Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære hunden å leke alene (FOR førerorientert?!)


Guest Tine Johansen
 Share

Recommended Posts

Guest Tine Johansen

Bikkja mi er ikke så veldig interessert i leker. Hun har én leke hun kan leke med meg med, den er da av typen "road kill", en lang bever uten fyll, med to pipeblåser. Hun bruker ikke pipeblåsene, det er kun for drakamp hun bryr seg om den, og hvis jeg jager henne mens hun har den.

Jeg ønsker virkelig at hun skal kunne leke alene, med pipeleker eller baller eller hva som helst, ettersom hun har litt problemer med å være alene hjemme ser jeg for meg det kunne vært veldig hjelpsomt om hun gadd å underholde seg selv litt, framfor å være så opptatt av MEG hele tida. For er hun innendørs med meg, så ligger hun ved føttene mine. Er vi ute, så er det samme for henne om hun er løs, hun følger meg overalt, gjerne med et blikk som sier "Jeg er med deg, jeg, mamma. Jeg er her enda, jeg, mamma. Så gøy at vi er sammen, mamma!" hvor hun til stadighet kikker på meg, stikker innom selv om vi er på et jorde der det er mange spennende lukter, etc.

Jeg skal ikke klage på å ha førerorientert bikkje, men jeg kunne ønske hun ikke var så opptatt av å ha kontroll på meg hele tiden. Det er nesten litt sykelig? Fint i situasjoner der hun er løs, og innendørs, men når jeg skal vekk blir hun rastløs og uroer seg, og lar det gå utover dørlista på den sida dørklinka er på. Hun ødelegger sjeldent noe annet, så lenge hun er løs, men jeg har prøvd å sette henne i bur, og da flytta det 20kg tunge buret seg fra den ene enden av rommet til den andre mens jeg var borte, og hun hadde dratt inn dyna mi og tatt ut fyllet. Nokså frustrerende...

I mitt hode hadde det at hun hadde greid å leke alene hjulpet oss på vei til at hun kan bli selvstendig, og greie å være alene uten å engste seg. Slik som det er nå er hun rastløs og hører ikke på eventuelle folk som kan passe henne engang. Det er kun jeg som gjelder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville startet hjemme-alene-treningen fra scratch istedenfor å prøve å få hun til å leke med leker alene. Hun er jo tydeligvis ikke trygg på seg selv og det å være alene, og da ville jeg heller brukt energien min på å lære henne at hjemme-alene er ok, og hun kan slappe av istedenfor.

Så ja, jeg ville begynt med hjemme-alene-trening fra 30 sek alene, 1 min alene, 3 min alene osv. Trappe det gradvis oppover og ikke raskere enn hva hun syns er ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg igjen (trådstarter):

Jo, problemet der er at hun er opptatt av meg uansett. Det er ikke bare når hun skal være alene, det er utendørs, med andre mennesker, etc etc. Jeg har jo ikke mulighet til å være hjemme hele tida, men hun er akkurat likedan når noen passer henne. Hun kan liksom ikke gjøre noe som helst uten at jeg er med?

Hun greier fint å være hjemme alene i 20-30 min uten å stresse, om jeg går fra henne når hun er i hvilemodus, ikke noe problem. Men så begynner hun å lure på hvor jeg blir av, da... Så jeg slipper heldigvis å begynne helt på nytt.

Vet hvordan jeg trener henne til å være hjemme alene, men i denne tråden vil jeg heller fokusere på øvelser som kan gjøre henne selvstendig, og å få henne til å leke for seg selv, i første omgang mens jeg er i rommet, eller uten at jeg er aktivt med i leken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller tatt tak i det som faktisk er problemet. Når du sitter hjemme så får hun ikke klenge oppi deg, vil du kose ja så får du heller invitere henne bort en liten stund åsså kan hun gå på sin egen plass igjen. Skal du inn i et annet rom så får ikke hun følge etter osv. Og ute så kan du jo trene på ting som får henne bort fra deg. Feks musematta, da må hun gå/løpe bort til matta på egen hånd, helst da uten og se på deg underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for meg høres det litt ut som at hun venter på at du skal fortelle henne hva hun skal gjøre :P

Har du prøvd å gi henne oppgaver når dere er hjemme? Utfordret henne f.eks til å søke spor? Samtidig har du jo en hund som skal trekke og jobbe (bruker hun forresten å trekke på sommeren, eller kun på vinteren?) så kanskje finn på noe smart der?:)

Så tenkte jeg på denne metoden/øvelsen: når dere er hjemme; be henne legge seg på et sted, typ senga eller buret et sted hun slapper av, be henne om å bli og gjør de tingene du skal gjøre, så hun kan følge med, men på avstand. Målet er at hun skal forstå at hun skal ligge og slappe av. Det er mental trening for henne å bli liggende og vise den tålmodigheten.

