Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan vi; få besøk, dra til byen, dra på besøk osv.


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg henter valpen min på fredag, endelig :D Da er han 8 uker gammel og en herlig liten råtass! Har fulgt han siden fødselen og vært på besøk hos oppdretter ca en gang i uka, og fått inntrykk av at han er en veldig frampå og nysgjerrig liten valp, noe oppdretter også kan bekrefte :)

Det jeg lurer på er rett og slett når jeg kan begynne å gjøre de forskjellige tingene med valpen min. Jeg vil jo gjerne skape en hund som er trygg i de fleste situasjoner, og vil ikke utsette han for altfor mye greier i begynnelsen, men heller ikke ta det for sakte.

Når kan jeg få besøk fra venner/familie som er ivrige etter å hilse på?

Når kan jeg ta toget inn til Oslo (tar ca 20 min) med han for å sitte og se litt på bylivet?

Når kan jeg ta han med hjem til mamma og pappa på besøk og overnatte borte?

Skjønner jo at dette kommer mye an på valpen, og jeg vil jo selvfølgelig se an hvordan han tilpasser seg her hjemme, men blir det for tidlig å gjøre disse tingene f.eks den første uka jeg har han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du føler deg komfortabel med det. Rett og slett... Det er ikke noe fasit svar. Mine valper har vært med på "alt" med engang, rett og slett fordi de er tilpassningsdyktige små valper som har tatt ting med strak arm.

Vi var på hundetrening to dager etter valpen kom i hus. Besøk hadde vi samme kveld (Han lå og sov for det meste igjennom besøket da :lol: ) Vi var hos svigers før vi kom hjem til oss selv.

Så lenge valpen får sove når den trenger det, ro når den trenger det og tryggheten fra deg så er det viktigst. Mange har fra gammelt av et syn der man ikke bør gjøre noe med valpen på opptill en uke etter man har fått den, og da har man allerede gått glipp av mye viktig sosialiserings tid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange har fra gammelt av et syn der man ikke bør gjøre noe med valpen på opptill en uke etter man har fått den, og da har man allerede gått glipp av mye viktig sosialiserings tid.

Nettop! Jeg føler at det er spesielt den første uka eller to etter at jeg har hentet han at han er mest mottakelig for alt jeg vil vise han i verden, hehe :P

Fikk høre av ei venninne at han må ha FULLSTENDIG ro den første uka her hjemme, med bare oss hjemme og ingenting annet, men da føler jeg, som du sier, at vi går glipp av mye viktig tid og at han heller vil bli veldig utrygg når jeg først introduserer han for nye ting.

Men takk for svar, da er det sikkert bare å kjøre på om han virker komfortabel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Geo var en del av hverdagen min fra dag én. Jeg er bare en person, og derfor var det nødvendig å ta ham med på en del ting helt fra starten av, fordi jeg hadde ulike avtaler og forpliktelser, og fordi jeg ikke hadde lyst til å isolere meg helt selv om jeg hadde fått valp. Da jeg hentet ham tok vi tog (hvor vi også var innom Oslo S og hadde tissepause på perrongen der) og buss, dagen etter han kom i hus var vi på visning og vennebesøk i samme slengen. Helt fra han var bitteliten har han vært med på besøk hos venner, fordi han har slått seg til ro og fått sove like mye der som han ville gjort hjemme hos meg. Det blir en liten sirkel av det også - jeg vil ha en hund som ikke syns det er noe ekstraordinært å være på besøk hos andre, og da er det greit at han blir vant til det med en gang.

I løpet av den første måneden jeg hadde ham (altså mens vi var på Ås) fikk han være med på mange besøk hos venner, skogsturer, tur til Oslo, tog- og bussturer, playdates med andre valper, 17. mai-feiring, observere byliv, rusleturer langs vei, veterinærbesøk også videre også videre. Han er veldig trygg, slår seg fint til ro og alt har skjedd i hans tempo. Da går det faktisk fint. Jeg har ikke stresset noe med det verken ene eller andre veien (altså verken vært hysterisk for at han skulle få for mye eller for lite aktivitet/påvirkning), men rett og slett latt ham være en del av hverdagen min. Ingen dag er lik, og i løpet av en uke gjør vi mye forskjellig. Sånn blir det når han blir voksen, og sånn er det også nå når han er valp.

Se an valpen, selvfølgelig. Men så lenge den er trygg ser jeg ikke noen grunn til å skjerme den spesielt fra besøk også videre.

Edit: Da vi fikk Tinka hadde vi hørt at vi måtte skjerme valpen veldig, så hun fikk forholdsvis lite sosialisering og miljøtrening som liten valp. Men hun er jo riktig skrudd sammen, så hun har tatt alt på strak labb allikevel. Det er derfor jeg tror at man ikke trenger å stresse så fælt med slike ting. Bare la valpen være en del av de hverdagslige gjøremålene, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...