Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan vi; få besøk, dra til byen, dra på besøk osv.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg henter valpen min på fredag, endelig :D Da er han 8 uker gammel og en herlig liten råtass! Har fulgt han siden fødselen og vært på besøk hos oppdretter ca en gang i uka, og fått inntrykk av at han er en veldig frampå og nysgjerrig liten valp, noe oppdretter også kan bekrefte :)

Det jeg lurer på er rett og slett når jeg kan begynne å gjøre de forskjellige tingene med valpen min. Jeg vil jo gjerne skape en hund som er trygg i de fleste situasjoner, og vil ikke utsette han for altfor mye greier i begynnelsen, men heller ikke ta det for sakte.

Når kan jeg få besøk fra venner/familie som er ivrige etter å hilse på?

Når kan jeg ta toget inn til Oslo (tar ca 20 min) med han for å sitte og se litt på bylivet?

Når kan jeg ta han med hjem til mamma og pappa på besøk og overnatte borte?

Skjønner jo at dette kommer mye an på valpen, og jeg vil jo selvfølgelig se an hvordan han tilpasser seg her hjemme, men blir det for tidlig å gjøre disse tingene f.eks den første uka jeg har han?

Skrevet

Når du føler deg komfortabel med det. Rett og slett... Det er ikke noe fasit svar. Mine valper har vært med på "alt" med engang, rett og slett fordi de er tilpassningsdyktige små valper som har tatt ting med strak arm.

Vi var på hundetrening to dager etter valpen kom i hus. Besøk hadde vi samme kveld (Han lå og sov for det meste igjennom besøket da :lol: ) Vi var hos svigers før vi kom hjem til oss selv.

Så lenge valpen får sove når den trenger det, ro når den trenger det og tryggheten fra deg så er det viktigst. Mange har fra gammelt av et syn der man ikke bør gjøre noe med valpen på opptill en uke etter man har fått den, og da har man allerede gått glipp av mye viktig sosialiserings tid.

  • Like 2
Skrevet

Mange har fra gammelt av et syn der man ikke bør gjøre noe med valpen på opptill en uke etter man har fått den, og da har man allerede gått glipp av mye viktig sosialiserings tid.

Nettop! Jeg føler at det er spesielt den første uka eller to etter at jeg har hentet han at han er mest mottakelig for alt jeg vil vise han i verden, hehe :P

Fikk høre av ei venninne at han må ha FULLSTENDIG ro den første uka her hjemme, med bare oss hjemme og ingenting annet, men da føler jeg, som du sier, at vi går glipp av mye viktig tid og at han heller vil bli veldig utrygg når jeg først introduserer han for nye ting.

Men takk for svar, da er det sikkert bare å kjøre på om han virker komfortabel :)

Skrevet

Geo var en del av hverdagen min fra dag én. Jeg er bare en person, og derfor var det nødvendig å ta ham med på en del ting helt fra starten av, fordi jeg hadde ulike avtaler og forpliktelser, og fordi jeg ikke hadde lyst til å isolere meg helt selv om jeg hadde fått valp. Da jeg hentet ham tok vi tog (hvor vi også var innom Oslo S og hadde tissepause på perrongen der) og buss, dagen etter han kom i hus var vi på visning og vennebesøk i samme slengen. Helt fra han var bitteliten har han vært med på besøk hos venner, fordi han har slått seg til ro og fått sove like mye der som han ville gjort hjemme hos meg. Det blir en liten sirkel av det også - jeg vil ha en hund som ikke syns det er noe ekstraordinært å være på besøk hos andre, og da er det greit at han blir vant til det med en gang.

I løpet av den første måneden jeg hadde ham (altså mens vi var på Ås) fikk han være med på mange besøk hos venner, skogsturer, tur til Oslo, tog- og bussturer, playdates med andre valper, 17. mai-feiring, observere byliv, rusleturer langs vei, veterinærbesøk også videre også videre. Han er veldig trygg, slår seg fint til ro og alt har skjedd i hans tempo. Da går det faktisk fint. Jeg har ikke stresset noe med det verken ene eller andre veien (altså verken vært hysterisk for at han skulle få for mye eller for lite aktivitet/påvirkning), men rett og slett latt ham være en del av hverdagen min. Ingen dag er lik, og i løpet av en uke gjør vi mye forskjellig. Sånn blir det når han blir voksen, og sånn er det også nå når han er valp.

Se an valpen, selvfølgelig. Men så lenge den er trygg ser jeg ikke noen grunn til å skjerme den spesielt fra besøk også videre.

Edit: Da vi fikk Tinka hadde vi hørt at vi måtte skjerme valpen veldig, så hun fikk forholdsvis lite sosialisering og miljøtrening som liten valp. Men hun er jo riktig skrudd sammen, så hun har tatt alt på strak labb allikevel. Det er derfor jeg tror at man ikke trenger å stresse så fælt med slike ting. Bare la valpen være en del av de hverdagslige gjøremålene, rett og slett.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...