Gå til innhold
Hundesonen.no

Kor langt kan eg la det gå?


Bellare
 Share

Recommended Posts

Har tenkt så det knakar i det siste, og føler meg i grunn berre dårleg av heile greia.

Min kjære, lille gullklump av ein pelsball har aldri vert heilt trygg på verken to eller firbeinte. Heilt i frå første gong eg tok ho med på sosialtrening har ho synest at andre hundar er skumle og pleide å gøyme seg bak beina mine. Ved 4 - 5 mnd. alder eskalerte det heile til det at ho begynte med å bjeffe på absolutt alt. Det kunne vere ein stor snøball til ei busk. Og så klart andre to og firbeinte.

Etter mykje jobbing er det svært få ting ho er skeptisk til, men det hender ho hoppar til og kjeftar fælt på f.eks. ei kjegle, ein pose o.l som skulle virke skummel.

Per dags dato er ho 1 år og 9 mnd.

Men når det kjem til mennesker, og då spesielt hundar, så har det ikkje slutta. Ser ho ein hund på gata går ho bananas, stressar, drar og bjeffar som ein gal. Oversjå? Godbit? Får ho på andre tankar? Ho er så godt som borte vekke for omverdenen.

På sosialtreningane som varer i rundt 1 time, er ho på ein dårleg dag nærmast umulig å få kontakt med. Og det endar stort sett med at eg går heim igjen med klumpen i halsen og tårene i augekroken etter 30 - 45 minutt utan resultat.

Har ho ein god dag er ho enklare, og det er lettare å få kontakt med ho. Men vi bør helst stå på god avstand til folk og andre hundar, ellers kan ein brå bevegelse frå dei øydelegge absolutt alt. Instruktørane må også bjeffast på, spesielt om dei nærmar seg!

Når det kjem til folk har ho også gode og dårlege dagar.

På dårlege dagar går ho bananas, stressar, bjeffar og prøvar å bykse mot folk som passerar oss. Prøvar dermed alltid å gå med ho på motsatt side av passerande folk, og i kort bånd. Har vi hugsa snop, så trenar vi også ein god del kontakt, og ho får ellers godis om ho er flink ved passering.

På ein god dag kan eg derimot gå med ho i slakt bånd og ho er berre careface ovenfor folk som passerar, og det anten dei går tett inntil oss eller ikkje.

Har vi besøk av folk ho sjeldant eller aldri har møtt før, så er det full baluba heilt til personen(ane) har satt seg ned, då kan ho fint sette seg på fanget for og få kos. Men om personen skulle finne på og reise seg igjen, då er det full baluba igjen. Ho har også funne ut at ho kan gå etter buksebeinet til folk, noko ho så absolutt ikkje får lov til!

I august flyttar eg og Pia sidan eg begynner på skule igjen, og vi skal då bu saman med to andre hundar og personar. Har ein plan når det kjem til første hilsemøte mellom hundane, nemleg tur og frislepp i hagen då det er det som har funka best i møte med andre hundar tidlegare. Har dermed eit håp om at ho skal klare å gå overrens med hundane i løpet av kort tid. Av tidlegare erfaring har dette gått veldig bra her heime i vert fall.

MEN, kor lenge kan eg la dette fortsette? Å ha ein hund som stressar kvar gong ho ser ein hund, kvar gong vi får besøk, o.l i 10 år kan jo ikkje vere eit godt liv? Om eg ikkje klarar å få ho over på "rett kjøl" etter flyttinga, så lurer eg på å la det vere hennar siste sjanse. :cry::no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slo meg var at kanskje det hadde vært en idè å sende henne til et annet miljø en periode, til en person som er litt over snittet interessert og oppegående nok til å kunne jobbe litt med sånne saker. Det behøver ikke være noen "proff trener", men å bryte endel vaner, rutiner og ikke minst miljø kan være en god begynnelse hvertfall.

Det er vanskelig å komme seg ut av negative uvaner fordi dere antagelig påvirker hverandre en del. Men kanskje bare litt drahjelp er det som skal til for at du orker å fortsette å leve med henne etter en periode? :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slo meg var at kanskje det hadde vært en idè å sende henne til et annet miljø en periode, til en person som er litt over snittet interessert og oppegående nok til å kunne jobbe litt med sånne saker. Det behøver ikke være noen "proff trener", men å bryte endel vaner, rutiner og ikke minst miljø kan være en god begynnelse hvertfall.

