Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan jeg virkelig bli anmeldt for dette?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg forstår at folk kan være redd hunder, jeg. Det jeg ikke forstår er at vi som hundefolk ikke kan få møte TS sin frykt for tøysete konsekvenser med litt humor og varme. Det er ikke sånn at folk kan få lov til å oppføre seg som idioter og ture fram med trusler, fordi de blir redde. Noe annet hadde det selvsagt vært om hunden hadde hoppet opp etter ungen, eller noe. Vel, folk som er skrekkelig redde pleier jo å gå utenom hunder, gjør de ikke? Skulle TS gjette at her kommer det ei dame og en unge som er redd hunder? Så fordi du har hund, skal verden få lov til å hyle og true med anmeldelse og oppføre seg ufint fordi du går langs veien? Nei, det er bedre å tøyse litt med det, enn å bli lei seg og redd. Men TS har min fulle støtte, åkke som.

  • Like 2
Skrevet

Jeg forstår at folk kan være redd hunder, jeg. Det jeg ikke forstår er at vi som hundefolk ikke kan få møte TS sin frykt for tøysete konsekvenser med litt humor og varme. Det er ikke sånn at folk kan få lov til å oppføre seg som idioter og ture fram med trusler, fordi de blir redde. Noe annet hadde det selvsagt vært om hunden hadde hoppet opp etter ungen, eller noe. Vel, folk som er skrekkelig redde pleier jo å gå utenom hunder, gjør de ikke? Skulle TS gjette at her kommer det ei dame og en unge som er redd hunder? Så fordi du har hund, skal verden få lov til å hyle og true med anmeldelse og oppføre seg ufint fordi du går langs veien? Nei, det er bedre å tøyse litt med det, enn å bli lei seg og redd. Men TS har min fulle støtte, åkke som.

Fordi svaret er feil, Ida. Ja, man kan bli anmeldt for sånt. Hvor latterlig vi enn syns at det måtte være. Jeg veit, jeg har vært gjennom noe lignende selv, og det hjalp ikke bittelitt engang at alle sa at det var tullete å bli anmeldt for "sånt". Og det var før innstramminga av hundeloven, til og med.

TS har min fulle støtte, om det skulle være noen tvil om det. Men svaret er allikevel "ja, man kan virkelig bli anmeldt for sånt".

Skrevet

Fordi svaret er feil, Ida. Ja, man kan bli anmeldt for sånt. Hvor latterlig vi enn syns at det måtte være. Jeg veit, jeg har vært gjennom noe lignende selv, og det hjalp ikke bittelitt engang at alle sa at det var tullete å bli anmeldt for "sånt". Og det var før innstramminga av hundeloven, til og med.

TS har min fulle støtte, om det skulle være noen tvil om det. Men svaret er allikevel "ja, man kan virkelig bli anmeldt for sånt".

Man kan da anmelde for hva som helst, men det er ikke dermed sagt at det får noen konsekvenser. Politiet har ikke all verdens tid til å henge seg opp i tull.

  • Like 1
Skrevet

I mine øyne handler det ikke om hvorvidt de kunne hundespråk. Om de var så panisk redde for hunder som historien kan tyde på (når de ble livredde og truet med anmeldelse på en hund som ikke har rørt dem?), så burde de ha signalisert det eller gått i en bue rundt eller noe. Ifølge TS tok hun kontroll over sin hund under møtet.

Dette handler om hvorvidt noen skade har skjedd, og i verste fall er det morens panikk som har skremt ungen, om noe i det hele tatt. De kan overhode ikke bevise at hunden har forvoldt noen skade som helst. De kan anmelde til de blir blå, men noe reaksjon for TS del blir det neppe.

De var ikke panisk redde for hunder, etter det jeg kan lese. Barnet og moren gikk forbi en hund og fører, barnet ler og prater... De er ikke redde. Så titter hunden bort mens den logrer, og smiler. Barnet, som er 3-4 år og dermed ikke så veldig høy ifht en dalmis, ser en hund som snur seg mot seg og viser tenner. Nesten i øyehøyde, og hunden er storr i fht en 3-4 åring. Tenk deg selv en hund som når deg til halsen mens den står på alle fire stå og vise tenner til deg. (Et nanosekund, du ser ikke etter om den smiler og logrer eller er stiv og truende og flekker tenner) Barnet kvekker til og hyler (meget forståelig, selv om hun tar feil), hvorpå mor (som sikkert ikke har sett hva hunden gjorde) hyler til og løfter barnet, får hetta og kjefter. Jeg regner med at hunden kanskje også kvekker til, eller beveger litt på seg når barnet hyler... Det kan være nok til at mor får bekreftet at hunden "angriper". De kan ikke hundespråk, og jeg mener det er vesentlig for misforståelsen.

