Gå til innhold
Hundesonen.no

Mye og lite feber, hvor går grensen?


Recommended Posts

jeg kunne sikkert googlet om emnet, men der er det ingen rom for bekymringsutrop og sutring, derfor bedre å spørre her!

Tomsingen har vært på antibiotika og Rimadyl siden tirsdag. Rimadyl fordi det er febernedsettende. Igår skulle vi etter plan ta bort rimadylen såfremt han fortsatt ikke hadde feber. Så jeg sjekket tempen og den var på 39.1 - fremdeles feber :( Så vi fortsatte med rimadyl.

Men synes dere 39.1 er høy feber hos hund? Jeg har klar formening om hva som er mye/litt hos menneske men hos hund har jeg ikke peiling!

Det blir dyrlege på tirsdag, 2 dager før han skulle til kontroll. Han kvikner til hver kveld her, da spiser han maten sin og lunter rundt og er interessert i omverdenen, igår ville han litt med på tur også. Om morgenen er han ikke i form, idag ville han overhodet ikke spise frokost - matlysten er dårlig men så langt har han spist til slutt - men ikke idag. Jeg håper det er varmen som gjør det, men tror det egentlig ikke.

Vanskelig dette, jeg tror ikke han har det vondt, men han orker ingenting .. selv når jeg sier han "kvikner til", så er han fremdeles kun en skygge av seg selv. Det er en lei prosess dette, men jeg håper allikevel at den kan ende godt. Vi vet fremdeles ikke hva som feiler han (men dyrlegen mistenker tollersyke eller mer ondsinnede beslektede greier, etter jeg fortalte om tipsene jeg hadde fått. Det var dog feberen som gjorde at hun hellet over til en slik diagnose), men han må bli bedre før det er noen vits å ta blodprøvene som skal til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke høy feber på hund. Mange sier normaltemp er 38-39, andre sier 37,5 - 38,5. Er det varmt i tillegg så vil jeg ikke tenkt at 39,1 er spesielt høyt i det hele tatt.

Det er kjipt det dere er oppe i nå altså. :console:

edit: Er virusinfeksjon utelukket? Har du vurdert en second opinion, kanskje ta han med til Veterinærhøgskolen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar folkens og bedringsønskene.. dyrlegen her mener at Tomsingen skal ha rundt 38 - 38.5 pga størrelsen (jo større hund jo lavere normal-temperatur). Så da er kanskje ikke 39 så aller verst.

Vedr second opinion og vetr.høyskolen.. tja.. jeg ser an den tror jeg. Her er det 3 dyrleger, ingen av dem er nyutdannende men ingen av dem er steingamle heller. Jeg tenker slik at de er for det første 3 (og de samarbeider), de er ikke så nyutdannede at de er helt ferske men samtidig ikke så gamle at de har glemt all obskur lærdom som jeg regner med at vetr.studiet også byr på men som man antagelig sjeldent møter som almennpraktiserende vetr.

Tomsingen hadde 39.1 ikveld igjen enda det er blitt kjøligere. Nå dropper jeg rimadylen og ser hva tempen blir da. Idag har han spist både frokost og middag - og slikket skålen helt ren slik han pleide før. Han er noe mer selskapelig og tigger litt og er litt kjøkkenassistent også, til vår store glede - kanskje han begynner å bli litt bedre? Men han peser fremdeles bare han skal reise seg opp, og må ha hjelp inn i bilen, tusler bare rundt - han kan faktisk gå løs i hagen uten å gjøre mine til å stikke av bort til naboen som har lagt ut nam-nam-reveåte - jeg håper det er fordi han er ganske tjukk om dagen (selv med redusert matlyst har jeg greid å holde han oppe i vekt..).

Jaja, ringer dyrlegen imorgen og sjekker det med temperaturen. På torsdag er han forhåpentligvis så bra sånn at vi kan få tatt de der andre blodprøvene for sle og liknende (han er tidligere testet for boreliose, ech-hva-det-nå-heter, ionebalanse, stoffskifte m.m.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da har vi vært hos dyrlegen idag og tatt blodprøver.. men anablodprøven var visst ikke nødvendig nei. Testene de kunne ta hos dyrlegen viste mye i seg selv. Sannsynligvis har lille Tomsingen beinmargkreft - hvilket også ville forklare haltingen. Resultatene var klassisk beinmargkreft.

Det er dog en viss mulighet for at han kanskje har en byll i kroppen eller at det er noe galt med milten (alternativene til å forklare blodbildet. Ulempen med disse 2 er at de forklarer ikke haltingen hans). Dette skal sjekkes med røntgen på tirsdag. Men viser røntgen ingenting, da er det sikkert at han har beinmargskreft. Så da får vi se. Vi får bare være forberedt på det verste, og heller bli gledelig overrasket hvis det er noe som kan fikses.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for medfølelsen folkens! Godt å ha sonen for da kan man dele slikt med folk man vet forstår hvordan det er.

Jeg har jo vært innstilt på at det er noe alvorlig galt med Tomsingen, så jeg er på mange måter litt lettet. Tiden å lure på hva pokker er galt, ser ut å kunne ta slutt. Hvis man ikke ser noe galt på røntgen på tirsdag, kan vi prøve en siste heftig antibiotika kur med super antibiotika i håp om at det kanskje "bare" er en heftig usynlig infeksjon - må bare se an hvordan Tomsingen har det først. Han skal ikke ha det vondt, men samtidig synes jeg han er for ung til å dra - han blir 9, ingen alder det! Uansett, nå er det en plan - utfallet er sannsynligvis ikke bra, men alt håp er ikke ute.

Men det er vondt å se han slik, stortsett bare ligger han, har dårlig matlyst - han har gått ned 1 kg bare den siste uka - må ha hjelp inn og ut av bilen, og peser noe fryktelig for minste anstrengelse, feks bare det å reise seg opp gir intens pesing. Han vil fryktelig gjerne være med på tur, men han orker så lite at jeg kan ha han løs (han har normalt aldri vært løs i båndtvangstiden for han er en ivrig jeger..) både på tur og i hagen. Men allikevel har jeg følelsen av at han koser seg når han er ute slik og tusler, han går og snuser, legger seg litt og ruller seg - og logrer og logrer. Og han var virkelig i sitt ess hos dyrlegen igår.. Så jeg varierer mellom å tenke at han har det for kjipt til at jeg kan tillate å la han lide mer - og at han har en masse gode stunder også. Men nå har jeg en slagplan og en tidsfrist. Han skal ha blitt bedre innen 2,5 uker - onsdag 20. juni er den seneste evalueringsdatoen. Er han ikke bedre da, da kaster vi inn håndkledet, såfremt han ikke er blitt mye dårligere innen det selvfølgelig.

Det er allikevel godt å ha noen holdepunkter for avgjørelser istedenfor denne uendelige hanglingen hvor man lurer på hvor bra hunden har det og om man ikke skylder han å sette strek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff :(

Stakkars tomsingen og dere. Godt du har en plan, så krysser jeg fingrene for at det heller er noe som kan fikses.

Men dessverre hørtes det jo logisk ut at det kan være kreft. Det er jo ufattelig vondt, men da slipper dere i det minste å leve i uvissheten.

Stor trøsteklem! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...