Det er vanskelig å komme seg ut av negative uvaner fordi dere antagelig påvirker hverandre en del. Men kanskje bare litt drahjelp er det som skal til for at du orker å fortsette å leve med henne etter en periode? :)

Mulig. Var det å finne ein person med slik erfaring også då...

Håpar flyttinga skal få ei litt positiv virking med tanke på at vi sikkert kjem til å bryte mange kvardagslege vanar vi har no.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye har du fått hjelp til dette arbeidet? Har du vært hos en adferdsekspert? Har dere jobbet og trent systematisk etter noen plan? Hvis ikke synes jeg det bør være første forsøk (forutsatt at hun er undersøkt av veterinær, noe jeg egentlig går ut fra).

Flyttinga kan også bli en god start, i stedet for en siste sjanse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye har du fått hjelp til dette arbeidet? Har du vært hos en adferdsekspert? Har dere jobbet og trent systematisk etter noen plan? Hvis ikke synes jeg det bør være første forsøk (forutsatt at hun er undersøkt av veterinær, noe jeg egentlig går ut fra).

Flyttinga kan også bli en god start, i stedet for en siste sjanse. :)

Har forhørt meg med klubben om det går an til å få til eit kurs der ein kunne få ekstra hjelp til blant anna eit problem som dette, og dei skulle ta det opp på eit møte. Meir har eg ikkje hørt. På sosialtreningane har eg ikkje fått så mykje hjelp, det er heller ros om dei merkar framgang og enkelte gir meg heller eit killer-blikk om alt går rett i dass igjen.

Instruktøren som eg føler hjalp oss ein del, har desverre flytta :(

Var i kontakt med adferdsspesialist i januar. Fikk beskjed om at dei skulle vidareformidle beskjeden til ho som har konsultasjonane, og så skulle ho ringe meg. Har enda ikkje fått den telefonen, og etter å ha googla litt har eg dog også funne ut at det vist nok er enkelte andre som heller aldri har blitt kontakta opp igjen.

Om nokon veit om andre adferdsspesialistar i S&F eller i/rundt vestfold så værsågod, skrik ut!

Sånn ellers prøvar vi å trene systematisk, men må til tider gjere ein vri her og der.

Ingenting som feilar frøkna utanom det at ho har PL på eine bakfoten, men det har aldri vert til plage.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres mye ut som lille Kua mi, (minus hundebiten, hun bryr seg ikke mye om hunder).

Kua er per dags dato (nesten ett år etter at jeg fikk henne) mye bedre, vi kan stort sett passere alt av mennesker uten et knyst, vi kan få besøk og balubaen varer MYE kortere. Hun kan være sammen med barn (som hun tidligere har vært livredd for og har hatt lyst til å bite) og sitte på fanget dems, bli gått tur med av de osv.

Det jeg har gjort er litt forskjellig. I starten var Kua akkurat som din, gjemte seg bak bena mine osv som etterhvert eskalerte til å kjefte.

Jeg begynte med kindereggmetoden, men kom ikke igjennom med det. Prøvde en periode at alle vi hilste på fikk godbiter, fungerte dårlig dette også. Det siste jeg har gjort (og fortsatt gjør) er å korrigere henne. Hun får ikke LOV å bjeffe selvom hun er redd. Det er uakseptabelt å gneldre, fnyse osv. Hun får lov å være nyskgjerrig, men hun får ikke lov å lage en lyd. Dette gikk overaskende fort. Enkelt og greit så ble hun korrigert når hun prøvde seg, men utrolig viktig å gjøre det FØR hun rekker å gire seg opp, da er det allerede forsent.

Det var (og er) veldig viktig at JEG er rolig, likeglad og ikke ser på menneskene vi skal gå forbi, men helt og holdent fokusert på Kua. Det vanker alltid masse godbiter om passeringer er vellykkede.