OM TS blir anmeldt, mener jeg det er veien å gå for å forklare hva som egentlig skjedde. Hun bør fortelle om hundespråk, og forklare at tenner ikke nødvendigvis betyr trussel.

Skrevet

Eller at mammaen holder mer kontroll på ungen sin og tar selv avstand neste gang...

Syntes egentlig det er således greit jeg, man skal ikke nødvendigvis bli tvunget til å være nære hunder. Sånn som samfunnet er nå, bør vi faktisk være litt forsiktige med hundeholdet vårt slik at vi unngår helårsbåndtvang i hele Norge og slikt. Rett og slett vise respekt, slik at vi selv blir respektert.

Hvor her står det at barnet og hunden ikke var i nærheten av hverandre? Snarere tvert i mot, så står det at de er halvannen meter i fra når hunden smiler, ungen hyler og DA blir mor redd.

"Fikk hunden inn på høyre siden, kortet kobbelen," "Barnet gikk da så jeg var imellom barn og Zebra"

Der sto det :)

Altså var hunden godt under kontroll og slik, så derfor er jeg forholdsvis sikker på at en anmeldelse ikke hadde ført noe sted.. meeen det er ord mot ord. Dog velger jeg å tolke moren til barnet som en skremt mor som var redd for ungen sin og da sa noe hun ikke helt mente, og at hun egentlig bare ville få frem at hun ikke likte situasjonen.

Skrevet

Man kan da anmelde for hva som helst, men det er ikke dermed sagt at det får noen konsekvenser. Politiet har ikke all verdens tid til å henge seg opp i tull.

Igjen. Hva du syns er tull, er ikke nødvendigvis hva alle andre syns er tull.

Ja, det er riktig at man kan blir anmeldt for det. Man kan bli anmeldt for alt mulig og man kan bli straffet for alt det er lovhjemler for. Men som jeg ihvertfall skrev:

Omsåfremtifall en eller annen muuuuuligens skulle ta i mot en anmeldelse (det er veldig tvilsomt!) så vil den bli lest gjennom og kvalitetskontrollert og den saken vil aldri bli gjort noe mer med.

De var åpenbart dårlig på kvalitetskontroller på det lokale lensmannskontoret her i området i forrige årtusen en gang.. Jeg måtte i avhør og forsvare min hund, som kom brått på et ektepar og skremte frua så hun falt på stumpen og bristet et ledd i fingeren sin. Jeg er forholdsvis sikker på at den episoden også ville vært "tull" her på sonen, men anmeldt ble vi like fullt. Jeg ble sterkt anmodet om å erstatte skadene hunden hadde påført damen også, av den samme instansen du mener har en kvalitetskontroll og aldri ville gjort noe med sånt tull..

"Fikk hunden inn på høyre siden, kortet kobbelen," "Barnet gikk da så jeg var imellom barn og Zebra"

Der sto det :)

Når barnet var ca 1,5 meter unna, lo den høyt, pekte og skravlet. Barnet kan ha vært 3-4 år. Zebra kikket, logret litt og smilte... og jeg vet jo at det kan se skremmende ut.

Guest Kåre Lise
Skrevet (endret)

Kjerringspetakkelet er tydeligvis selv livredd hunder og gjør en utmerket jobb i å påføre frykten til sitt barn.

De var åpenbart dårlig på kvalitetskontroller på det lokale lensmannskontoret her i området i forrige årtusen en gang.. Jeg måtte i avhør og forsvare min hund, som kom brått på et ektepar og skremte frua så hun falt på stumpen og bristet et ledd i fingeren sin. Jeg er forholdsvis sikker på at den episoden også ville vært "tull" her på sonen, men anmeldt ble vi like fullt. Jeg ble sterkt anmodet om å erstatte skadene hunden hadde påført damen også, av den samme instansen du mener har en kvalitetskontroll og aldri ville gjort noe med sånt tull..

