Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er såpass heldig at jeg bor midt sentrum av byen, men alikevel tar det kun 5 min på gå ned til havet, 5 min til, og vi er langs strandkanten der det skjeldent bader folk. Så hvorfor ikke utnytt dette med å gi bisken svømmetrening så ofte som mulig :)!

Men er det slik at man på død og liv MÅ dusje bikkja hver bidige gang den har badet i saltvann?

Har jo hørt om hunder som har fått våteksem og kløe av saltvann.. Men dette har aldri vært noe problem for min hund. Vi har flere ganger vært på hyttetur, hvor hun dagelig har badet i saltvann, uten å bli dusjet hver gang etter et bad, og hun har aldri fått noen problemer oga dette.

Er det dumt å ikke dusje hunden hver gang? Ja hun blir jo våt av å bade i sjøen, men etter å ha kastet litt ball på land noen ganger så er hun ganske så tørr når vi kommer inn.. Så å dusje henne etter at vi har kommet inn.. Ja.. Er det SÅ nødvendig som mange skal ha det til?

Skrevet

Jeg skyller raskt av hunden etter saltvann bading. Syns de blir litt tørr og ekkel i pelsen av det. Har du ikke hageslange, så fyll på en sånn vannkanne og skyll over ute, eller noen flasker, så slipper du å ta hunden inn i dusjen og styre.

Men om hunden ikke skylles en dag, er det nok ingen krise :)

Skrevet

Jeg vet faktisk ikke jeg, men jeg har dusjet dem for å få bort det seige i pelsen. Jeg kjenner at pelsen er annnerledes, så da skylder jeg dem bare kjapt når jeg kommer hjem. Men ellers er jeg svært lite hysterisk av meg og er ikke så redd for at hunden ikke skal tåle å bade i saltvann. Jeg kjenner mange som bor ved sjøen der hundene bader hele sessongen uten at de får eksem eller andre plager, men det er vel alltids noen som reagerer mer enn andre.

Jeg dusjer ihvertfall fordi jeg synes pelsen blir seig og rar selv etter at den er tørr :). Men det går da på min fjonghet og ikke fordi hundene ser ut til å trenge det :P

Skrevet

Overhodet ikke! Saltvann gjør pelsen myk og blank med en gang den er tørket. Rent og fint saltvann er også bra for huden. Takket være mye bading i saltvann om sommeren trenger jeg ikke vaske hundene en eneste gang iløpet av sommeren. Godt lukter de også :) Jeg går heller over med børsten når de har tørket om det er mye sand i pelsen. Nå har jeg hunder med lettstelt pels som tørker lett og der sand, salt o.l. drysser lett av. Og vannet de bader i er stort sett mer brakkvann enn skikkelig saltvann.

Skrevet

Jeg synes i alle fall pelsen til Monti blir mye mykere og finere av å bade i saltvann enn ferskvann. Her bader han nok minst en gang i saltvann i løpet av uka. Vi dusjer ikke etterpå.. Men så er han jo gjerne i ferskvann noen ganger i løpet av uka og.

Skrevet

Nei, jeg dusjer de ikke etter bading i saltvann, men på newfoundlandshunden min var det veldig nødvendig. Ikke var det lett å få vasket bort alt med en så tykk pels heller, men fikk jeg ikke skylt bort alt saltvannet så fikk han våteksem.

Skrevet

Vi dusjer Storm raskt i hageslangen om han har badet i saltvann, fordi hundene ofte kan begynne å klø av saltet i etterkant. Kan jo tenke over hvor godt det er med en dusj selv, etter en lang dag på badestranden :) Ofte er også pelsen full i sand, noe som klør enda mer, og drysser rundt i hele huset :D

Skrevet

Vokst opp ved oslofjorden og badet ikke hundene jeg etter de badet :P gått helt fint. men bader de i ikke rent vann skyller jeg kjapt av de.

Skrevet

Ja, jeg synes jo mange kan virke litt hysteriske med dette med dusjing etter bad i saltvann.. Jeg tenker jo at man må se litt ann på hunden det gjelder også..

Nå er ikke stranden vi bruker, sandstrand, er nok derfor det skjeldent er folk der hehe... Så sand i pelsen er ikke et problem, og ikke er bikkja så begeistret for å bli dusja heller.. Hu bade gladlig, men dusjing - nei takk :aww:

Tenkte å gjøre det slik at jeg evnt dusjer henne for hver andre/tredje gang hun bader.. Men er ikke sikker. Får tenke litt på det :)

Skrevet

Molly blir så tørr i huden når hun har badet i saltvann. Samtidig elsker hun det. Så kompromisset blir at hun får lov å bade i saltvann, men da må hun skylles etterpå. Men bruker ikke shampoo når jeg skyller henne, kun lunkent vann...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...