I tillegg til dette over (som i mitt hode kun fjerner mye av symptomene men ikke så mye av årsaken) har vi sosialisert masse med mennesker jeg kjenner, men som Kua ikke kjenner. Får vi besøk så sitter Kua i bur når besøket kommer inn og til de får satt seg, så sitter alle med godbiter som Kua kan sanke inn, men ingen får ta på henne, snakke til henne eller noe. Kua får lov å lukte og bli kjent med folk i sitt tempo.

Det samme gjør vi ute, folk får ikke hilse på Kua, men Kua får lukte på folk. Etter et halvår med dette er det mange som kan klappe og hilse på Kua uten at Kua trekker seg unna. Og hun har gått fra å aldri kunne helt like folk til å godta folk etter bare noen minutter med noen godbiter og husker dem til neste gang.

Selvsakt har vi også langt igjen, men Kua er en lykkelig hund i kjente omgivelser, og hun er ikke lenger redd for å gå forbi folk osv. Jeg har ikke tenkt tanken på å gi opp fordi hun virker så glad og er en så hærlig hund i mange andre situasjoner.

Jeg sitter ikke på fasiten, men jeg syns Kua har blitt en riktig så grei hund med tiden og hun overasket stort da hun på 17 mai kunne være med ut uten å kjefte, og uten å være redd!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du har prøvd en del ting, skal jeg prøve å komme med noen litt andre forslag: Først og fremst hadde jeg oversatt atferden og bare dratt henne med i båndet bort til det som er "skummelt", latet som ingenting helt til hunden undersøker. Deretter bare gå videre. Hverken kjefte, rose eller belønne, men bare signalisere at dette ikke er farlig.

Om ikke det fungerer ville jeg hadde sagt i fra at det ikke er greit å bjeffe og oppføre seg som en idiot, og belønnet når hunden er stille - type kinderegg-metode. I tillegg ville jeg jobbet med trygghet der du har "statiseter" hun kan få hilse på når hun ikke bjeffer/stresser. Gjorde dette med en hund jeg trente med stor suksess. Ja, det var forsåvidt frykt, men når jeg sa "nei" med streng stemme, ba hunden om å sitte el.l., så ble det faktisk en trygghet for hunden. Jeg tok kontrollen isteden for å overlate alt ansvaret til hunden. Denne hunden var ikke generelt redd for mennesker, men oppførte seg som en idiot når det kom noen i møte på tur o.l. (egentlig all aktivitet utendørs).

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått eit inntrykk av at korrigering er fyfy om hunden er usikker? Men I'll try it!

Skal prøve å få samla inn nokon som vil hjelpe til som "statist" også, sjølv om eg har på følelsen av at det sikkert blir enklare å finne folk etter at eg har flytta :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korrigering av en usikker hund er virkelig ikke smart. Hvis du leser 100 % positiv problemløsning så vil du finne flere ulike forslag til hvordan du kan jobbe med en usikker hund uten å korrigere den.

. Vel, på begge mine som har vært usikre har det vært det som fungerer absolutt best. De ser på meg som er trygg og tar tak i situasjonen og ikke dikkediller. Når jeg har styra med godbiter og BARE det har det ikke vært antydning til bedring. Dette alene og med folk som skal kunne det. Jeg trener stort sett positivt, bare for å ha sakt det.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått eit inntrykk av at korrigering er fyfy om hunden er usikker?

Regler og grensesetting er helt nødvendig for å gi hunder et lykkelig liv. Selv folka som preker 100% positiv trening bruker korreksjon, men er ikke nødvendigvis klar over det selv.. Hunder er veldig flinke til å lese signalene vi sender ut.

Ihht tilhengere av tradisjonell dressur er nettopp mangel på grenser en mulig grunn til at hunden er usikker. Hvis den ikke respekterer deg som leder tar den ansvar selv, og en hund klarer ikke styre en menneskefamilie. Google etter "small dog syndrome" og se om du kjenner igjen hunden i dogbreedinfo-artikkelen som dukker opp. Små hunder oppfører seg gjerne verre enn store, ettersom de slipper unna med mer.

Det er selvsagt viktig å vite hva du driver med. Poenget er å fortelle hunden at slik oppførsel ikke er ok, du vil ikke skremme den eller ødelegge tilliten den måtte ha til deg.

