Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min lille dansk svensk gårdshund tispe som er full av herlig energi, var i går i lek med en boxer!.Min lille jente er 12 uker gammel og veier kun 3 kg! Boxeren er voksen.. Vi har vært veldig forsiktige med å la disse to leke fordi han er like leken som henne og kommer med fremlabben når han blir for ivrig. I går var vi ikke forsiktige nok, da bakbenet hennes havnet under fremlabben hans. Hun kom med et ekstremt hyl som varte lenge, og vi løftet henne forsiktig opp og så at hun trakk opp foten under seg. I fare for brudd dro vi rett til nærmeste veterinærkontor som etter litt unødvendig(!) haling og draing tok røntgen og konstanterte en lite brudd i det de kaller leggen. (Det som jeg vil kalle hofta!) Hun fikk skinne og en smertestillende sprøyte som visstnok skulle vare opp mot 24 timer, men som virket som var ute av av kroppen rett etter at vi kom hjem igjen. Valpen har sovet totalt 10 minutter i natt, og det samme ha pappa. Hun legger seg ned også går det et par minutter også strekker hun på seg eller skifter stilling og da hyler hun ut igjen.

Det har med andre ord vært 12 vanskelige timer for hele familien vår, og spesielt valpen!

Nå er jeg ute etter råd fra dere hundeeiere som har hatt hund (hovedsaklig valp) med brukket ben. Var det sånn at deres hund skrek hele det første døgnet, evt hvor mye lengre? Jeg får så uendelig vondt av å høre at hun sliter sånn med dette, hun går ikke noe.. Heller ikke på do! Vi kommer til å ringe vetrinær så fort de åpner, men det kan ikke skade å høre andres erfaringer også ;)

Jeg er bekymret, men håper på noen gode ord og erfaringer fra dere! :)

Skrevet

Huff, dette hørtes overhodet ikke morro ut! :(

Ble ikke beinet bandasjert/støttet opp? Da min aussie på 12 uker brakk beinet, så ble det bandasjert og han fikk masse smertestillende til over natta(dette skjedde veldig sent på en søndag kveld), så dro vi dit dagen etter igjen for videre behandling. Så han skrek ikke natta igjennom heldigvis, men ville ikke på do!

Håper det ordner seg for den lille, ikke morro når sånt skjer!

Skrevet

Huff, dette hørtes overhodet ikke morro ut! :(

Ble ikke beinet bandasjert/støttet opp? Da min aussie på 12 uker brakk beinet, så ble det bandasjert og han fikk masse smertestillende til over natta(dette skjedde veldig sent på en søndag kveld), så dro vi dit dagen etter igjen for videre behandling. Så han skrek ikke natta igjennom heldigvis, men ville ikke på do!

Håper det ordner seg for den lille, ikke morro når sånt skjer!

Hun fikk en skinne, så den fungerer jo på samme måte som gips, men den smertestillende sprøyta hun fikk var det ikke noe futt i og jeg synes så synd på henne! :( Satser på at det går bra, men det er litt tungt og vanskelig for øyeblikket! Takk for svar :)

Skrevet

Valpen min brakk benet da hun var 4 mndr. Hun hylte lenge der og da, men hylte aldri når selve episoden var over. Så jeg syntes ikke det høres riktig ut. Fikk dere smertestillende (rimadyl e.l.) med dere hjem?

Også er det jo lett å si i etterkant, og dere har sikkert lært nå uansett, men håper du lar henne leke med valper på sin egen alder og størrelse fremover. Det går bra å leke med store voksne hunder også, men unghunder blir for voldsomme for en liten valp.

Skrevet

Min hund brakk bakfoten når han var ca 4 mnd. han hylte og klynket mye når det skjedde, men etter at gipsen kom på, var det ikke mer klaging. Mener at han fikk smertestillende den første tiden etterpå. Valper tilpasser seg utrolig godt. Tror faktisk han hadde tatt det værre nå, enn da.

God bedring!

Skrevet

Takk alle sammen :) Hun skal til veterinæren igjen idag for å få noe smertestillende.. Vi fikk ikke noe med oss, så håper hun kan roe seg litt med noe litt sterkere enn den dårlige sprøyta hun fikk! Er ikke noe gøy.. Når det er sagt, så var boxeren voksen og vi tok alle forhåndsregler - skikkelig hønefamilie ;) Hun får ikke leke mer med store hunder nå, sannsynligvis har hun også fått en lekse. Takk for alle søte ord!

