Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor mange kilo veier en gjennomsnittlig bearded collie? Jeg har lest fra 17-27 kilo men jeg synes 10 kilo sprik er mye. Høyden er 51-56 cm :D

Jeg har ofte sett på nettet og den samme hunderasen kan veie ca.20 kilo i sprik og sikkert mere enn det også.

Bare lurer på hvorfor vekta er så forskjellig på samme hunderase sånn generelt jeg?

Noen flere hunderaser med mye sprik i vekt?

Skrevet

Mine raser kan sprike i vekt. Men det er viktig å huske at det ofte er forskjell på tisper og hannhunder. Jeg har hannhunder på nesten 30 kg men vet jo at andre har tisper på 16-17 kg av de samme rasene. Hvis du har en hannhund som ligger på maksgrensen på standarden når det gjelder høyde, og en tispe som ligger på den nedre grensen, så blir det fort en del kilo i forskjell.

  • Like 1
Skrevet

Dette sier standarden til FCI om størrelsen på Bearded Collie:

STØRRELSE OG VEKT: MANKEHØYDE Hannhunder 53-56 cm Tisper 51-53 cm

Generell kvalitet og proporsjoner vektlegges fremfor størrelse, men overdrevent avvik fra idealhøyden bør motvirkes.

Det vil jo da si at det ikke er vekta om avgjør om en BC er innenfor rasestandarden, men at den er proporsjonert og at den er innenfor de høyder som er tillatt :)

Mine raser:

- Portugisisk vannhund:

Tisper mellom 43-52 cm, idealhøyde 46 cm. Vekt 16-22 kg

Hanner mellom 50-57, idealhøyde 54 cm. Vekt 19-25 kg

Som du ser så opererer man med en idealhøyde. Men variasjonen er allikevel stor, og det er en trend at rasen blir større og større, og mange individer er for store i forhold til standard uten at det nødvendig vis slås ned på når rasen bedømmes på utstilling. Dessverre sier nå jeg.

- Papillon kan variere fra 1,5 til 5 kg i standarden, og det strides mellom raseentusiaster hvorvidt rasen skal være nedrst eller øverst på denne skalaen. Selv foretrekker jeg midt i mellom, rundt 3-3,5 kg :)

Skrevet

Rase standarden på malamute sier ikke så mye sprik, men realiteten er noe annet. Feks så veide mora til tispa jeg hadde før 27 kg, mens tispa mi veide 42 kg, hun er stor da, men det er ikke unormalt at hannhunder blir så store, selv om rasestandarden sier 35 kg eller noe. Flere av søsknene er også rundt 40 tallet en plass, mens ene søstra hennes igjen er like stor(liten) som mora. Faren var 35 kg. Ellers så er det jo naturlig at større raser har større skiller, for prosentmessig så er det nok ikke større sprik enn på en liten rase som varierer med et par kg bare.

Skrevet

Min rase har kun oppgitt idealhøyde i standarden, ikke vekt. I tillegg presiseres det at typen er viktigere enn størrelsen. Størst sprik vet jeg om er på hannhunder, vet av hannhunder som veier 14-15 kg som utvokst, og har også hørt om hanner som var opp mot 27 kg. Det er mye som påvirker; beinstamme, høyden, muskler etc. Så joda, det er ikke uvanlig med store sprik!

St. Bernarden kan vel veie fra 60 til over 100 kg ellernoe, kan den ikke? Så blant gigantene er det i alle fall sprik!

Skrevet

Ja da var det mye sprik i de forskjellige rasene da :) St. bernaden var det stor sprik på, ca.40 kilo var mye ja :) Egentlig litt morsomt også siden man aldri vet hvor stor hunden kommer til å bli :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...