Jeg ville satt i gang med noen Cesar Millan -triks for å lære hunden sin plass. Funker dårlig med korreksjon hvis dyret ikke respekterer deg.

- Fór den etter at dere har spist, og ikke uten at den har lystret sitt/ligg. Ikke repeter deg selv, hunden hører hva du sier og tåler fint å hoppe over et måltid eller to.

- Lær den å gå bak deg på tur. Hunden skal aldri ut gjennom dører/porter etc. foran deg. Du bestemmer når dere skal stoppe for å gå på do. osv.

- Les artiklene på www.dogbreedinfo.com og se noen episoder fra første sesong av hundehviskeren.

Foreslår at du kutter ut godbitene inntil videre, det er ikke alltid lett å bruke belønning riktig. Bare overse hunden når den oppfører seg greit, og korriger med en gang når den skal til å gjøre noe du ikke liker. Vær konsekvent.

Du har alt prøvd metodene til de som kommer til å sprette opp som paddehatter her for å latterliggjøre/motbevise punkter innlegget mitt og mase om at korreksjon er dyreplaging. Det funker kanskje for dem, men du vet at det ikke gjør det med dine forutsetninger. CM-metoden funket flott for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Vel, på begge mine som har vært usikre har det vært det som fungerer absolutt best. De ser på meg som er trygg og tar tak i situasjonen og ikke dikkediller. Når jeg har styra med godbiter og BARE det har det ikke vært antydning til bedring. Dette alene og med folk som skal kunne det. Jeg trener stort sett positivt, bare for å ha sakt det.

Får eg spør korleis du korrigerter? Om udyret her har klart å kave seg opp og gjerne starta å gneldre også, så får eg sikkert meir ut av det å snakke til ein gråstein. Må fysisk ta tak i ho for og få nokon form for kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ligget langt unna CM-metoder, men det å ta kontroll og korrigere hunden ("det er ikke greit å gneldre på alle hunder du ser") kan godt hjelpe. Det er etter min mening litt forskjell på korreksjon og straff, korreksjonen sier "dette er feil adferd", straff sier "hvis du gjør sånn får du vondt". Veldig forenklet, selvfølgelig.

Ting som å spise først, drite først og gå foran på tur har jeg personlig lite tro på, men for all del, det skader ikke hunden å prøve. Bare dropp hælen i sida på hunden når han går forbi deg for å jagebort en annen hund. Du risikerer å gjøre det verre...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ligget langt unna CM-metoder, men det å ta kontroll og korrigere hunden ("det er ikke greit å gneldre på alle hunder du ser") kan godt hjelpe. Det er etter min mening litt forskjell på korreksjon og straff, korreksjonen sier "dette er feil adferd", straff sier "hvis du gjør sånn får du vondt". Veldig forenklet, selvfølgelig.

Og hva er dette om ikke CM-metoder..?

Ser du måtte legge til et avsnitt i innlegget ditt, ja. For alt du sier over er helt på linje med hva en hører fra CM og andre tilhengere av tradisjonell trening.. Men for all del, bæsj på hvem du vil om du føler behov for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får eg spør korleis du korrigerter? Om udyret her har klart å kave seg opp og gjerne starta å gneldre også, så får eg sikkert meir ut av det å snakke til ein gråstein. Må fysisk ta tak i ho for og få nokon form for kontakt.

Jeg kremter eller sier nei når jeg ser at hun er på vei å kave seg opp, hører hun ikke rasler jeg i båndet (rykker ikke til). Ros når hun er rolig å har kontakt med meg.

Nå er ikke Kua en hund som må snakkes til hardt for at hun skal høre etter. Med Tesh som er stor, sterk og tullebukk til tider må jeg snakke hardere. Før var jeg 100positiv, men for mine hunder fungerer ikke det i alle situasjoner. Fysisk tar jeg dem ikke. Jeg merker veldig godt på Tesh at hun er mye enklere og gladere (ja helt sant) etter at jeg ble strengere faktisk. Hun var usikker på folk og spesielt barn før, ikke nå lenger.