At du har en dårlig opplevelse med politiet i forrige årtusen er da totalt irrelevant hva angår det juridiske i denne saken. Endret av Kåre Lise
Skrevet

2ne, du kan vel ikke sammenlikne denne med historien i startinnlegget? :huh:

Disse to historiene vil ihvertfall ikke jeg sette et likhetstegn mellom og dersom vi skulle forholde oss til ovennevnte historie så hadde ikke jeg ikke gitt samme svar, gitt.

Hvorfor kan vi ikke det, Madam Mim? Fordi at min hund ikke smilte? Nei, han sov, og de rundet et hjørne, han skvetter opp, de skvetter fordi han plutselig står i veien for dem, og hun ramler. Det var ingen trussel eller en blek etterligning av en trussel, eller noe som kan minne om en trussel i den historien, han skremte dem fordi han plutselig var der, og så ut som han gjorde. Han sto bundet på et sted hvor man burde forvente at hunder står bundet (hundeparkering utenfor butikken - skiltet, til og med).

Skrevet

Det er så mye lettere å få inntrykk av hva som skjedde dersom man får hele historien med det samme, slik trådstarter gjorde i sitt åpningsinnlegg. :)

I mine øyne er ikke det du skriver over her det samme som jeg leste i stad.... Jeg måtte i avhør og forsvare min hund, som kom brått på et ektepar og skremte frua så hun falt på stumpen og bristet et ledd i fingeren

..så nå trekker jeg meg stille og rolig ut. :ahappy:

Det står ikke noe sted i det du siterer heller at han angrep de, gjør det vel? Det står at han skremte dem - akkurat som Zebra gjorde her, sant? Forskjellen er at her var det ingen som datt.

Enden på visa var forøvrig henleggelse av saken pga bevisets stilling. Den kåpa hunden min visstnok hadde ødelagt, som jeg ble pålagt å erstatte, hørte jeg ikke noe mer om når jeg ba om å få kåpa (en rett man har, i følge politimannen jeg var i avhør hos en sen søndag kveld - såpass ressurser gadd de faktisk å bruke på sånt tull) han hadde ødelagt - da går jeg ut fra at han ikke hadde ødelagt den, jeg. Jeg var forøvrig med ekteparet til legevakta, hun hadde ingen bittskade som de påsto først, men en fallskade, og betalte for legeundersøkelsene hennes og prøvde å være ansvarlig hundeeier og gjøre opp for meg. Det forhindret hverken anmeldelse eller avhør, selv om hunden ikke ble begjært avlivet og levde i 10 år etter det (uten å noen gang bli bundet utenfor en butikk igjen, btw. Ikke fikk han sjansen til å skremme noen bare ved å dukke opp heller etter det).

Skrevet

Når man ikke kjenner hele historien, så kan jo dette: "...og forsvare min hund, som kom brått på et ektepar og skremte frua så hun falt på stumpen og bristet et ledd i fingeren" fort forstås dithen at HUNDEN kom brått på ekteparet og skremte kjærringa, og ikke slik det faktisk var.... bare for å spikke litt fliser :D.

Skrevet

Når man ikke kjenner hele historien, så kan jo dette: "...og forsvare min hund, som kom brått på et ektepar og skremte frua så hun falt på stumpen og bristet et ledd i fingeren" fort forstås dithen at HUNDEN kom brått på ekteparet og skremte kjærringa, og ikke slik det faktisk var.... bare for å spikke litt fliser :D.

Tja.. Jeg burde kanskje skrevet at ekteparet kom brått på min hund istedet? Han lå tross alt og sov..

Jeg er dog forholdsvis sikker på at om man spurte det samme ekteparet om hva som skjedde, så ville de fortsatt påstått at han angrep de. Det har noe med hvilket perspektiv man ser det i å gjøre, sant? Denne mammaen ser det neppe fra vårt perspektiv, det hun så var en hund som flekka tenner til datteren hennes.

Skrevet

Takk for innspill fra flere sider. Og jeg håper at jeg ikke blir anmeldt, hvis jeg blir det får jeg ta det derfra. Jeg har stor respekt for at folk kan være redd for hunder,og jeg skrev jo selv også at smilet til Z kan misforstås. Dette var et kjedelig uhell så får vi håpe det ikke får etterspill.

  • Like 2
Skrevet

Når barnet var ca 1,5 meter unna, lo den høyt, pekte og skravlet. Barnet kan ha vært 3-4 år. Zebra kikket, logret litt og smilte... og jeg vet jo at det kan se skremmende ut.

