Gå til innhold
Hundesonen.no

Sliter veldig med matlysten


tm100021
 Share

Recommended Posts

Noen flere som har det sånn? Hvordan løser dere det? Nei, det er ikke varmt her oppe og det som gjør at jeg mister matlysten :P Dette er litt merkelig og rart for meg som alltid har vært ekstremt glad i mat osv...

Jeg kjenner at tanken på søtt er kvalmende, knekkebrød/brød går ikke. Blir dårlig av tanken på egg. Spiser litt pålegg egentlig, og litt rent kjøtt og ris hvis vi har det til middag. De to siste ukene har jeg spist ekstremt lite, noe som absolutt ikke er bra for kroppen og jeg kjenner jo at jeg er i spareblus.

Bare tanken på mat generelt er egentlig litt kvalmende.

(Nei, jeg er ikke gravid før noen begynner med det.)

jepp, jeg har vært hos legen og fått vitamin og jern sprøyte blandt annet. Men det har ikke hjulpet på matlysten.

Hvis jeg tvinger i meg mat når jeg kjenner at jeg virkelig ikke klarer å spise kommer det bare i retur :/

Skikkelig ond sirkel dette føler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Selv spiser jeg endel frukt når det er varmt. Ha det kaldt i kjøleskapet frukt med mer næring i og ikke bare vann. Slikt som Mango, plommer o.l.

Avokado sammen med feks spekemat gir også endel næring og er lett å fordøye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner følelsen. Det jeg gjør er å spise bitte litt ofte for å jobbe opp matlysten. Da spiser jeg akkurat lite nok til at det ikke kommer opp.

Jo lengre du går uten å spise jo mer forsvinner matlysten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv spiser jeg endel frukt når det er varmt. Ha det kaldt i kjøleskapet frukt med mer næring i og ikke bare vann. Slikt som Mango, plommer o.l.

Avokado sammen med feks spekemat gir også endel næring og er lett å fordøye.

Avokado og spekemat hørtes faktisk veldig godt ut, det skal kjøpes inn! Takk :)

Frukt klarer jeg desverre ikke.. Jeg har prøvd meg på både banen, mango og jordbær (som vanligvis er mine favoritter) men alt sammen bare vokser i munn...

Og så det er sagt, det er IKKE varmt her, så det er ikke grunnen til manglende matlyst :lol:

Jeg kjenner følelsen. Det jeg gjør er å spise bitte litt ofte for å jobbe opp matlysten. Da spiser jeg akkurat lite nok til at det ikke kommer opp.

Jo lengre du går uten å spise jo mer forsvinner matlysten.

Tror jeg skal prøve det med å småspise bittelitt hele tiden nå de neste dagene, om det bare er en bit av pålegg eller lignende.. Takk! (At jeg ikke har tenkt på det selv, herregud.. Greit med innputt fra andre :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg godt igjen i beskrivelsen ja. Jeg har gått til innkjøp av pulver fra apoteket.Måltidserstater er det vel av noe slag. Klarer jeg få i meg det til frokost er det lettere å få til å spise litt vanlig mat utover dagen. Kan se hva det heter hvis du er interessert.

Er det mye stress for deg nå? eksamen?

Det kan være med på å gjøre det vanskelig å få ned maten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lite matlyst bare hvis jeg er lei meg for noe eller bekymret. (Siden jeg vanligvis er optimistisk og i godt humør ser jeg ut som jeg gjør :P ).

Av og til kan man være smådeppa og oppgitt uten å egentlig være helt klar over det. Man er bare mer tiltaksløs og mindre glad enn vanlig. Kan det være noe sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg godt igjen i beskrivelsen ja. Jeg har gått til innkjøp av pulver fra apoteket.Måltidserstater er det vel av noe slag. Klarer jeg få i meg det til frokost er det lettere å få til å spise litt vanlig mat utover dagen. Kan se hva det heter hvis du er interessert.

Er det mye stress for deg nå? eksamen?

Det kan være med på å gjøre det vanskelig å få ned maten

Jeg har lite matlyst bare hvis jeg er lei meg for noe eller bekymret. (Siden jeg vanligvis er optimistisk og i godt humør ser jeg ut som jeg gjør :P ).