Når du da forlater hjemmet, har alle lydene du forårsaket en annen betydning enn hvis hun hele tiden skulle følge etter deg (skulle gjerne vist deg en video her, men finner den ikke).

Iallefall; det som skjer når hunden følger etter deg fysisk før du skal ut døra, får den jo rukket og bli oppspillt og gira fordi den tror at "nå skal noe skje" men så drar man bare fra den. og da kan mange oppleve sep.angst uten å helt vite at det faktisk er "nå drar jeg fra deg"ritualet som ikke stemmer for hunden.

Men hvis hun får en oppgave (eks. å legge seg og slappe av) vil hun forbinde alle bevegelser og lyder fra deg som avslapping og "ikke bry seg om at du drar" (veldig fort og gæli og overfladisk sagt, men det er jo strengt tatt målet:p)

Selvfølgelig; dette funker jo ikke på alle hunder slik som at leker for eksempel ikke er like interessant for din hund som for andre, så jeg sier ikke at dette er en fasit, men jeg tror det å gi henne en oppgave vil være en god ide, for å styrke selvtillitt og ro (du vet jo best selv hvordan din hund er og så må man liksom velge en strategi man føler er god og med trygghet vil jobbe videre med) og til slutt, noe som ikke kan forsterkes nok; konsekvent "trening", gir deg resultatene du er ute etter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ligger jo og sover, men hun må liksom alltid ha kontroll på hvor jeg er, uansett hvor i rommet hun ligger. Hun blir fint liggende om jeg holder opp ei håndflate når jeg går ut av rommet (sjeldent jeg må ty til håndflata, faktisk), det er når jeg har gått ut at hun reiser seg og går bort til døra. Hun er veldig bedagelig og rolig av seg, nemlig, tar det aller meste på strak labb, med den største ro og selvfølge.

Når jeg da har gått ut kan hun traske litt rundt mens hun kikker mot døra. Over 30 min begynner hun å bli type bekymret, piper og uroer seg.

Nå for tida bor hun ute i hundegård pga at vi er hjemme hos mora mi, noe som går veldig fint stort sett, men f.eks. på morgenen blir jeg vekt av hyling og jamring mens hun står og kaster jord bak seg (er ikke typisk graving, er begge forlabbene samtidig, type raseriutbrudd), og da gir hun seg ikke før jeg har stått opp og er kommet ut. Da legger hun seg og slapper av igjen.

Om jeg da jobber med noe innendørs (mora mi bor i et oppussingsprosjekt) må jeg ut for å be henne roe seg ned flere ganger iløpet av dagen. Etter tur og måltider sover hun som en stein, og er storfornøyd, samme når jeg er ute og jobber med noe. Virker som om det er når hun kjeder seg at hun begynner å hyle, i tillegg til at hun vil ha meg der.

Derfor kunne jeg ønske hun kunne underholdt seg selv litt, virker ikke som om det er seperasjonsangst, eller iallefall ikke KUN seperasjonsangst, for hun er jo rolig og bedagelig størsteparten av døgnet, selv om hun er alene ute, men midt på dagen mellom turene og sovinga kan hun starte med hyling og kasting av jord helt til jeg åpner et vindu og ber henne gå å legge seg, eventuelt kommer ut og sier det samme. Virker rett og slett som om hun kjeder seg...

Det er ikke som om hun ikke er vant til å være uten meg, hun har stått i kennel på 30-50 hunder størsteparten av livet, der jeg har vært aktiv, og hun har ikke hylt og reagert som dette før. Når jeg fikk henne hadde jeg en annen husky, og det var etter at jeg måtte avlive ham hun ble så avhengig, selv om hun ikke har vært ille når hun står i kennel.

