Gå til innhold
Hundesonen.no

jomfrubråtveien,Ekeberg er det hundepark?


Strøssel
 Share

Recommended Posts

Det er et av Oslo Kommunes friområder for hund, ja. (Det er også Hundejordet i F.parken)

Men nei, det er ikke inngjerdet og det kan passere joggere, turgåere og andre som ikke er spes. interessert i å bli "overfalt" av hunder vill lek..

Men størrelse? Tja, stort nok for frittløpende beardiser i alle fall (oversiktlig og fint sånn sett). Og relativt greit å finne - men vis man ikke har vært der før - ta med et kart.. Grei parkering rett ved siden av (hundene kan slippes løe ut av bilen).

Også er det litt skrått der, så hunder som løper selv og leker må "jobbe" litt..

Det er et ganske fint område, og de få gangene jeg har vært der har det kun vært en og annen veldig greie hund(er) der.

I forhold til de andre jeg har vært på er det ganske stort, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søster bor like ved Ekeberg og går der omtrent hver dag nå som hun passer Kuma. Hun har bare møtt snille hunder og mennesker der. Virker som om de med hunder som ikke liker andre hunder skjønner at det ikke akkurat er stedet å dra. Gleder meg til å dra dit neste gang jeg er i Oslo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke :P Virker som det varier. Kommer sikkert litt an på når på dagen man drar også? Ser for meg at det er litt færre i arbeidstiden, og at det er mange i fem-seks tiden etter at folk har spist middag.

Jeg er (kanskje) tilbake i Norge fra og med neste helg, så skrik ut om du har lyst å joine meg på en tur dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare vært der på ettermiddag/kveld og møtt alt ifra 0 til 3 stykker der.. Men når jeg da er der så er det jo 4 til, så da er det jo "endel" hunder løse der, liksom...

Men - Jeg er der ikke på noen måte regelmessig, har bare vært der kanskje 8-10 ganger siden det ble et "friområde".

Jeg drar ikke de varmeste og flotteste sommerkveldene - hvor det er fullt av folk på nærmest hele Ekeberg heller, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, området er i prinsippet ikke noe større enn de andre friområdene i Oslo. MEN, det som offisielt brukes som friområde i praksis, er hele grøntområdet som er innrammet av skog + gangvei i enden av Jomfrubråtveien. Det som faktisk er grøntområde er den smale biten øverst mellom treradene, og omtrent ned dit det begynner å utvide seg. :P

Det er mye hunder der på dagtid i helgene, og ettermiddagstid på hverdag. Opptil 30-40 hunder på å en god finværsdag i "rushtiden". Det er godt med plass der (på det som i praksis brukes...) og det tror jeg er en av grunnene til at jeg sjelden har opplevd bråk der. Men selvfølgelig så er det noen som synes at det er viktig å sosialisere sine usikre unghunder der også, så litt greit å følge med.

34-bussen går til Ekeberg Camping, der går man på tvers av gressområdet der og gjennom skogen så kommer man med på friområdet, ellers kan man ta trikken til Sjøkrigsskolen eller Jomfrubråtvegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært mye på hundejordet med Aiko da hun var liten, og et par ganger med Imouto også. Det varierer hvor mange bikkjer som er der. Noenganger er det veldig mange, men ofte er det ingen der. Noen hundeklubber har også faste treff der oppe. Stort sett er det skikkelig hyggelige folk til stede, og hundene er også ganske greie, men innimellom kommer det uromomenter som folk som kaster pinner og baller (ikke så smart med 10-12 fremmede hunder som sammen hiver seg over det som blir kasta), eller hunder "som må få ordne opp sjøl" eller oppdra alle andre, eller ri på alt som er.

Jeg hadde syntes det hadde vært bedre å være der om folk ikke sto i klynge og glodde på bikkjene, men faktisk kunne spasere rundt langsmed skogen, sånn at hundemøtene blei litt dynamiske. Og jeg synes Ekeberg er MYE bedre enn hundeparken i Drammen, som er inngjerda, og hvor hundene gjerne står rett innafor gjerdet og kommer på snute til snute og veldig konfronterende idet du kommer inn på området. På Ekeberg kan du komme tuslende fra utkanten og la hunden nærme seg i eget tempo. Legger ved noen bilder fra diverse Ekeberg-turer, så du får et inntrykk av hvordan det ser ut der. :)

CIMG2040.jpg

361.jpg

CIMG2032.jpg

DSC_3865.jpg

DSC_3959.jpg

DSC_3938.jpg

312.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...