de har glemt deg", men jeg tror ikke det stemmer. Min gamle hund kunne ikke brydd seg om jeg var vekke noen dager, men det var bare sånn hun var. Du må ikke ta det personlig og slutt å menneskeliggjør hunden din, de tenker faktisk ikke slik som oss.

btw, hun omplassserte pga hunden var syk og hun taklet ikke å se på den lide sto det i teksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også fordi han ikke kunne være med på alt så jeg solgte han til ei som var mere hjem og rolig enn meg også går jeg skole så blir vanskelig å passe på han da mens hun har han med seg på jobben :) å det føler jeg selv at er bedre for hunden uannsett hvor glad jeg er i han så var det, det beste for hunden der og nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, han har ikke glemt deg :) Det tar ca to uker for en hund å omstille seg et nytt liv, men det betyr ikke at de glemmer det gamle. Min egen hund kikket meget rart på meg, da jeg kom tilbake etter en lang london ferie, og Storm kun hadde vært hjemme hos matfar den tiden, men han hadde ikke glemt meg. De forstår jo ikke helt hva som hender, og han ble skiplet da jeg plutselig fantes igjen :) Men det tok ikke mange minuttene før han hev seg over meg av gjensyn og glede.

Samme er det når han møter folk i slekta, som han liker, men ikke har sett på lenge. Det går litt tid før gjensynsgleden kommer, men du ser at han godt vet hvem vedkommende er:)

Det at hunden du omplasserte ikke gav deg så mye oppmerksomhet, da dere møttes, skal du heller se på som positivt. Da han har måttet omstille seg til et nytt liv, og en ny eier, er det godt å vite at han ikke går rundt og hele tiden savner og tenker på deg. Det ville jo blitt svært deprimerende for boffsen. Din nye voffs vil ikke glemme deg, kun fordi du reiser på en ferie. Han blir kanskje litt mer reservert den første dagen du kommer hjem, pga omstillinger, men gi ham mye oppmerksomhet og det vil fort gå over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typen til svigemor var bort da hunden i 6 uker og han ble overlykkelig når han kom hjem igjen men han er 5 år gammel mens min er bare 4 Mnd nå. Jeg tenker jo Alltid det værste som kan skje når jeg går i fra noen jeg er så glad i men prøver å tenke poitivt igjen også men det er ikke like lett alltid :/ men han skal ha akkurat samme vaner og alt det der også skal jeg legge igjen noen klær jeg har brukt og han har jo med alt han har hos meg så kanskje jeg skal legge igjen en nøkkel så han kan komme innom en tur også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva så om han "glemmer" deg? Gjør det virkelig så mye?

Av mine tre er en overlykkelig bare jeg kommer tilbake etter en tur på do, mens de to andre blir glade når jeg kommer hjem etter noen timer. Etter bare en helg hos mamma viser ikke hannhunden noe særlig gjensynsglede men glemt meg har han ikke. Hunder er forskjellige.

Jeg sendte bort granden min noen uker i fjord da jeg var syk, hun kjente meg igjen hun, glad ble hun også men jeg ble ikke overøst med lykkelig hund.

Jeg syns det er best at de kan være glade uansett hvem de er hos og vil ikke at de skal vente på meg hele tiden

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor den ene hunden ble gitt bort, mulig jeg har vanskelig for å forstå innleggene dine.

Men ga du bort én hund fordi du var for lite hjemme med den, og så kjøpte du deg en valp etterpå, eller var det spesielle grunner til at den hunden ikke kunne være hjemme alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor den ene hunden ble gitt bort, mulig jeg har vanskelig for å forstå innleggene dine.

Men ga du bort én hund fordi du var for lite hjemme med den, og så kjøpte du deg en valp etterpå, eller var det spesielle grunner til at den hunden ikke kunne være hjemme alene?

Den første hunden hennes var syk og trengte mye som TS ikke kunne gi, derfor ble den gitt til ei som hadde mer tid til å være hjemme med den syke hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller, kan man ikke spørre?

Jeg skjønner godt at du lurer, og selvsagt kan en spørre, men sjøl om trådstarter er slepphendt med tegnsetting og er lite sammenhengende, noe som gjør innlegga slitsomme å lese, så ser du jo at det h*n lurer på er faren for at bikkja skal glemme eieren sin mens denne er på reise. Da er det ikke ALT som er like relevant å dra i gang en diskusjon om. Du får sikkert svar om du sender en PM. :)
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden hadde epilepsi så jeg går skole å da får jeg ikke til å passe på en syk hund som jeg ikke tørr å ha hjemme alene hvis det skulle skje han noe mens jeg ikke er til stede. Det er ikke noe galt i å spørre, men han var for mye og passe på til mg når jeg går skole så skulle jeg egentlig finne noen som kunne passe han mens eg er på skolen men ingen tørr når hunden er syk så måtte desverre hun ta han da. Men det var bedre for hunden og hun er flyttet og har barn mens jeg er 17 år å går skole og er ikke ferdig med lærling eller noe enda så det var smartere for meg og ikke minst for hunden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det er krise hvis bikkja glemmer deg jeg? Er ikke det det beste som kan skje da? At valpen har det så bra at den helt glemmer deg, og slipper savne deg? Jeg ville ikke hatt hunder jeg ikke kunne overlatt til andre i ferier ol uten at de savnet meg, da hadde jeg fått altfor dårlig samvittighet.

Jeg er så rar at jeg er sånn med kidden også jeg. Jeg vil heller at han har det bra enn at han savner meg når jeg er på jobb eller han er hos pappaen..

Edit : hadde ikke hunden din vannhode?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, han hadde det men dyrlegen sa han var frisk å jeg trodde det var epilepsi så vi fikk medisin for det og da fungerte han så ble han flyttet til annen dyrlege og der fikk vi vits at det vR vannhode men vi trodde det var epilepsi. Å det er ikke jeg kan gjør med det at dyrlegen tok feil av det og at han mente den var frisk å rask.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg skrev epilepsi var fordi jeg snakket om hvorfor jeg solgte han så du har helt rett i det. Men skal aldri dra tilbake til den dyrlegen igjen, han ville ikke engang ta blodprøve av hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror TS stresser mest rundt det om hunden sin kommer til å glemme ham når han kommer hjem fra ferien sin. Og det vil nok ikke hunden gjøre :) Selv marsvina mine kjenner meg igjen etter en ferie hehe. Hunder har bare forskjellige måter å reagere på, så ikke ta noe på vei om han ikke nedøser deg med kjærlighet med en gang. Hunder lever i nuet, og når du plutselig er tilbake, kan den behøve å omstille seg litt. Men du blir ikke glemt :) Så reis på ferie med god samvittighet^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skal jeg gjør har tenkt på det mye i det siste men tenker som så at det er bedre han lærer å være vet fra meg nå enn aldri. Men han er så skeptisk til nye mennesker så derfor vil jeg ikke at han skal glemme meg og bli redd eller noe mens jeg er bort en uke. Men vi trener på å møt nye personer vær dag, men det begynner å gå framover nå også. Men det er jo de ungene som drikker seg dritings i skogen å kaster tom flasker på de som går forbi å alt mulig rart de skremmer oss med om kveldene.... Kunne funnet seg et bedre sted og slutte med det tullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

våre hunder har aldri glemt oss, når vi har vert borte. Men Sean er en liten raring, han over ser oss når vi kommer hjem. det tar lang tid før han vil ha noe med oss å gjøre. men da er han overlykkelig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...