Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan vi; få besøk, dra til byen, dra på besøk osv.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg henter valpen min på fredag, endelig :D Da er han 8 uker gammel og en herlig liten råtass! Har fulgt han siden fødselen og vært på besøk hos oppdretter ca en gang i uka, og fått inntrykk av at han er en veldig frampå og nysgjerrig liten valp, noe oppdretter også kan bekrefte :)

Det jeg lurer på er rett og slett når jeg kan begynne å gjøre de forskjellige tingene med valpen min. Jeg vil jo gjerne skape en hund som er trygg i de fleste situasjoner, og vil ikke utsette han for altfor mye greier i begynnelsen, men heller ikke ta det for sakte.

Når kan jeg få besøk fra venner/familie som er ivrige etter å hilse på?

Når kan jeg ta toget inn til Oslo (tar ca 20 min) med han for å sitte og se litt på bylivet?

Når kan jeg ta han med hjem til mamma og pappa på besøk og overnatte borte?

Skjønner jo at dette kommer mye an på valpen, og jeg vil jo selvfølgelig se an hvordan han tilpasser seg her hjemme, men blir det for tidlig å gjøre disse tingene f.eks den første uka jeg har han?

Skrevet

Når du føler deg komfortabel med det. Rett og slett... Det er ikke noe fasit svar. Mine valper har vært med på "alt" med engang, rett og slett fordi de er tilpassningsdyktige små valper som har tatt ting med strak arm.

Vi var på hundetrening to dager etter valpen kom i hus. Besøk hadde vi samme kveld (Han lå og sov for det meste igjennom besøket da :lol: ) Vi var hos svigers før vi kom hjem til oss selv.

Så lenge valpen får sove når den trenger det, ro når den trenger det og tryggheten fra deg så er det viktigst. Mange har fra gammelt av et syn der man ikke bør gjøre noe med valpen på opptill en uke etter man har fått den, og da har man allerede gått glipp av mye viktig sosialiserings tid.

  • Like 2
Skrevet

Mange har fra gammelt av et syn der man ikke bør gjøre noe med valpen på opptill en uke etter man har fått den, og da har man allerede gått glipp av mye viktig sosialiserings tid.

Nettop! Jeg føler at det er spesielt den første uka eller to etter at jeg har hentet han at han er mest mottakelig for alt jeg vil vise han i verden, hehe :P

Fikk høre av ei venninne at han må ha FULLSTENDIG ro den første uka her hjemme, med bare oss hjemme og ingenting annet, men da føler jeg, som du sier, at vi går glipp av mye viktig tid og at han heller vil bli veldig utrygg når jeg først introduserer han for nye ting.

Men takk for svar, da er det sikkert bare å kjøre på om han virker komfortabel :)

Skrevet

Geo var en del av hverdagen min fra dag én. Jeg er bare en person, og derfor var det nødvendig å ta ham med på en del ting helt fra starten av, fordi jeg hadde ulike avtaler og forpliktelser, og fordi jeg ikke hadde lyst til å isolere meg helt selv om jeg hadde fått valp. Da jeg hentet ham tok vi tog (hvor vi også var innom Oslo S og hadde tissepause på perrongen der) og buss, dagen etter han kom i hus var vi på visning og vennebesøk i samme slengen. Helt fra han var bitteliten har han vært med på besøk hos venner, fordi han har slått seg til ro og fått sove like mye der som han ville gjort hjemme hos meg. Det blir en liten sirkel av det også - jeg vil ha en hund som ikke syns det er noe ekstraordinært å være på besøk hos andre, og da er det greit at han blir vant til det med en gang.

I løpet av den første måneden jeg hadde ham (altså mens vi var på Ås) fikk han være med på mange besøk hos venner, skogsturer, tur til Oslo, tog- og bussturer, playdates med andre valper, 17. mai-feiring, observere byliv, rusleturer langs vei, veterinærbesøk også videre også videre. Han er veldig trygg, slår seg fint til ro og alt har skjedd i hans tempo. Da går det faktisk fint. Jeg har ikke stresset noe med det verken ene eller andre veien (altså verken vært hysterisk for at han skulle få for mye eller for lite aktivitet/påvirkning), men rett og slett latt ham være en del av hverdagen min. Ingen dag er lik, og i løpet av en uke gjør vi mye forskjellig. Sånn blir det når han blir voksen, og sånn er det også nå når han er valp.

Se an valpen, selvfølgelig. Men så lenge den er trygg ser jeg ikke noen grunn til å skjerme den spesielt fra besøk også videre.

Edit: Da vi fikk Tinka hadde vi hørt at vi måtte skjerme valpen veldig, så hun fikk forholdsvis lite sosialisering og miljøtrening som liten valp. Men hun er jo riktig skrudd sammen, så hun har tatt alt på strak labb allikevel. Det er derfor jeg tror at man ikke trenger å stresse så fælt med slike ting. Bare la valpen være en del av de hverdagslige gjøremålene, rett og slett.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...