Som svar på spørsmålet om bruksområder; vi trener for tida til bronsemerket, hun går blodspor (kjempeflink, helt utrolig motivert der!), vi sporer ting som kommer i vår vei (f.eks. er hun helt rå på å spore ferske spor etter tapte hunder), vi har prøvd oss på rundering, men hun syntes ikke det var noe gøy å finne figuranten, så selv om hun er kjempeflink, gjør det hun skal, og finner det hun skal, så avbryter hun søket gjerne 3. eller 4. gangen om jeg sender henne flere ganger, selv om vi varierer godbiter og gjemmested mellom hver gang. Vi trener trekk, ja, når jeg fikk henne var hovedmålet mitt å gjøre henne til en lederhund jeg kunne kontrollere uansett resten av spannet, og nå er hun blitt ganske suveren. Vi trener dog ikke når temperaturen ute er over 12 grader, blir for varmt for henne, men går turer der hun får trekke. Veksler mellom jogging og sykling nå som vi ikke har et hundespann å låne. Også har jeg planer om å ta henne med å svømme i sommer.

Så hun mangler jo ikke oppgaver, vanligvis, men jeg har alltid vært veldig fokusert på at hun skal ha god kontakt med meg, og nå har dette gått litt over styr...

Vurderer å koble inn en atferdsterapaut ift. atferden hennes når hun er alene... Jeg greier ikke finne ut av den...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om hun står så mye ute alene i hundegård syns jeg du bør få deg en hund til jeg. Det er jo ikke rart hun syns det er kjedelig å stå dønn alene ute hele døgnet (utenom trening). Det er heller ikke rart at hun har knytta seg ekstremt til deg etter at den andre hunden din ble borte (eller hun ikke står på stor kennel med mange andre lenger). Ingen ting galt med å ha hunder boende i hundegård, men en hund helt alene er stusselig. Ihvertfall en som er vandt til å være sammen med andre. Det er overhode ikke rart hun kjeder seg og er ensom.

Jeg vet det ikke var det du spurte om, men jeg tror å lære henne å leke alene er å starte i feil ende, selv om det å gi henne aktiviseringsleker selvfølgelig ikke er en dum tanke, så tror jeg ikke det vil løse problemet med at hun står helt alene store deler av døgnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund på 7 er sånn. Hun hater leker, og har kun en leke hun bare leker med meg med. Har bare slått meg til ro med at hun er sånn. Men etter at jeg fikk hund nr to leker de en del sammen, og det er deilig avløsing. :) ellers har jeg ingen gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun står så mye ute alene i hundegård syns jeg du bør få deg en hund til jeg. Det er jo ikke rart hun syns det er kjedelig å stå dønn alene ute hele døgnet (utenom trening). Det er heller ikke rart at hun har knytta seg ekstremt til deg etter at den andre hunden din ble borte (eller hun ikke står på stor kennel med mange andre lenger). Ingen ting galt med å ha hunder boende i hundegård, men en hund helt alene er stusselig. Ihvertfall en som er vandt til å være sammen med andre. Det er overhode ikke rart hun kjeder seg og er ensom.

Jeg vet det ikke var det du spurte om, men jeg tror å lære henne å leke alene er å starte i feil ende, selv om det å gi henne aktiviseringsleker selvfølgelig ikke er en dum tanke, så tror jeg ikke det vil løse problemet med at hun står helt alene store deler av døgnet.

Det der har jeg faktisk tenkt ekstremt mye på..! Og jeg er helt enig. Det er ikke mitt valg at hun står ute for øyeblikket, for jeg ville helst hatt henne inne så hun slipper å være så mye alene. Men ja. Vi flytter til en skole til høsten, hvor hun kommer til å stå i hundegård med andre hunder mens jeg er på skolen, og være med meg innendørs resten av døgnet, det er jo den ultimate løsningen for alle parter, så det gleder jeg meg veldig til.

Hund nr. to er allerede planlagt og avtalt, men jeg henter den ikke før slutten av August... I slutten av juni nå kommer dattra til huskyen min, hun skal omplasseres, og trenger et sted å være imens, så da får hun selskap. Har jo allerede noen som kommer for å se på henne, da, så det spørs hvor lenge hun blir værende...

Jeg har prøvd å finne noen som kan ta med dattra opp tidligere enn planlagt ganske lenge, men dessverre ser det ikke ut som om noen kjører Oslo-Trondheim før 25. juni, så da må vi pent vente...

Men... -dra et lettelsens sukk- ... det er ikke bare jeg som mener en hund til hadde hjulpet, altså...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg fått ei tispe på besøk som skal få stå med Huskysnupp i hundegården til dattra kommer. Når dattra drar igjen skal jeg få låne henne resten av sommeren, til vi kommer oss tilbake til andre hunder :)

Så nå står de to i hundegården og lurer på om de tør å leke med hverandre. Huskysnupp har allerede funnet ut at Bruna, som hun heter, er gørrkjedelig og bare bryr seg om mennesker, ikke lek med andre hunder. Men selskap er selskap, eller hur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...