Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp med jobbsøknad?


Wednesday
 Share

Recommended Posts

Det gjelder jo å presentere sine mest positive sider, man skal på en måte "selge" seg selv som et produkt. Men uten å virke overlegen eller arrogant.

Trenger ikke å være en essay, men selv syntes jeg f.eks. en halv side er passe, men mulig andre har andre synspunkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NAV har jo forresten jobbsøkerkurs, både på nett og på kontorene.

Ja, men det har jeg ikke tid til... Er søknadsfrist 29.mai.

Problemet er at jeg har vært utenfor arbeidslivet i 3 år, og er dermed meget lite attraktiv som jobbsøker. Har heller ingen referanser jeg kan bruke. (Kan muligens spørre èn, men det er så lenge siden jeg hadde med henne å gjøre...) Jeg er (nesten) kvalifisert for denne jobben (mangler noen studiepoeng, men har praktisk erfaring).

Jeg er helt idiot på jobbsøking, og det å formulere meg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Referanser ka kan du også oppgi folk som kjenenr deg godt men ikke i nær slakt eller hvis du har noen i en forening som kjenner deg godt eller hvis du har hatt verv i en forening så kan du bruke de som kjenner deg derfra

Edit:

HAr ikke sett så nøye på det men tror at det som står på hjemmesidene til bemanningsbyråer angående CV og jobbsøknad er mer oppdatert enn det som finnes hos NAV

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal i utgangspunktet ikke legge ved referanser på jobbsøknaden, med mindre det er spesifisert.

Jobbsøknaden skal være kort og konsis, og det beste rådet er å ringe / ta kontakt ang stillingen og spørre om enkle konkrete ting som gjør at du virker ekstra interessert i stillingen. Skriv så i første setning av søknaden:

Søker med dette på stilling som administerende direktør i NAV, og refererer til hyggelig samtale med Ola Nordmann.

Deretter skriver du bare hvorfor DU passer til stillingen, nøyaktig i forhold til stillingsutlysningen. Du er proaktiv, bla bla bla. :P

CV sendes for seg selv, jobbsøknad sendes for seg selv, referanser sendes for seg selv, kursbevis sendes for seg selv, vitnemål, attester etc... Alt i egenstående dokumenter som du sender etterhvert som du blir bedt om det.

Utfyllende jobbsøknad er på ca 1-1,5 side. Kort jobbsøknad er på en halv side. Skriv så langt utlysningen ber deg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Du trenger ikke oppgi referanser med mindre de krever det. "Referanser på forespørsel" holder i massevis for å søke så kan du ta det derfra.

Det er ikke nødvendigvis lite attraktivt og umulig fordi du har vært utenfor arbeidslivet i 3 år, mange som opplever det av ymse årsaker, tenk heller på hvordan du kan få en CV og søknad til å se interessant ut med det som er.

Søknaden bør være så kort som overhodet mulig, less is more osv. Og du skriver bare om det som er relevant for den spesifikke jobben, alt annet er uinteressant og kan ev. plasseres på CV'en om du mener det bør være med. Bruk gjerne ord de bruker i annonsen om personen de søker når du skal beskrive deg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :flowers: Fine råd. Referanser kommer nok til å bli spurt etter. Så jeg skal prøve å ta kontakt med den personen som muligens kan gi meg det. Det er samme type jobb også. Problemet er bare at det er så lenge siden jeg jobbet der.

Det gedigne hullet i CV'en kommer jeg nok også til å få spørsmål om, og jeg foretrekker helt klart å være ærlig. Og grunnen til det digre hullet, er noe som de fleste arbeidsgivere nok vil like svært dårlig :(

Ville det bli sett på som rart å møte opp på arbeidsplassen og snakke med arbeidsgiver personlig? Det er bare èn annen ansatt, så veldig liten arbeidsplass. (Det er ikke butikk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :flowers: Fine råd. Referanser kommer nok til å bli spurt etter. Så jeg skal prøve å ta kontakt med den personen som muligens kan gi meg det. Det er samme type jobb også. Problemet er bare at det er så lenge siden jeg jobbet der.

Det gedigne hullet i CV'en kommer jeg nok også til å få spørsmål om, og jeg foretrekker helt klart å være ærlig. Og grunnen til det digre hullet, er noe som de fleste arbeidsgivere nok vil like svært dårlig :(

Ville det bli sett på som rart å møte opp på arbeidsplassen og snakke med arbeidsgiver personlig? Det er bare èn annen ansatt, så veldig liten arbeidsplass. (Det er ikke butikk).

Nå vet ikke jeg grunnen til at du har et digert hull, men i mitt tilfelle var jeg sykemeldt pga senket stemningsleie (steget før depresjon). Jeg valgte å være 100% ærlig om det, og det er jeg veldig glad for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...