Har du angret på noe?

[Ara]

Angret litt på at vi beholdt blandingen her, for hun er så mye mer aktiv enn hva de andre hundene her er. Hun krever ekstremt mye både fysisk og psykisk for å slappe av inne. Jeg ble litt sjokka over dette, da jeg ikke er så vant til krevende hunder. Vi vurderte jo å alikvel finne et hjem til henne pga dette. Men nå har vi kommet inni rutiner og ting går veldig mye bedre så hun blir værende

Med Oscar angrer jeg veldig lite igrunn, han er en herlig hund. Men må være at jeg har skjemt ham bort og at han har fått lite konsekvenser for ting, men han er enda så ung og bare siste uka har vi hatt mange gjennombrudd

Med de to små angrer jeg nok på jeg ikke tok tak i gneldringa fra dag 1,.

Men alt i alt er jeg veldig fornøyd med gjengen min, de er herlige og jeg er så glad i dem

[Sanne]

Med Ulrik, min første hund, angrer jeg på burbruk Det får jeg aldri endret på nå og det gnager meg fremdeles. Ellers ingenting!

Med Bamse er det at vi brukte bur i en del år, men det har vi sluttet med, så er jo ikke så mye å angre på nå. At vi ikke jobbet hardere for å få av han jaging av sykler med en gang det dukket opp...

Med Shensi... Hm! At vi ikke tok tak i bjeffinga på en bedre måte. At vi ikke startet hjemmealene-treninga tidligere. Noe som resulterte i sep.angst blant annet. Men nå har vi fått det under kontroll heldigvis. Dog er hun et hundre prosent avhengig av Bamse...

Njæh, jeg er ikke noe glad i å angre på ting jeg har gjort. det som er gjort, er gjort. så de tingene med Bamse og Shensi er mest sånn at jeg synes det er litt synd vi ikke var flinkere. Men burbiten med Ulrik, det kommer jeg nok aldri over

[Guest Michellus]

Tja, det er vel alltids noe man angrer på? For øyeblikket har jeg mange "åååh, hvorfor gjorde jeg det ikke på DEN måten??"-øyeblikk med Angus, spesielt ift innlæring, men det er ikke akkurat noen kriseting. Ellers signerer jeg Loke, føler akkurat det samme.

Jeg angrer på noe med hver hund jeg har hatt jeg. Det er alltid noe jeg bommer på og i etterkant ser at jeg burde løst på en annen måte...

Regner med det er en del av lærdommen.

[Red Merle]

Ja.

Jeg angrer på at jeg har latt Jatzy leke med hunder som har vært så voldsomme i lek at hun har endt opp med sår og rifter i nakken, og at dette har gjort henne litt usikker på andre hunder.

[Djervekvinnen]

Det er egentlig litt vanskelig å angre på noe, siden jeg føler at man gjør så godt man kan. Jeg gjorde endel feil med første hunden, men tross alt, hun var min første hund og man må jo tross alt lære. Syns det er dumt å gå å angre, eller tenke på de valgene man har tatt før. Man får heller bare se fremover. Man gjør nok sikkert feil noen ganger uansett.

[Maretingen]

Angrer ikke på noe. Men jeg har gjort mange feil og lært masse. Regner med at med hund nummer 11 eller 12 at jeg kanskje har lært så mye at jeg blir skikkelig fornøyd

[puddellover]

Kan ikke si at jeg angrer på noe spesielt, men med tanke på å stille ut Zelda så angrer jeg på at jeg lærte henne sitt.

[Maria]

Jeg angrer ikke på at jeg kjøpte noen av hundene mine, og egentlig kan jeg ikke si jeg angrer på noe annet med dem heller. Chessea satt i bur det første året, men det angrer jeg ikke på. For av det lærte jeg hvor utrolig unødvedig det var, og har derfor ikke brukt bur på godt og vel 6 år. Med treningen har ambisjonene vært å lære å håndtere hund, og det er jeg bedre på enn jeg var som helt fersk. At begge bikkjene har diller og ting man kunne forbedret er nå så.

Nope - jeg angrer ikke på no.

(med unntak av de få gangene jeg har blitt så sint på bikkjene at det går utover dem. Raserianfall er heldigvis sjeldent nå i forhold til før. Hunder og skriking hører liksom ikke sammen!)