Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Angret litt på at vi beholdt blandingen her, for hun er så mye mer aktiv enn hva de andre hundene her er. Hun krever ekstremt mye både fysisk og psykisk for å slappe av inne. Jeg ble litt sjokka over dette, da jeg ikke er så vant til krevende hunder. Vi vurderte jo å alikvel finne et hjem til henne pga dette. Men nå har vi kommet inni rutiner og ting går veldig mye bedre så hun blir værende :)

Med Oscar angrer jeg veldig lite igrunn, han er en herlig hund. Men må være at jeg har skjemt ham bort og at han har fått lite konsekvenser for ting, men han er enda så ung og bare siste uka har vi hatt mange gjennombrudd :)

Med de to små angrer jeg nok på jeg ikke tok tak i gneldringa fra dag 1,.

Men alt i alt er jeg veldig fornøyd med gjengen min, de er herlige og jeg er så glad i dem :)

Skrevet

Med Ulrik, min første hund, angrer jeg på burbruk :cry: Det får jeg aldri endret på nå og det gnager meg fremdeles. Ellers ingenting!

Med Bamse er det at vi brukte bur i en del år, men det har vi sluttet med, så er jo ikke så mye å angre på nå. At vi ikke jobbet hardere for å få av han jaging av sykler med en gang det dukket opp...

Med Shensi... Hm! At vi ikke tok tak i bjeffinga på en bedre måte. At vi ikke startet hjemmealene-treninga tidligere. Noe som resulterte i sep.angst blant annet. Men nå har vi fått det under kontroll heldigvis. Dog er hun et hundre prosent avhengig av Bamse...

Njæh, jeg er ikke noe glad i å angre på ting jeg har gjort. det som er gjort, er gjort. så de tingene med Bamse og Shensi er mest sånn at jeg synes det er litt synd vi ikke var flinkere. Men burbiten med Ulrik, det kommer jeg nok aldri over :cry:

Guest Michellus
Skrevet

Tja, det er vel alltids noe man angrer på? For øyeblikket har jeg mange "åååh, hvorfor gjorde jeg det ikke på DEN måten??"-øyeblikk med Angus, spesielt ift innlæring, men det er ikke akkurat noen kriseting. Ellers signerer jeg Loke, føler akkurat det samme.

Jeg angrer på noe med hver hund jeg har hatt jeg. Det er alltid noe jeg bommer på og i etterkant ser at jeg burde løst på en annen måte...

Regner med det er en del av lærdommen.

Skrevet

Ja.

Jeg angrer på at jeg har latt Jatzy leke med hunder som har vært så voldsomme i lek at hun har endt opp med sår og rifter i nakken, og at dette har gjort henne litt usikker på andre hunder.

Skrevet

Det er egentlig litt vanskelig å angre på noe, siden jeg føler at man gjør så godt man kan. Jeg gjorde endel feil med første hunden, men tross alt, hun var min første hund og man må jo tross alt lære. Syns det er dumt å gå å angre, eller tenke på de valgene man har tatt før. Man får heller bare se fremover. Man gjør nok sikkert feil noen ganger uansett.

  • Like 2
Skrevet

Angrer ikke på noe. Men jeg har gjort mange feil og lært masse. Regner med at med hund nummer 11 eller 12 at jeg kanskje har lært så mye at jeg blir skikkelig fornøyd :)

Skrevet

Jeg angrer ikke på at jeg kjøpte noen av hundene mine, og egentlig kan jeg ikke si jeg angrer på noe annet med dem heller. Chessea satt i bur det første året, men det angrer jeg ikke på. For av det lærte jeg hvor utrolig unødvedig det var, og har derfor ikke brukt bur på godt og vel 6 år. Med treningen har ambisjonene vært å lære å håndtere hund, og det er jeg bedre på enn jeg var som helt fersk. At begge bikkjene har diller og ting man kunne forbedret er nå så. :)

Nope - jeg angrer ikke på no. :)

(med unntak av de få gangene jeg har blitt så sint på bikkjene at det går utover dem. Raserianfall er heldigvis sjeldent nå i forhold til før. Hunder og skriking hører liksom ikke sammen!)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...