Hvem som får mat først eller går ut døra først bryr jeg meg lite om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regler og grensesetting er helt nødvendig for å gi hunder et lykkelig liv. Selv folka som preker 100% positiv trening bruker korreksjon, men er ikke nødvendigvis klar over det selv.. Hunder er veldig flinke til å lese signalene vi sender ut.

Ihht tilhengere av tradisjonell dressur er nettopp mangel på grenser en mulig grunn til at hunden er usikker. Hvis den ikke respekterer deg som leder tar den ansvar selv, og en hund klarer ikke styre en menneskefamilie. Google etter "small dog syndrome" og se om du kjenner igjen hunden i dogbreedinfo-artikkelen som dukker opp. Små hunder oppfører seg gjerne verre enn store, ettersom de slipper unna med mer.

Det er selvsagt viktig å vite hva du driver med. Poenget er å fortelle hunden at slik oppførsel ikke er ok, du vil ikke skremme den eller ødelegge tilliten den måtte ha til deg.

Jeg ville satt i gang med noen Cesar Millan -triks for å lære hunden sin plass. Funker dårlig med korreksjon hvis dyret ikke respekterer deg.

- Fór den etter at dere har spist, og ikke uten at den har lystret sitt/ligg. Ikke repeter deg selv, hunden hører hva du sier og tåler fint å hoppe over et måltid eller to.

- Lær den å gå bak deg på tur. Hunden skal aldri ut gjennom dører/porter etc. foran deg. Du bestemmer når dere skal stoppe for å gå på do. osv.

- Les artiklene på www.dogbreedinfo.com og se noen episoder fra første sesong av hundehviskeren.

Foreslår at du kutter ut godbitene inntil videre, det er ikke alltid lett å bruke belønning riktig. Bare overse hunden når den oppfører seg greit, og korriger med en gang når den skal til å gjøre noe du ikke liker. Vær konsekvent.

Du har alt prøvd metodene til de som kommer til å sprette opp som paddehatter her for å latterliggjøre/motbevise punkter innlegget mitt og mase om at korreksjon er dyreplaging. Det funker kanskje for dem, men du vet at det ikke gjør det med dine forutsetninger. CM-metoden funket flott for meg.

Trur ikkje det er mangelen på respekt som er problemet her. Og ang. dei triksa du kom med her, så er det slikt som vart innlært frå ho var lita :P

Er eg som trente opp den andre hunden i huset her også, samme metodar som ved frøkna mi, men allikavel har vi endt opp med to vidt forskjellige dyr mentalt ><

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Ja, det var forsåvidt frykt, men når jeg sa "nei" med streng stemme, ba hunden om å sitte el.l., så ble det faktisk en trygghet for hunden. Jeg tok kontrollen isteden for å overlate alt ansvaret til hunden. Denne hunden var ikke generelt redd for mennesker, men oppførte seg som en idiot når det kom noen i møte på tur o.l. (egentlig all aktivitet utendørs).

Har prøvd dette, og det ser ut til å funke ganske bra. No har vi ikkje akkurat møtt på så mange hundar der vi har fått testa det ut, men mennesker derimot.

I dag satt ho fint mens ei dame med barnevogn gjekk forbi. Begynte å stresse litt og kom med nokre sutrande lydar, men ikkje noko bråk og ho satt så fint atte :D Eg satt då på bakken nedafot Pia som satt på ein sak eit trinn eller to oppafor meg.

Kvar gong vi passerar ein person eg merkar Pia ikkje likar heilt, så stoppar vi opp, eg kommanderar sitt/dekk og der blir vi gjerne til personen har passert. Og dei aller fleste gangane har dette gått veldig bra. Og når passeringa er fullført med vellykka resultat, så er det ros og så latar vi som ingenting og går vidare :D:bananas:

Desverre går ho enda bananas på folk som kjem inn dørene, heilt til dei setter seg ned eller løftar ho opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uenig med tilførsel av diverse ubehag for å endre på atferd hos en hund i fryktsituasjoner. Jeg mener at det i hovedsak kun demper symptomer og gjør lite eller ingenting med årsaken. Det har også sjelden noe varighet over seg og må dermed gjentas - årsaken ligger jo der likefullt. Det kommer såklart an på både eiers kontroll/trening, hund, grad av frykt (og hvordan hundens personlighet gir uttrykk for denne) og situasjonene.

