Gå til innhold
Hundesonen.no

Neseprøve!


Wanderlust
 Share

Recommended Posts

Tatt ut av AN-tråden:

"Hva gjør man med neseprøvene når bikkja er mer ute etter å ta de, enn å snuse på de? Og gjemmer jeg de i gresset, så bruker hun som regel bare synet uansett.. Eller, hun må jo søke etter den, men hvordan få henne til å forstå at det er MIN lukt hun er ute etter? Tipper hun den dagen jeg legger ut flere pinner bare går å tar den første pinnen hun ser..

Må jeg spikre de fast? :lol:"

Gjemme pinnene pleier å fungere godt, men ulempen er at hundene "tvinges" til å snuse, fremfor å velge å snuse - altså kan det vøre at de ikke skjønner at det er å snuse som er selve oppgaven!

Her er ett tips:

Litt jobb, men det er veldig moro!

Tips 2: Ellers går det an å bare overse at hun plukker, tygger osv og bare vente til hun setter på nesa. Altså legge ut en haug med pinner, gni godt på en pinne og legge dem blant de andre. Så slipper du hunden til og lar henne surre rundt. Når hun begynner å snuse kan du godt kaste ned en godbit blant pinnene eller bare vente til hun lukter på riktig pinne og belønne først da.

Tips 3: Et tredje alternativ er å legge noen gobiter mellom pinnene og før du gjør som i tips 2.

Ellers gjelder det generelt at du burde belønne i det hun lukter på riktig pinne - ikke når hun allerede har plukket opp pinnen. Det er fordi at hvis du belønner når hun plukker, tror hun fort at oppgaven er å plukke opp (hvilket hun har erfaring med it innlæring av apport o.l.).

Jeg la ut godbiter blant pinnene (som i tips 3 til Borderen) da Vixen og bare gapte og plukket en tilfeldig pinne, men selve søket trente jeg inn i litt høyt gress (men ikke så mye at den forsvant helt), og hadde en haug ved siden av fra starten av (begynte innlæringen på Svartbergkurset). Men nå vet jeg ikke hvordan neseprøven hadde blitt som ferdig øvelse med henne da, det rakk jeg jo aldri.

Tips nr 4. Lær henne nesetarget på pinnen, og utvid den så hun må fryse nesa der i en del sekunder. De må jo puste, og da kan de ikke unngå å lukte heller.

Jeg har gjort det, men også variert med litt andre varianter etter hvert, som feks tips nr 1 fra Maren. Greit å variere litt synes jeg, for å øke forståelsen for hva de skal gjøre.

Edit: Nr 5 da.

Egen tråd? Sikkert flere som kan være interessert. Jeg begynte med Borderns variant nr 1, og brukte bevisst så smale syltetøy-ish glass at han ikke skulle klare å putte nesa nedi og plukke dem ut. Ikke noe problem sa kreket og apporterte hele glasset med pinne inni. Så jeg gikk over til den mindre kjente "nei, Ekko, det er feil, du skal hente den pinnen jeg har tatt på"-teknikken. Den går ut på akkurat det :lol: Kanskje ikke å anbefalle, men det funker faktisk på det dyret mitt hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsettelsen på tips 1:

Jeg har skrevet litt mer her: http://borderen.word...4/?s=neseprøve

Det er ikke så viktig med den frysingen på pinnene. Jeg synes bare det ser litt kult ut ;)Poenget med frysingen er bare for å se at hunden tenker "DEN er det" og at de ikke bare sniffer på pinnen for så å snu seg å se etter godbit. For å få til frysingen bare utsatte jeg belønningen. Altså: hvis han markerer, men ikke markerer lenge nok, bare venter jeg til han markerer/fyser på pinnen på nytt.

Jeg har faktisk ikke kommet lengre, siden jeg reiste til Australia. Men jeg har pratet en del med Siv, og ble enige om å prøve dette:

Noe som ser ut til å fungere fint.

Neste steg etter det igjen er å legge alle pinnene spredt utover bakken og belønnet når hunden markerer på riktig pinne (som første sekundene av denne filmen)

Og tilslutt legge på apporteringen.

Det høres mye ut, men steg 2 og 3 trenger du sikkert ikke gjøre mer enn en økt før du kan legge inn apporteringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Da har vi prøvd ut det ene tipset, og det har fungert greit - Blogget om det. Men hun melder seg litt ut når det blir for vanskelig, så kommer nok til å jobbe mye med del 1 før jeg går videre. Ellers tror jeg det enten blir frustrasjon og at hun melder seg ut eller begynner å bare plukke pinner.

Men etter å ha kommet såpass at hun syns det er "enkelt" med kun min lukt (nå har jeg brukt godbit i starten som jeg så har fjernet - men lukta henger jo fortsatt igjen), så kan jeg gå videre til den fortsettelsen du la ut video av.

Så da håper jeg ikke at jeg er helt på bærtur. Liker ikke øvelser jeg aldri har trent på tidligere :lol: Jeg gjør så mye rart, og Chilli får virkelig gjennomgå :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...