Men de fleste mennesker er jo heller ikke 1,5m bred da :)

Du spurte bare om hvor det sto at fører sto mellom barnet og hunden, det var det jeg svarte på. At det da var 1,5m imellom er jo helt forståelig, de fleste fotgjengerfelt er vel rundt to meter brede.

Skrevet

Men de fleste mennesker er jo heller ikke 1,5m bred da :)

Du spurte bare om hvor det sto at fører sto mellom barnet og hunden, det var det jeg svarte på. At det da var 1,5m imellom er jo helt forståelig, de fleste fotgjengerfelt er vel rundt to meter brede.

Nei, det var ikke det jeg spurte om:

Hvor her står det at barnet og hunden ikke var i nærheten av hverandre? Snarere tvert i mot, så står det at de er halvannen meter i fra når hunden smiler, ungen hyler og DA blir mor redd.

Skrevet

Folk kan få ganske så overdrevne reaksjoner når de blir redde. Jeg har selv opplevd dette 2 ganger. Ene gangen var Chanti som løp bort til ei med en hund (min feil selvsagt) og Chanti bjeffa mot dem, men ikke noe mer enn det. Etterpå kom jeg på facebook og så at hun hadde skrevet at de hadde blitt angrepet av en vill hund og hun selv hadde blitt bitt i armen. Den historien fortsatte hun å fortelle til folk, og det eskalerte tilog med med tiden. Tilslutt ble det til at hennes hund var blitt nervevrak pga hunden var blitt skambitt av min hund. Helt utrolig.. Jeg selv hevdet meg over det og lot henne selv grave sin egen grav med sladderet. Heldigvis så de fleste på henne som den tullete, og ikke meg.

Den andre gangen var for ikke så lenge siden da Nitro var på verandanen med moren min. (jeg kom også ut) Ei dame kom gående på veien med en mindre hund (type cocker), og hunden hennes var løs. Den kom opp innkjørselen vår, opp veien vår og opp på trappen på verandaen(!). Nitro så hunden og løp bort for å hilse, den andre hunden ble veldig redd og stakk avgårde mot eieren med Nitro løpende etter seg. Damen kom løpende og var så fortvilet og løften den opp, siden hunden hennes var redd og Nitro var så stor. Jeg ropte Nitro tilbake med en gang.

To dager etterpå møtte jeg en nabo som hadde hatt denne damen på besøk. Og hun fortalte at hun hadde sagt at min hund hadde kommet med hennes hund i kjeften, og hun hadde blitt sååå redd. Jeg ble bare sånn :huh: og så lo jeg og fortalte det som egentlig hadde skjedd.

Så man blir jo litt satt ut av sånnt. Folk har en tendens å overdrive når de blir redde, men synd å overdrive slik at det kan ødelegge for noen.

Jeg tenker selv at hvis folk har problemer med noe angående mine hunder (i fremtiden), så tar de kontakt med meg. Hvis ikke bryr jeg meg ikke noe om det. Jeg kan ikke gjøre noe mer så lenge jeg ikke vet om problemet. Jeg forventer også at folk ville ha tatt kontakt med meg før en evnt. anmeldelse også, slik at man kan løse problemet på egenhånd først. Slik som hun første som fortalte om det såkalte angrepet fra Chanti. Hun skulle tatt kontakt med en gang, jeg skulle ha betalt evnt. veterinærregninger for sammenlapping av den skambitte hunden, sett bilder av sår på både eier og hund, ja og så ville avlivet hunden hvis hun hadde bitt. Men neida, istedet blir det bare sladder og tull. Da tar jeg det ikke seriøst.

Skremmer min hund noen, beklager jeg så mye. Men jeg sørger også for at han ikke skal få sjangs til å hoppe frem eller noe slikt, for å unngå det. (men Nitro en jo bare snill og god mot folk, så det har vel aldri skjedd, men min første var en utagrerer, så der ble det mer beklagelse) Samtidig har jeg rett å ferdes på offentlige plasser jeg også, så er folk veldig redde, så kan de gå litt unna, ikke gå klint borti oss, vil jeg da tro!

  • Like 1
Skrevet

Nei, det var ikke det jeg spurte om:

Ok, for jeg sa heller aldri at de ikke sto i nærheten av hverandre :)

Men vi er vel forholdsvis enige i hvor barn og hund var i forhold til hverandre, så det er vel ikke vits å diskutere noe videre. Jeg syntes uansett at TS har tatt normale forhåndsregler, men i dette tilfellet var ikke det nok for mor og barn som opplevde situasjonen som skummel.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...