Skrevet

Du kan ringe veterinæren og be de sende en resept til nærmeste apotek, så dere kan hente der, om hunden ikke skal på ny sjekk. La hunden få mest mulig ro nå, og det går nok helt fint med tiden :)

Guest lijenta
Skrevet

Har også hatt en valp som brakk noen tær på bakfoten festlig nei.

Smerter kan man bruke for å begrense valpen for hun skal jo ikke bruke foten så mye nå, men smerter så hun hyler er for mye. Det kan også være at hun hyler fordi hun er redd. Det er jo mye rart som skjer og skinna kan gnage. Jeg vet i hvertfall at jeg vil ha bort smerten når hund/valp skal sove for da tåler dem mer når dem er våkne. Håper du får smertestillende til valpen som fungerer godt nå Ønsker god bedring til valpen din.

Våres valp skulle ha på skjerm for ikke å komme til bandasjen men det tok ikke lang tid før hun hadde et sant knep at to gnag og trekke av hele bandasjen var helt top. Så det ble mye til å gnage på så hun lå i ro. Heldigvis så grodde bruddene fort og hun har ingen problemer med dem nå

Skrevet

Nå har vesla vært hos veterinæren og vi har fått konstantert at det er et brudd. Dog et veldig pent og bittelite, så mye av "sutringen" kan nok komme av at hun er redd, men det at hun hyler av full hals kommer nok mer av smerter dessverre. Nå er skinnen skiftet og sterke(re) smertestillende hentet. Håper at hun kan leve litt mer normalt nå! At hun iallefall klarer å sove uten å bli vekket hvert 5.minutt av et vondt ben. Dere er så snille alle sammen, jeg setter så stor pris på deres engasjement og flotte innspill :) Skal holde dere oppdatert på tilstanden hennes! Veterinæren sa dette burde gro fint og fort og hun kom med stor sannsynlighet ikke til å få noen varige men, så det høres iallefall veldig bra ut :D

  • Like 1
Skrevet

1 uke har gått siden lille brakk benet, og det går veldig bra! Hun hinker rundt på 3 ben, og er ikke lenger i sånn smerte. Hun klarer seg fint, men skjønner at hun ikke kan leke som hun har gjort tidligere. Hun sover derfor mye, men når hun er våken leker vi rolig på gulvet med en "bamse," et tyggebein eller noe annet hun ikke trenger å løpe med ;) Dyrlegen har sagt at hun maks trenger 1 uke til med skinne, siden hun er så rolig og forsiktig + at valpebein visstnok gror veldig fort. Så det er deilig å slippe hjerteskjærende hyl og klaging. Nå er det eneste som irriterer henne at bandasjen hun har over klør litt og at beinet gror, men det er ikke noe å gjøre med det. Hun kommer seg stadig, og er blitt rå på 3 bein ;)

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Dere flotte hundeeiere som har kommentert her og ønsket god bedring - tusen takk! Snuppa har nå gått 3 1/2 uke med skinne, og det er ikke lenge til vi kan ta den av. Hun kunne tatt den av for et par dager siden, men bruddet var ikke helt 100% ferdig grodd, og nå har hun også et ekstremt energinivå, så det var uaktuelt å ta den av for tidlig. I dag endte det med at bandasjen og skinnen skled og vi valgte å bandasjere opp på nytt selv. (Vi har vært hos veterinæren annenhver dag fra dagen hun brakk foten fordi bandasjen og skinna sklir, men har klart å unngå helger hittil) Rådførte meg med veterinæren som sa at jeg godt kunne binde det opp selv, ettersom jeg har sett henne gjøre det 10-15 ganger, og det ikke er noe hokuspokus. Jeg klarte dessverre allikevel å bandasjere for hardt, så hun hovnet opp litt, og det sprengte så hun var tydelig i ubehag. Da var det bare å ta det av, og siden hun også har fått litt trykkskader er luft bare bra for benet.

Siden vi fikk tilbud om å ta av skinnen for noen dager siden har vi nå latt den være av over natta iallefall, så får vi se i morgen hvordan ståa er. Hun klør veldig på hele benet og det er ikke én muskel igjen i benet hennes så hun er veldig på å bite og klø med tenner. Vi har heldigvis fått med oss en "lampeskjerm" så nå går hun med den, og bruker store deler av dønet i buret eller i bånd inne. Synd, men det må til for å få henne frisk igjen :)

Satser på at det gror fort nå, og at hun er back on track innen kort tid! :) Så da har dere fått en liten oppdatering på "tilstanden" hennes for øyeblikket :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...