Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere opplevd noe overnaturlig?


Aya
 Share

Recommended Posts

På Nes var jeg ofte som yngre og, nada hendte :innocent: Bortsett fra en gang da det var endel svartkledde folk som dreiv og tente lys eller noe, da dro vi raskt, for levende mennesker er myyye skumlere enn døde :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig tror jeg ikke på sånt, og har alltid ment at det aller meste kan forklares rasjonelt. *host*

Huset jeg jobber i er et svært gammelt hus med mye historie, og det har alltid gått rykter om at det er et spøkelse på loftet og at man kan høre det om natten. Men jeg hadde aldri snakket med noen som faktisk hadde opplevd dette før det som kommer nå. For en tid tilbake var det svært turbulent der, og huset ble regelmessig utsatt for hærverksslignende ting (dette var helt fysiske og rasjonelle ting med en naturlig forklaring altså). Etter en stund eksploderte det med historier om ansatte som hadde opplevd rare ting. De fleste holdt det for seg selv lenge før de delte det med andre, og mange av dem var folk som normalt ikke er overspente eller dramatiske. En av de ansatte mente å ha sett både en dame og en mann, dette er spennende i forhold til det som følger lenger ned. Det ble etter hvert roligere på huset igjen, og ting roet seg også i forhold til slike ting.

Vi har en spesiell trapp i huset som er veldig stor og majestetisk. Den har platåer både oppe og nede, og er stengt med dører på enden av hvert platå slik at den er et eget rom. Rommet er stort, flott bevart og svært vakkert objektivt sett. Likevel har jeg aldri fikset å være der. Jeg har alltid forlatt det så fort jeg har kunnet, selv på dagtid. Jeg har ikke tenkt så mye på det egentlig, det er uansett ikke en trapp vi trenger å bruke ofte, og jeg har tenkt at det sikkert bare er fordi det alltid er litt kaldt der eller noe. Så fikk vi et menneske på besøk som etter en stund lurte på om vi visste at vi ikke er alene i huset. For å gjøre en lang historie kort beskrev hun en dame og en mann på en slik måte at vi kunne vise henne bilder av dem (tidligere eiere som er avbildet i historieverk). I følge henne går mannen rundt i gangene og er stort sett fornøyd. Damen bor på det øverste platået i trappen og ønsker de fleste av oss dit pepperen gror fordi vi ikke er fine nok.... Det eneste unntaket er min sjef, som også er omtrent det eneste mennesket på jobben som elsker rommet med trappen.

Jeg liker det ikke, jeg synes ikke jeg skal tro på sånt, men jeg har blitt noe mer åpen og tvilende etter disse episodene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Nes var jeg ofte som yngre og, nada hendte :innocent: Bortsett fra en gang da det var endel svartkledde folk som dreiv og tente lys eller noe, da dro vi raskt, for levende mennesker er myyye skumlere enn døde :lol:

Men det er pent der, da! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplever ofte vardøger ifht mamma. Alltid vært sånn. Når jeg bodde hjemme hørte jeg gjerne mamma komme hjem 10-15 minutter før hun kom hjem. Etter at jeg flytta hjemmefra har det hendt til stadighet at jeg "hører" telefonen ringe noen minutter før den faktisk ringer og da er det som regel henne. Går andre veien å visstnok. (Og nei, vi har ikke faste tider å ringe hverandre på ;) )

Alltid vært fascinert av det overnaturlige. Tror egentlig ikke på så mye av det selvom jeg har opplevd endel som er vanskelig å forklare gjennom naturlige ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et av stedene jeg kunne tenkt meg å gifte meg, faktisk :rofl:

Men det er andre enn oss som har opplevd overnaturlige ting der da http://forum.kvinneg...howtopic=145788 :D

Ja, det får'n si :lol: Jeg har ikke opplevd noen av tingene som ble nevt der :lol: Og på den tida var jeg mørkredd tilogmed.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deja Vu og vardøger har jeg opplevd ofte - vardøger mest da jeg bodde hjemme selvsagt (nå er det jo ingen som forventes å komme heim hit andre enn meg selv liksom).

