Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du angret på noe?


Ane
 Share

Recommended Posts

Angret litt på at vi beholdt blandingen her, for hun er så mye mer aktiv enn hva de andre hundene her er. Hun krever ekstremt mye både fysisk og psykisk for å slappe av inne. Jeg ble litt sjokka over dette, da jeg ikke er så vant til krevende hunder. Vi vurderte jo å alikvel finne et hjem til henne pga dette. Men nå har vi kommet inni rutiner og ting går veldig mye bedre så hun blir værende :)

Med Oscar angrer jeg veldig lite igrunn, han er en herlig hund. Men må være at jeg har skjemt ham bort og at han har fått lite konsekvenser for ting, men han er enda så ung og bare siste uka har vi hatt mange gjennombrudd :)

Med de to små angrer jeg nok på jeg ikke tok tak i gneldringa fra dag 1,.

Men alt i alt er jeg veldig fornøyd med gjengen min, de er herlige og jeg er så glad i dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Ulrik, min første hund, angrer jeg på burbruk :cry: Det får jeg aldri endret på nå og det gnager meg fremdeles. Ellers ingenting!

Med Bamse er det at vi brukte bur i en del år, men det har vi sluttet med, så er jo ikke så mye å angre på nå. At vi ikke jobbet hardere for å få av han jaging av sykler med en gang det dukket opp...

Med Shensi... Hm! At vi ikke tok tak i bjeffinga på en bedre måte. At vi ikke startet hjemmealene-treninga tidligere. Noe som resulterte i sep.angst blant annet. Men nå har vi fått det under kontroll heldigvis. Dog er hun et hundre prosent avhengig av Bamse...

Njæh, jeg er ikke noe glad i å angre på ting jeg har gjort. det som er gjort, er gjort. så de tingene med Bamse og Shensi er mest sånn at jeg synes det er litt synd vi ikke var flinkere. Men burbiten med Ulrik, det kommer jeg nok aldri over :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Tja, det er vel alltids noe man angrer på? For øyeblikket har jeg mange "åååh, hvorfor gjorde jeg det ikke på DEN måten??"-øyeblikk med Angus, spesielt ift innlæring, men det er ikke akkurat noen kriseting. Ellers signerer jeg Loke, føler akkurat det samme.

Jeg angrer på noe med hver hund jeg har hatt jeg. Det er alltid noe jeg bommer på og i etterkant ser at jeg burde løst på en annen måte...

Regner med det er en del av lærdommen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er egentlig litt vanskelig å angre på noe, siden jeg føler at man gjør så godt man kan. Jeg gjorde endel feil med første hunden, men tross alt, hun var min første hund og man må jo tross alt lære. Syns det er dumt å gå å angre, eller tenke på de valgene man har tatt før. Man får heller bare se fremover. Man gjør nok sikkert feil noen ganger uansett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg angrer ikke på at jeg kjøpte noen av hundene mine, og egentlig kan jeg ikke si jeg angrer på noe annet med dem heller. Chessea satt i bur det første året, men det angrer jeg ikke på. For av det lærte jeg hvor utrolig unødvedig det var, og har derfor ikke brukt bur på godt og vel 6 år. Med treningen har ambisjonene vært å lære å håndtere hund, og det er jeg bedre på enn jeg var som helt fersk. At begge bikkjene har diller og ting man kunne forbedret er nå så. :)

Nope - jeg angrer ikke på no. :)

(med unntak av de få gangene jeg har blitt så sint på bikkjene at det går utover dem. Raserianfall er heldigvis sjeldent nå i forhold til før. Hunder og skriking hører liksom ikke sammen!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...