Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen min har brukket benet! Hjelp!


Recommended Posts

Min lille dansk svensk gårdshund tispe som er full av herlig energi, var i går i lek med en boxer!.Min lille jente er 12 uker gammel og veier kun 3 kg! Boxeren er voksen.. Vi har vært veldig forsiktige med å la disse to leke fordi han er like leken som henne og kommer med fremlabben når han blir for ivrig. I går var vi ikke forsiktige nok, da bakbenet hennes havnet under fremlabben hans. Hun kom med et ekstremt hyl som varte lenge, og vi løftet henne forsiktig opp og så at hun trakk opp foten under seg. I fare for brudd dro vi rett til nærmeste veterinærkontor som etter litt unødvendig(!) haling og draing tok røntgen og konstanterte en lite brudd i det de kaller leggen. (Det som jeg vil kalle hofta!) Hun fikk skinne og en smertestillende sprøyte som visstnok skulle vare opp mot 24 timer, men som virket som var ute av av kroppen rett etter at vi kom hjem igjen. Valpen har sovet totalt 10 minutter i natt, og det samme ha pappa. Hun legger seg ned også går det et par minutter også strekker hun på seg eller skifter stilling og da hyler hun ut igjen.

Det har med andre ord vært 12 vanskelige timer for hele familien vår, og spesielt valpen!

Nå er jeg ute etter råd fra dere hundeeiere som har hatt hund (hovedsaklig valp) med brukket ben. Var det sånn at deres hund skrek hele det første døgnet, evt hvor mye lengre? Jeg får så uendelig vondt av å høre at hun sliter sånn med dette, hun går ikke noe.. Heller ikke på do! Vi kommer til å ringe vetrinær så fort de åpner, men det kan ikke skade å høre andres erfaringer også ;)

Jeg er bekymret, men håper på noen gode ord og erfaringer fra dere! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, dette hørtes overhodet ikke morro ut! :(

Ble ikke beinet bandasjert/støttet opp? Da min aussie på 12 uker brakk beinet, så ble det bandasjert og han fikk masse smertestillende til over natta(dette skjedde veldig sent på en søndag kveld), så dro vi dit dagen etter igjen for videre behandling. Så han skrek ikke natta igjennom heldigvis, men ville ikke på do!

Håper det ordner seg for den lille, ikke morro når sånt skjer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, dette hørtes overhodet ikke morro ut! :(

Ble ikke beinet bandasjert/støttet opp? Da min aussie på 12 uker brakk beinet, så ble det bandasjert og han fikk masse smertestillende til over natta(dette skjedde veldig sent på en søndag kveld), så dro vi dit dagen etter igjen for videre behandling. Så han skrek ikke natta igjennom heldigvis, men ville ikke på do!

Håper det ordner seg for den lille, ikke morro når sånt skjer!

Hun fikk en skinne, så den fungerer jo på samme måte som gips, men den smertestillende sprøyta hun fikk var det ikke noe futt i og jeg synes så synd på henne! :( Satser på at det går bra, men det er litt tungt og vanskelig for øyeblikket! Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min brakk benet da hun var 4 mndr. Hun hylte lenge der og da, men hylte aldri når selve episoden var over. Så jeg syntes ikke det høres riktig ut. Fikk dere smertestillende (rimadyl e.l.) med dere hjem?

Også er det jo lett å si i etterkant, og dere har sikkert lært nå uansett, men håper du lar henne leke med valper på sin egen alder og størrelse fremover. Det går bra å leke med store voksne hunder også, men unghunder blir for voldsomme for en liten valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund brakk bakfoten når han var ca 4 mnd. han hylte og klynket mye når det skjedde, men etter at gipsen kom på, var det ikke mer klaging. Mener at han fikk smertestillende den første tiden etterpå. Valper tilpasser seg utrolig godt. Tror faktisk han hadde tatt det værre nå, enn da.

God bedring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen :) Hun skal til veterinæren igjen idag for å få noe smertestillende.. Vi fikk ikke noe med oss, så håper hun kan roe seg litt med noe litt sterkere enn den dårlige sprøyta hun fikk! Er ikke noe gøy.. Når det er sagt, så var boxeren voksen og vi tok alle forhåndsregler - skikkelig hønefamilie ;) Hun får ikke leke mer med store hunder nå, sannsynligvis har hun også fått en lekse. Takk for alle søte ord!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har også hatt en valp som brakk noen tær på bakfoten festlig nei.

