Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor mange kilo veier en gjennomsnittlig bearded collie? Jeg har lest fra 17-27 kilo men jeg synes 10 kilo sprik er mye. Høyden er 51-56 cm :D

Jeg har ofte sett på nettet og den samme hunderasen kan veie ca.20 kilo i sprik og sikkert mere enn det også.

Bare lurer på hvorfor vekta er så forskjellig på samme hunderase sånn generelt jeg?

Noen flere hunderaser med mye sprik i vekt?

Skrevet

Mine raser kan sprike i vekt. Men det er viktig å huske at det ofte er forskjell på tisper og hannhunder. Jeg har hannhunder på nesten 30 kg men vet jo at andre har tisper på 16-17 kg av de samme rasene. Hvis du har en hannhund som ligger på maksgrensen på standarden når det gjelder høyde, og en tispe som ligger på den nedre grensen, så blir det fort en del kilo i forskjell.

  • Like 1
Skrevet

Dette sier standarden til FCI om størrelsen på Bearded Collie:

STØRRELSE OG VEKT: MANKEHØYDE Hannhunder 53-56 cm Tisper 51-53 cm

Generell kvalitet og proporsjoner vektlegges fremfor størrelse, men overdrevent avvik fra idealhøyden bør motvirkes.

Det vil jo da si at det ikke er vekta om avgjør om en BC er innenfor rasestandarden, men at den er proporsjonert og at den er innenfor de høyder som er tillatt :)

Mine raser:

- Portugisisk vannhund:

Tisper mellom 43-52 cm, idealhøyde 46 cm. Vekt 16-22 kg

Hanner mellom 50-57, idealhøyde 54 cm. Vekt 19-25 kg

Som du ser så opererer man med en idealhøyde. Men variasjonen er allikevel stor, og det er en trend at rasen blir større og større, og mange individer er for store i forhold til standard uten at det nødvendig vis slås ned på når rasen bedømmes på utstilling. Dessverre sier nå jeg.

- Papillon kan variere fra 1,5 til 5 kg i standarden, og det strides mellom raseentusiaster hvorvidt rasen skal være nedrst eller øverst på denne skalaen. Selv foretrekker jeg midt i mellom, rundt 3-3,5 kg :)

Skrevet

Rase standarden på malamute sier ikke så mye sprik, men realiteten er noe annet. Feks så veide mora til tispa jeg hadde før 27 kg, mens tispa mi veide 42 kg, hun er stor da, men det er ikke unormalt at hannhunder blir så store, selv om rasestandarden sier 35 kg eller noe. Flere av søsknene er også rundt 40 tallet en plass, mens ene søstra hennes igjen er like stor(liten) som mora. Faren var 35 kg. Ellers så er det jo naturlig at større raser har større skiller, for prosentmessig så er det nok ikke større sprik enn på en liten rase som varierer med et par kg bare.

Skrevet

Min rase har kun oppgitt idealhøyde i standarden, ikke vekt. I tillegg presiseres det at typen er viktigere enn størrelsen. Størst sprik vet jeg om er på hannhunder, vet av hannhunder som veier 14-15 kg som utvokst, og har også hørt om hanner som var opp mot 27 kg. Det er mye som påvirker; beinstamme, høyden, muskler etc. Så joda, det er ikke uvanlig med store sprik!

St. Bernarden kan vel veie fra 60 til over 100 kg ellernoe, kan den ikke? Så blant gigantene er det i alle fall sprik!

Skrevet

Ja da var det mye sprik i de forskjellige rasene da :) St. bernaden var det stor sprik på, ca.40 kilo var mye ja :) Egentlig litt morsomt også siden man aldri vet hvor stor hunden kommer til å bli :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...