Av og til kan man være smådeppa og oppgitt uten å egentlig være helt klar over det. Man er bare mer tiltaksløs og mindre glad enn vanlig. Kan det være noe sånt?

Har prøvd de måltidserstatterene, men de smaker jo verre enn mat jo :lol: Kanskje jeg skal kjøpe inn noen og prøve å tvinge dem i meg hver morgen uansett, så jeg har fått i meg noe.

Ikke noe eksamen nei, men tror kanskje dere begge er inne på noe... Jeg er jo litt stressa&deppa fordi vi enda bor her oppe, ting ikke har løsnet enda med nytt bosted og mannen sin jobb. Det er ikke noe jeg tenker på i hverdagen egentlig, men kanskje det ligger i underbevistheten min? Hmmm.

(Også er jeg deppa pga av gråværet her da hehe) Men rart, før så spiste jeg jo mer når jeg var deppa eller stressa :)

Smoothies er redningen for meg når matlysten forsvinner - raskt, enkelt og næringsrikt.

Jeg prøvde idag. Grøss. Ble en tykk masse som bare ville opp igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes nutridrinkene fungerer bra, men av en eller annen grunn er det bare den med banansmak jeg får i meg. Det pulveret jeg bruker nå smakte ikke noe godt de første gangene, men nå fungerer det ok å få det ned. Ett tips er å snakke med noen på tlf når du skal drikke det. Da blir man gjerne mindre stresset (om mans snakker med ei god vennine eller noe) og drikker fortere for å kunne snakke igjen:-)

Sånne ting kan nok ligge i underbevistheten ja. Håper matlysten snart kommer tilbake hos deg. Er ett herk når man sliter så med å få i seg mat som er så viktig. Prøv også å drikk lit juice

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Mange grunner til å miste matlyst.

Etter hva jeg husker så misstrivdes du der du er og står forran store omveltinger men vet ikke når Det kan være en årsak. Stress som ble nevnt. Følelser setter seg i kroppen

Men for å få i meg noe mat så har jeg gjerne tenkt små måltider med noe som frister der og da. Hva med de måltidserstatterne som er bare sjokolade og sant som finnes fra Fedon og (husker ikke dem andre, men finnes i matbutikker og apotek) Litt grønsaker kuttet opp og lagt i en skål med vann, Da holder dem seg over lengere tid og en liten bit av en gulelrot er mye bedre en ingen ting og lett å plukke fram. Nøtter som ikke er salte og mandler.

Nok drikke er også vesentlig. Hvis du blir kvalm når du spiser så prøv å ta et glass med vann og litt sitron og drikk det samtidig med at du spiser det du klarer. Det å tvinge seg er ikke altid lurt det heller for mislykkes du så kan det bli værre med maten. Sett små virkelig små og ofte mål for har du lykes en gang så er det litt lettere å lykkes en gang til. Hva med Klementiner får du tak i noen nå? så kan du jo teste å spise en halv og se hvordan det går. Du kan også spise litt salat for eks to blader av crispisalaten.

Jep har hatt mye problemer med maten og det som har vært mest velykket her har vært å la andre servere et lite måltid som ser bra ut, sette seg mål om å spise lite av gangen, spise det en tror og håper en har lyst på(merksnodige retter noen ganger men det er mer viktig at en har klart å få i seg mat)

En periode så klarte jeg å komme i gang igjen å spise hvis jeg spiste en pose popkorn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt det sånn i noen perioder de siste årene og da er det eneste som hjelper å gå på butikken for å kikke, søke på nette eller tenke gjennom alt jeg kommer på av mat og se om det er noe som jeg kjenner at JA det vil jeg ha! Jeg er mye dårlig for tiden og da forsvinner matlysten og det er lite som frister men kylling gjerne stekt i sånn poseting med krydder er noe jeg synes er godt og klarer å spise. Ja for min del er det vell bare å finne den tingen som jeg virkelig har lyst på når ingenting annet frister, men hvis det faktisk ikke er noen ting som frister så er det ikke så godt nei :(

I dag skal i hvert fall jeg ha grillet kylling!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...