Smerter kan man bruke for å begrense valpen for hun skal jo ikke bruke foten så mye nå, men smerter så hun hyler er for mye. Det kan også være at hun hyler fordi hun er redd. Det er jo mye rart som skjer og skinna kan gnage. Jeg vet i hvertfall at jeg vil ha bort smerten når hund/valp skal sove for da tåler dem mer når dem er våkne. Håper du får smertestillende til valpen som fungerer godt nå Ønsker god bedring til valpen din.

Våres valp skulle ha på skjerm for ikke å komme til bandasjen men det tok ikke lang tid før hun hadde et sant knep at to gnag og trekke av hele bandasjen var helt top. Så det ble mye til å gnage på så hun lå i ro. Heldigvis så grodde bruddene fort og hun har ingen problemer med dem nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vesla vært hos veterinæren og vi har fått konstantert at det er et brudd. Dog et veldig pent og bittelite, så mye av "sutringen" kan nok komme av at hun er redd, men det at hun hyler av full hals kommer nok mer av smerter dessverre. Nå er skinnen skiftet og sterke(re) smertestillende hentet. Håper at hun kan leve litt mer normalt nå! At hun iallefall klarer å sove uten å bli vekket hvert 5.minutt av et vondt ben. Dere er så snille alle sammen, jeg setter så stor pris på deres engasjement og flotte innspill :) Skal holde dere oppdatert på tilstanden hennes! Veterinæren sa dette burde gro fint og fort og hun kom med stor sannsynlighet ikke til å få noen varige men, så det høres iallefall veldig bra ut :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 uke har gått siden lille brakk benet, og det går veldig bra! Hun hinker rundt på 3 ben, og er ikke lenger i sånn smerte. Hun klarer seg fint, men skjønner at hun ikke kan leke som hun har gjort tidligere. Hun sover derfor mye, men når hun er våken leker vi rolig på gulvet med en "bamse," et tyggebein eller noe annet hun ikke trenger å løpe med ;) Dyrlegen har sagt at hun maks trenger 1 uke til med skinne, siden hun er så rolig og forsiktig + at valpebein visstnok gror veldig fort. Så det er deilig å slippe hjerteskjærende hyl og klaging. Nå er det eneste som irriterer henne at bandasjen hun har over klør litt og at beinet gror, men det er ikke noe å gjøre med det. Hun kommer seg stadig, og er blitt rå på 3 bein ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Dere flotte hundeeiere som har kommentert her og ønsket god bedring - tusen takk! Snuppa har nå gått 3 1/2 uke med skinne, og det er ikke lenge til vi kan ta den av. Hun kunne tatt den av for et par dager siden, men bruddet var ikke helt 100% ferdig grodd, og nå har hun også et ekstremt energinivå, så det var uaktuelt å ta den av for tidlig. I dag endte det med at bandasjen og skinnen skled og vi valgte å bandasjere opp på nytt selv. (Vi har vært hos veterinæren annenhver dag fra dagen hun brakk foten fordi bandasjen og skinna sklir, men har klart å unngå helger hittil) Rådførte meg med veterinæren som sa at jeg godt kunne binde det opp selv, ettersom jeg har sett henne gjøre det 10-15 ganger, og det ikke er noe hokuspokus. Jeg klarte dessverre allikevel å bandasjere for hardt, så hun hovnet opp litt, og det sprengte så hun var tydelig i ubehag. Da var det bare å ta det av, og siden hun også har fått litt trykkskader er luft bare bra for benet.

Siden vi fikk tilbud om å ta av skinnen for noen dager siden har vi nå latt den være av over natta iallefall, så får vi se i morgen hvordan ståa er. Hun klør veldig på hele benet og det er ikke én muskel igjen i benet hennes så hun er veldig på å bite og klø med tenner. Vi har heldigvis fått med oss en "lampeskjerm" så nå går hun med den, og bruker store deler av dønet i buret eller i bånd inne. Synd, men det må til for å få henne frisk igjen :)

Satser på at det gror fort nå, og at hun er back on track innen kort tid! :) Så da har dere fått en liten oppdatering på "tilstanden" hennes for øyeblikket :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...