Jeg opplevde forresten også en gang jeg kjørte på vante veier der jeg ofte trår bittelitt ekstra på gassen. Brått fikk jeg det for meg at nedi svingen der KUNNE det faktisk komme dyr over veien, så jeg slakket av... og jammen meg hoppet det ikke et rådyr over veien like før jeg kom. Jeg hadde aldri sett dyr der tidligere, og heller ikke seinere, faktisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd skremmende mye overnaturlig :|

Hadde en del hendelser da jeg bodde hjemme hos mamma - TV som skrudde seg av og på, bilderammer som ble snudd (selv når det ikke var noen andre i huset, og jeg hadde akkurat satt dem på RETT plass.), klirring i skapene med glass og fat. Kunne også våkne noen netter med en følelse av at en liten gutt og jente ville leke gjemsel med meg (jeg vokste derfor opp med sterk angst for å sove alene om nettene).

Var også med på en eller annen greie der det var 3 personer som snakket med dem døde. Vi var 40 stk i rommet, og jeg kjente ingen, det var ingen som visste jeg skulle dit heller. Disse 3 som var "medium" snakket èn og èn, og fikk liksom "kontakt" med en som de beskrev og ventet at noen i pubikum skulle si at dem dro kjennskap på den døde. Sånn type Lisa Williams greier, bare at dette var mye mindre.

Jeg satt der for meg selv og skjønte at jeg ikke ville få kontakt med noen da vi nærmet oss slutten. Da jeg sa høyt inni meg at jeg skulle ønske farfar kunne vise seg og snakke med meg. Jeg på en måte ropte på han inni meg :P Og ved siste "seanse" var det en som begynte å beskrive en som kunne være farfaren min. Først beskrev hun en som kunne vært hvem som helst, og det var flere som tok opp hendene. Hun beskrev da videre, og nevnte bestemte stedsnavn og hendelser - da fikk jeg frysninger gjennom hele meg. Og kunne nesten ikke tro det var sant! Til slutt var jeg den eneste med hånden oppe, og hun snakket direkte til meg. Jeg fortalte ingenting - sa heller ikke om de tingene hun sa var rett før etter hun var ferdig. Hun snakket også om noe som farfaren min pleide å si til meg som liten. Da skjønte jeg 100 % at det måtte være han. Det var en ganske sinnsykt å oppleve det - og jeg vil tro selv dem som er mest skeptisk ville begynt å tro på det overnaturlige om dem hadde opplevd noe slik selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere ting, en gang hadde jeg besøk av ei venninde og vi satt og så på åndenes makt eller noe slikt og der var det med et 'gjenferd' som hun damen påsto het william og han var bare snill. Lukket dørene og slikt i huset. Underveis i programmet sa jeg at jeg også ville ha et spøkelse som het william. Husker ikke om det var samme dagen eller dagen etter, når jeg skulle legge meg, så kom det sånn 'gnistre' lyd fra høytalerne på boomblastern jeg hadde på soverommet. Sånn lyd som gjerne kommer akkurat i det man skrur på musikkannlegg. Jeg prøvde og ignorere, men da begynte cd'n og gå rundt inni spillern. Fortsatt ingen ting spesielt utenom at den var avslått, men det var jo strøm på den så det kan skje... Vell, det ble irriterende og vanskelig og såve, så jeg trakk ut stikkontakten, og sluttet den og smelle og gå rundt, nei.. Da ble det plutselig litt ekkelt... Den holdt på slik i 14 dager før det forsvant like brått som det kom...

