Hund som skal "passe på" eier?

[Cams]

Montana, minstemann av corgiene våres, har et problem som på visse dager kan lett drive meg til vannvidd...

Hun er fredelig og stille de dagene jeg er alene hjemme med dem. Folk kan gå forbi huset, biler kan kjøre forbi, det kan være masse rare lyder utenfor hundene hører, men ingen reaksjon, annet enn at de kanskje løfter på hodet og spisser øra litt ekstra om lydene er veldig ukjente.

Og så kommer samboeren min hjem.

Montana vil varsle for ENHVER lyd hun hører. Selv lyder vi omtrent ikke hører selv. Dakota blir bare med på varslingen hvis det er folk som høres ut til å være rett utenfor huset (og da føler jeg det er litt mer lov å si ifra), men hun blir ikke med på disse tilfeldige varslingene som Montana har.

Vi har forsøkt å fullstendig ignorere når hun varsler, det eneste som skjer da er at hun bjeffer i det uendelige. Det er ikke "gneldring" med hysterisk bjeffing, men det er ett HØYT bjeff som kommer hver 3-4 sekund. Blir hun ikke stoppet mens lyden hun varsler på pågår, vil hun fortsette helt til lyden stopper. Når lyden stopper, så kommer hun med noen merkelige lyder, høres ut som en slags murmle-knurring, akkurat som en person som er særdeles misfornøyd med noe.

Det er helt tydelig at den hunden forguder samboer, og for meg ser det ut som at hun skal vokte ham. Hun gjør ingenting om jeg tar på Daniel eller noe sånt, så det er ikke den type vokting egentlig. Men hvis en bil kjører forbi når Daniel er hjemme vil hun varsle... hver jævlige gang.. Og sånn har det vært nå i godt over 3 år.

Jeg føler vi har prøvd mye rart for å forbedre det, men kanskje noen her inne har erfaring med denne slags oppførsel, eller noen tips som vi ikke har tenkt på/prøvd?

Vi har ikke helt prøvd den å ha en person utenfor lage masse lyd, og så belønne Montana så fort hun er stille - er dette noe som er verdt å prøve? Bikkja blir jo så opprørt når hun starter denne varslingen sin at jeg er redd jeg heller belønner oppførselen hennes og at hun ikke helt forstår at godbiten får hun når hun er stille, og ikke for følelsen hun går igjennom.. Hvis dette gir mening?

[Malamuten]

Jeg har ikke vært borti dette før, men jeg tror jeg ville startet på samme måte som i andre situasjoner hvor bikkja passer på, nemlig og si klart ifra om at dette kan du slutte med med en gang. Og da er det kanskje best at den hun passer på sier ifra:-)

[tm100008]

Jeg føler vi har prøvd mye rart for å forbedre det, men kanskje noen her inne har erfaring med denne slags oppførsel, eller noen tips som vi ikke har tenkt på/prøvd?

Noe annet enn å forby (m bruk av f eks positiv straff), ren ignorering eller belønning kan være slik som dette:

Har du prøvd å vise henne at dere hører, sjekker men så viser med kroppsspråk at det hun bjeffet på er uviktig og ingenting å bry seg med? Når hun bjeffer, gå bort, se på "det", gå rolig (passèr) mellom henne og f eks vinduet, gjerne flere ganger - for så å gå vekk og demonstrativt gjøre noe annet (rydd en skuff, se i kjøleskap osv).

Etter hvert utvider dere til kun demonstrativ ignorering.

Mange har også et "okey, jeg har hørt deg, men dette er ingenting å bry seg med"-ord, som begrenser lyden til et boff eller to.

[Cams]

Vi sier "Kutt ut", og det virker som hun forstår det, men boffingen blir da bare lavere, og hun ligger fremdeles å murrer.

Og det å sjekke lyden blir jo i mesteparten av tilfellene umulig, siden vi ikke engang hører alle lydene hun reagerer på. Mange av dem er så lave at det kan være naboen 5 hus borti veien her som kanskje lukket en ytterdør som hun hørte et svakt smell fra.

De gangene vi faktisk har sjekket lyden fordi vi lurte på hva det var for noe, så eskalerer det og Dakota blir gjerne også med, fordi hun tror det er noe som skjer.

Mange av gangene er det også bare ETT ****** høyt bjeff som skremmer livet av både meg og Dakota de gangene de kommer. Og det er jo helst de vi skulle vært kvitt. Den lave boffingen og murringen for henne selv er jo ikke akkurat irriterende, selv om det også gjerne skulle vært borte. Men det ENE høyet bjeffet som bare kommer ut av det blå får jo hjertet til å hoppe hver bidige gang. Og det får vi jo heller ikke "straffet", siden det er så plutselig.