Jeg foretrekker å anbefale slik som den aller første i tråden gir forklaring for. Avbrudd av eksponeringen (skjerming) for deretter å trene såkalt sladretrening når man går inn for ny tilnærming. På den måten kan man endre på opplevelsen slik at hunden får mer trygghet, en oppgave og tillæring av alternativ atferd.

Å tro at man får en 100% trygg hund som heretter tar alt på strak labb vil man neppe oppnå på den ene eller andre måten, men jeg mener at med en positiv og kontrollert måte kan få et bedre resultat hos hunden. En slik trening for å endre på hundens opplevelse krever litt fra eieren både med å lese litt om metode og deretter legge tilrette. Det kjekke er at det er kan bli en fin aktivisering for hunden og gode resultater :)

Jeg tror også at NEI, rykk og andre reaksjoner hos eier kan være direkte feil på en hund med frykt da dette med høy risiko kan slå feil. Man har en hund som det ruser over av hormoner (frykt) i utgangspunktet, og det å tilføre ubehag er kjent som å øke stressnivået - så blir det å putte stress oppå stress.

Det krever ofte en mye mer presis og øvd hundetrener for å oppnå gode resultater med korrigeringer, bare så det er sagt...

Jeg anbefaler denne artikkelen for de som ønsker å lese litt om straff og hvorfor man ikke tyr så lett til de virkemidlene som innebærer positiv straff (tilførsel av ubehag):

http://www.fjellange...mid=128&lang=nb Det er forsåvidt mange fine artikler der :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsovit enig med deg Hundevennen, men på noen hunder, som min lille Ku så var det veien å gå. Vi trener fortsatt på at mennesker er kule, og hun må gjerne la vær å hilse etc men gneldring er ikke lov Uansett hvorfor. Og jeg har gått fra gneldrebikkje deluxe til en som kan gå på tur midt på 17 mai uten frykt og uten lyd, ved å både korrigere og ved å rose i en kombinasjon. Å nei, jeg trenger faktisk ikke å gi henne noen beskjed lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korrigering av en usikker hund??? :blink:

"hey, du får straff ved å vise usikkerhets tegnene dine"!

hva med å heller lære hunden alternative måter å takle usikkerheten?

jeg skal ikke late som jeg er noen form for adferdsekspert for det er jeg overhode ikke...men jeg tror som regel at ting kan løses best uten straff...

I 2/12 utgaven av Canis bladet leste jeg en svært interessant artikkel om BAT (behavior Adjustment Training)

Dette dreier seg om at hunder lærer seg å knurre, gjøre utfall osv ved å oppleve at disse handlingene får konsekvenser (feks mennesket trekker seg unna) og hunden får en økt følelse av kontroll over sin egen situasjon...

Ivertfall så går BAT utpå hvordan man kan bruke disse "konsekvensene" til å lære hunden å ta andre valg....

Da benytter man noe de kaller for funksjonell belønning, det kan feks være at hunden får gå fremover som belønning for at den ikke trekker i båndet...Osv...

I denne artikkelen så tar de også opp forskjellige eksempler med hunder som reagerer på en uønsket måte...feks en hund som er redd for barn og reagerer med å bjeffe veldig.

Jeg tenkte ivertfall at kanskje denne artikkelen kunne vært interessant for deg.

http://functionalrewards.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd dette, og det ser ut til å funke ganske bra. No har vi ikkje akkurat møtt på så mange hundar der vi har fått testa det ut, men mennesker derimot.

I dag satt ho fint mens ei dame med barnevogn gjekk forbi. Begynte å stresse litt og kom med nokre sutrande lydar, men ikkje noko bråk og ho satt så fint atte :D Eg satt då på bakken nedafot Pia som satt på ein sak eit trinn eller to oppafor meg.