En annen gang passet jeg huset (og stallen) til ei venninde mens de var på ferie. Det var litt ut på natta, jeg satt og så på tv og gikk ut på kjøkkenet for og hente meg noe drikke.. Stua er avlang og jeg må passere kortenden på spisebordet for og komme meg inn på kjøkkenet. Da jeg skulle ut av kjøkkenet igjen var det plutselig veldig trangt og da har hele spisebordet flyttet seg nesten en meter og stolene sto like perfekt som før... Det var også ganske ekkelt, spesielt siden jeg var alene og 4 hunder hadde dagen før sitti og stirra på den samme flekken på veggen og sett veldig 'på vakt' ut samtidig... Jeg slutta og bo der når jeg skulle passe stallen :P

Har opplevd mange flere også, men orker ikke skrive alle.. Jeg er litt sånn skeptisk til om jeg tror på gjenferd og slikt, men rart er det og jeg blir redd når sånne uforklarlige ting skjer... Og masse deja vu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så veldig overtroisk av meg, men jeg er litt åpen for at det finnes greier mellom himmel og jord, men min første tanke er uansett alltid at det må finnes en naturlig forklaring, ikke at det er noe overnaturlig, når jeg hører forskjellige historier ;)

I det ene hjemmet jeg bodde fikk jeg en veldig god og spesiell kontakt med familiens hund. Det tok ikke mange ukene før hunden begynte å oppføre seg på et spesielt vis en tid før jeg kom hjem. Cirka tjue minutter før jeg kom inn døra begynte hunden å bli urolig, forventingsfull og hentet skoa mi for å bære rundt med den i munnen mens den gikk mot døra. Den ventet da på meg og var glad. Jeg var langt ifra rutinepreget, så at hunden skulle ha fått tider å forholde seg er ytterst lite sannsynlig.

Hunden ble et trofast varsel på at jeg snart kom hjem.

Jeg tok det som et veldig stort kompliment i hvert fall, for slik gjorde den ikke for noen andre. Kanskje hadde hunden superhørsel? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og ofte når jeg leser lekse med datteren mi føle jeg at dette har vi øvd på tidligere . Jeg ser for meg siden og føler jeg vet nøyaktig hva som står før vi har gått igjennom det. Når jeg spør henne og hun sier at "nei, jeg har ikke hatt om dette før." Så tenker jeg at "nøyaktig det samme svarte du da jeg spurte deg sist" Det er virkelig som om situasjonen går i reprise...

Slikt får eg òg. Og ikkje berre "hm, dette verkar kjend", men slik at det overhode ikkje er noko tvil om at det har skjedd før. Prøvar å tenkje etter om det kan ha skjedd noko liknande, og tenkjer gjerne "sist skjedde det og det om tre sekund", og så skjer akkurat det. Men det verkar jo som om det er ganske normalt, så eg trur ikkje det er noko veldig overnaturleg ved det.

Elles er eg kristen, og trur fullt og fast på at Gud kan gjere ting som for oss vil framstå som "overnaturleg", men som jo eigentleg er heilt naturleg med tanke på at Gud har laga, og styrer, universet og verda. Sjølv har eg opplevd små ting som for min eigen del stadfestar trua mi, men som nok ikkje er nyttig til noko anna enn nettopp det. Eg har òg nære vener, og fleire meir og mindre kjente, som har opplevd større ting av type helbredingar og andre direkte bønesvar.

Kan jo ta med ein bitteliten ting, mest ei morosam lita hending :ahappy: . Vi hadde eit kristent ungdomsarrangement i gamle kulturhuset i Os, Fjellheim (det var altså det einaste kulturhuset på den tida). Då hadde eg ein amerikansk van som foreldrene mine kjøpte ny i 95. Denne hadde i fleire år kun vore mogleg å låse opp og att frå bakdøra, alle dei andre låsane sat fast. Plutseleg, midt under eine møtet, fekk eg for meg at no funka låsane att, og eg måtte ut og sjekke. Eg tenkte at det vart litt teit, og prøvde å slå det frå meg, men det vart såpass tydeleg at eg måtte berre gjere det. Gjekk ut, satte nøkkelen i førardøra og prøvde å vri. Nei, sto framleis fast. Eg smilte for meg sjølv, og fekk stadfesta kor teit det var. Eg fann ut at eg fekk no prøve dei andre dørane òg, så var det gjort. Men jammen funka ikkje plutseleg både passasjerdøra framme og sidedøra! Etter den gong funka dei heilt fint alltid. Eg måtte sjekke med både mamma og pappa at eg ikkje hadde rota, men dei kunne stadfeste at ingen av dei låsane hadde funka på mange år, og kunne ikkje forstå kva eg hadde gjort for å få dei til å funke

