Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2 når den første er litt usikker på fremmede mennesker?


Snurr
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei tispe på 3 år av rolig og liten rase. Dessverre er hun litt engstelig av seg. Hun er ikke redd nye ting og utfordringer i hverdagen, men hun er noe skeptisk på voksne; det har hun vært i hele sitt liv. Vet ikke hvorfor det er slik. Vi har vært i kontakt med atferdsterapeut noen ganger da hun var 4 mnd til 1 år. Nervøsiteten gir seg utslag i bjeffing og noe knurring når noen f eks kommer inn i entreen vår. Hun vil også bjeffe og vokte hvis hun er løs et sted og noen kommer til før vi får ropt henne inn. Derfor blir hun så og si alltid holdt i bånd. Går vi på tur der det vi møter mennesker, vil hun gå glatt forbi 95%, mens hun vil si et lite boff til de resterende vi passerer. Hun er ikke hundeaggressiv, hilser forsiktig eller vil som regel ikke hilse.

Hun har høy terskel for biting, har vi fått beskjed om. Dvs at det nok skal en del til før hun vil bite. Vi har aldri hatt biteepisode med henne, heller ikke flekking av tenner. Hun er en veldig "underdanig" hund, som heller bruker flyktetaktikk. Hun liker egentlig folk god, men er dessverre altså noe skeptisk. Men når hun har møtt dem noen ganger, er de "inne i gjengen". Hun er ellers en glad, arbeidsglad og (faktisk) sosial hund. Vitrives med henne på alle måter utenom at hun dessverre er noe reservert/skeptisk til fremmede voksne.

Til tross for hennes problemer, har jeg lyst på en hund til av samme rase og samme kjønn. Men innser jo at det kan være en viss sjanse for negativ sosialisering fra den eldste. Noen som har råd eller erfaringer å dele? Jeg trenger ikke råd for trening, det har jeg allerede fått og gjort/gjør, men ønsker synspunkt og erfaringer med hund nr 2 når den første har sine defekter... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo "bare" å ikke ha hundene så mye sammen det første året eller så. Vi har en fryktaggressiv hund, og det første året gikk vi sjelden tur med dem sammen i befolkede strøk, og nå igjen en periode i toårsalderen så er vi veldig forsiktige med å ha dem sammen i omgivelser der vi vet at den eldste kan reagere. Det er litt jobb, men da får de ikke muligheten til å påvirke hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ønsker en hund til så ville jeg snakket med en oppdretter av rasen dere allerede har eller ønsker dere, om å få ta over en trygg og rolig hund som er eldre enn den dere allerede har. Mange oppdrettere er villige til å selge eller sette ut hundene sine på fôr hvis de vet at hunden kommer til et godt hjem :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som om du beskriver situasjonen vår. Vi har ei tispe på sju år som fungerer fint i hverdagen, hun har ikke problemer med andre hunder eller folk hun kjenner. Men fremmede mennesker er hun noe skeptisk til, hun vil helst ikke hilse på, og trekker seg unna. Hun kan lage en del lyd om vi får besøk av folk hun ikke har hilst på tidligere. Hun er ikke aggressiv, men varsler og er tydelig usikker. Da vi for litt over en måned siden fikk ny valp (av samme rase og samme kjønn), var vi forberedt på at valpen måtte sosialiseres/miljøtrenes mye uten den voksne hunden. Valpen er ganske så forskjellig fra den voksne da den var valp, hun er mye mer frampå og trygg, og vi har fram til nå ikke opplevd at den yngste støtter seg til den eldste hunden. Så for vår del har det gått helt fint.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som litt av det samme som vi har på vår hund, litt samme type :)

Jeg ville lånt en hund til en stund for å se hvordan hunden din reagerer. Om den vil reagere sterkere eller svakere på fremmede mennesker i fks hilsesituasjoner.

Min blir mye mer på vakt om vi har en ekstra hund med på tur. Men det kommer jo an på hvordan hunden er skrudd sammen i toppen. De er alle forskjellige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...