Kvar gong vi passerar ein person eg merkar Pia ikkje likar heilt, så stoppar vi opp, eg kommanderar sitt/dekk og der blir vi gjerne til personen har passert. Og dei aller fleste gangane har dette gått veldig bra. Og når passeringa er fullført med vellykka resultat, så er det ros og så latar vi som ingenting og går vidare :D:bananas:

Desverre går ho enda bananas på folk som kjem inn dørene, heilt til dei setter seg ned eller løftar ho opp.

Hurra! At de går bananas når det ringer på kan være fordi det er veeeldig spennende også. Kanskje du kan lære henne og gå til et konkret sted hver gang det ringer på? Heng en lapp utenpå døra som sier at du trener hunden på å roe seg når det ringer på, så folk må belage seg på å vente en stund før du åpner. Så kan du lære hunden å f.eks legge seg i senga hver gang den hører ringeklokka.

Jeg er uenig med tilførsel av diverse ubehag for å endre på atferd hos en hund i fryktsituasjoner. Jeg mener at det i hovedsak kun demper symptomer og gjør lite eller ingenting med årsaken. Det har også sjelden noe varighet over seg og må dermed gjentas - årsaken ligger jo der likefullt. Det kommer såklart an på både eiers kontroll/trening, hund, grad av frykt (og hvordan hundens personlighet gir uttrykk for denne) og situasjonene.

I mange situasjoner er det skummelt å bruke straff mot frykt, ja. Men nå er det ikke voldsom straff å kjefte/avbryte når hunden bjeffer som en gal for å kunne kommandere sitt og belønne dette. Det er jo nettopp symptomene (bjeffingen) vi VIL fjerne. Hunden er jo ikke livredd så lenge det går an å kommandere hunden i sitt og få en positiv for ventning til belønning hver gang den sitter og er stille. Og ikke minst - det fungerer! Jeg har gjort det med flere hunder som ikke bare har sluttet å bjeffe, men som etter denne treningen har fått er helt avslappet forhold (livet ut) til å passere folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nettopp symptomene (bjeffingen) vi VIL fjerne

Da tenker vi nok veldig ulikt, for symptomet er for meg et utløp fra årsaken - så når det kommer til frykt (og da mener jeg ikke forventing, varsling osv) så er det ikke bare passivisering eller slukke symptomet jeg vil jobbe med, jeg vil jobbe med årsaken. Så jeg vil altså fjerne årsaken og får inn ny assosiasjon = symptomet fjernes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig, men sluttmålet er jo at hunden skal ha fått en annen forventning til situasjonen og dermed slutte å bjeffe. For meg har det en sammenheng. Jeg ville merket om hunden bare skjulte symptomene og fortsatt var like redd, eller om hunden faktisk godtar at "ok, matmor fikser situasjonen og jeg (hunden) slappe av". Dessuten - målet er ikke at hunden skal dempe seg, men jeg vil avbryte bjeffingen for å si at SÅNN løser vi ikke problemet, og deretter fortelle hunden at den skal sitte og være stille og dermed oppnå belønning.

Jeg har også påpekt at om hunden har en generell frykt for mennesker er det VELDIG viktig å trene sosialisering med folk i tillegg slik at hunden generelt blir trygg på mennesker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lest om BAT (http://functionalrewards.com/)? Enkelt sagt så lar man hunden jobbe for å oppnå avstand til det den ikke liker...

Det kan väre at den type trening fungerer på din hund.

Ellers så skal jeg väre hard nå. Jeg hadde en hund som ble så lydredd at han ble paranoid, jeg måtte til slutt avlive ham for det. Jeg tenkte som så: Hvordan var dagen idag når det gjaldt redsel 1-10. Hvordan har denne uka värt? Hvordan har denne måneden värt?

Når det ble sånn at jeg kunne si at 60-70% av en måned så hadde han värt redd minst en gang ilöpet av dagen, da kom jeg fram til at det ikke var etisk forsvarlig å ha ham lenger... Det var det värste jeg har gjort i hele mitt liv. Men jeg vet at jeg tok riktig beslutning...

Ikke for at jeg tror din hund er så ille, men å ha et sånt system i bakhodet gjör også at du kan kartlegge fremgang og tilbakegang ganske lett - skriv dagbok feks, tall vurdering og et lite notat per dag - gjör at man lett ser hvilken vei det går.

OG MASSE LYKKE TIL!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...