Som sagt, ikkje noko svære greier, men litt morosamt var det :teehe: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så veldig overtroisk av meg, men jeg er åpen for at det er en del ting vi ikke vet om eller forstår og som ikke kan forklares med vitenskap. Men min første tanke er alltid at det må finnes en naturlig forklaring, ikke at det er noe overnaturlig når jeg hører historier ;)

Det samme mener jeg. Jeg tenker at det er veldig arrogant av "oss" å tro at vi har oppdaget alt. Ting som tidligere ble sett på som åndelige/magiske har vi nå vitenskapelige forklaringer på, og det tror jeg også vi vil få i fremtiden. :)

Det eneste som har vært litt rart i vår familie er at hver gang besteforeldrene mine var litt dårlige da jeg vokste opp, så ringte tanta mi for å høre hvordan det gikk med de. Hun ringte aldri ellers for å spørre om dette og de var ikke ofte dårlige. Hun har visst hatt mange "rare" opplevelser selv.

Jeg har selv aldri opplevd noe som jeg ikke kan forklare med tilfeldighet. Det skal vel mye til før jeg ville tolket noe som overnaturlig. Jeg vet jo at det finnes mange der ute som er flinke til å lese og lure folk.

Det jeg synes er interessant er hvor mye kultur spiller inn på synet om hva som er overtro og hva som er "normalt". Under oppveksten min så har alle de store religionene fått en like stor rolle. Jeg har nesten ikke vært i en eneste gudstjeneste hele livet, og jeg merker at jeg har et veldig annerledes utgangspunkt ifht folk flest (i Norge) når det gjelder religiøsitet og overtro. For meg er det minst like logisk med hinduisme som kristendom. Så når "vanlige nordmenn" snakker om hvor rart det er med hinduistiske guder, så blir jeg litt sånn: :huh: For det er ikke like rart å tro på den kristne guden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så når "vanlige nordmenn" snakker om hvor rart det er med hinduistiske guder, så blir jeg litt sånn: :huh: For det er ikke like rart å tro på den kristne guden?

Akkurat den tanken har jeg også hatt. For med Gud kommer det jo også engleskarer og mange andre fantastiske ting også. Det er da like ubegripelig det, mener jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplever ofte vardøger her.... og det rare er at hundene alltid varsler det først. Vill fart ut i gangen,knurrer og bjeffer. Kommer inn igjen og legger seg,etter ti/femten minutt kommer det besøk.

Ellers finnes jeg ikke overtroisk på noen måte selv om jeg også har vært på Nes kirkeruiner mange ganger :D . Uten å se snurten av Jubeloldningen :D Finckenhagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja har hatt noe forskjellig og kaller det ikke overnaturlig bare naturlig det bare dukker opp.

Den siste var da jeg hadde nyrestein som satt fast og febe og betennelse i nyra. Dette er en farlig situasjon og egentlig så hastet det å komme til sykehuset men den gang ei. Urbi hopper opp i senga og legger seg langsmed siden som er smertefull og steinen sitter fast. Smertene avtar og feberen roer seg ned. Jeg bruker å halusinerer fort. Alt går bra og etter mange timer så får jeg endelig kontakt med legevakt og lagt inn. Legesekretæren på legesenteret skjønte ikke alvoret og det endte med at jeg skal ringe direkte til sykehuset hvis jeg får sanne problemer igjen.

Så får vi ta litt fra dette huset. Her har jeg hørt at det har gått på tvers i rommet over kjøkkenet her. Det skjer til fast klokkeslett. Jeg bare kikker opp og tenker god natt. Så spør jeg huseier og joda der har det vært soverom og tiden som jeg hørte skritt passet utrolig godt med en bonde som la seg for den skulle tidlig opp og i fjøsen. Det har desverre blitt stille etterhvert.

Jeg har flere men det får bli en anne gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det finnes mer mellom himmel og jord enn vi kan se, pleide min mormor å si. Det tror jeg på. Jeg tror også at det finnes folk som har gode antenner og folk som meg som ikke hadde oppfattet en utenomjordiskopplevelse om den så satt på hodet. Så det nærmeste jeg kommer overnaturlige opplevelser er at jeg får igjen på skatten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Ja masse, helt siden jeg var 4 år faktisk. Sett ting, hørt stemmer (nei, ikke noe schizogreier), følt ting.. Det som har skjedd har jo fått nakkehåra til å reise seg og adrenalinet til å pumpe hardt. Jeg har lenge vært overtroisk av meg og virkelig trodd hardt på dette her med gjenferd og paranormale etterforskere a la "psychics". Var og så Lisa Williams live med min mor. Et veldig flott show var det, og jeg var mer enn overbevist.

Så fikk jeg vite hvem Derren Brown er.. Også ødela han alt :P

I senere tid har jeg lest mye om cold reading, ideomotor effect og lignende ting, sett på Penn & Teller (I SRSLY LOVE THOSE GUYS) ooooog jeg har vel så og si sluttet med å tro på sånt nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kompis som kjører samme vei til jobb hver eneste dag. Han kjører alltid fort, særlig på et langt strekke med bare et par svinger. Altfor fort kjører han faktisk, dette er smale veier langt ut på landet. En dag han kjørte i sitt vanlige tempo fikk han plutselig en tanke - nå må jeg slå av på farten. Han gjorde det (og sier selv at han ikke vet hvorfor, det var fullstendig uvanlig for han), og rundt neste sving stod en elg midt i veien. Hadde han ikke slått av på farten hadde han ikke klart å unngå den. Tilfeldighet? Ja, kanskje det - men litt spesielt allikevel!

Jeg har faktisk opplevd noe så og si helt likt! Jeg husker ikke helt episoden (trist, for jeg husker at der og da tenkte jeg at det var helt sykt, og dette måtte jeg fortelle til noen). Jeg vet ikke om jeg kjørte for fort, men jeg fikk plutselig på følelsen av at nå må jeg bremse ned litt, bare helt uten videre. Også unngikk jeg akkurat ett eller annet.. Haha :lol:

Jeg husker jeg og en venninne da vi var liten elsket å prøve å fremkalle ånder ol. Så vi hadde gått inn i boden hennes, en og en, og kommet ut. Begge hadde sett en jente, men sa ikke noe mer enn det. Noen år senere begynte vi å snakke om den episoden, hvor vi begynte å beskrive hvordan jenten så ut. Jeg sa hun hadde mørkt, langt hår. Hun sa hun hadde en hvit blondekjole på, jeg sa hun så ut som hun var mellom 7-9 år, osv osv. Vi sa annen hver ting om henne, og det passet helt beskrivelsen som vi begge hadde av jenten! Det var litt sykt. Men nå var dette en ganske lik beskrivelse på slike jenter man ser i skrekkfilmer da :P Men det likevel litt rart.

For litt siden var jeg på en bursdagsfest. Dagen etter begynte vi å snakke om overtroiske ting og ting vi hadde opplevd. Hun ene i besøket hadde en venninne som var veldig spirituell av seg, og hun hadde fått henne til å kjøpe en stein som man hadde i et kjede og steinen kunne man stille spørsmål til også svarte den på dem. Altså man sa først: "vis meg ja" også snurret steinen enten rundt i en runding, eller gikk frem og tilbake. Deretter sa man "vis meg nei" og da gjorde den det motsatte. Så spurte vi om det var noen spøkelser i rommet ol :P Det var veldig interessant, og jeg fikk lyst på en slik stein selv. Pendel heter det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...