Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere opplevd noe overnaturlig?


Recommended Posts

Skrevet

På Nes var jeg ofte som yngre og, nada hendte :innocent: Bortsett fra en gang da det var endel svartkledde folk som dreiv og tente lys eller noe, da dro vi raskt, for levende mennesker er myyye skumlere enn døde :lol:

  • Like 2
Skrevet

Egentlig tror jeg ikke på sånt, og har alltid ment at det aller meste kan forklares rasjonelt. *host*

Huset jeg jobber i er et svært gammelt hus med mye historie, og det har alltid gått rykter om at det er et spøkelse på loftet og at man kan høre det om natten. Men jeg hadde aldri snakket med noen som faktisk hadde opplevd dette før det som kommer nå. For en tid tilbake var det svært turbulent der, og huset ble regelmessig utsatt for hærverksslignende ting (dette var helt fysiske og rasjonelle ting med en naturlig forklaring altså). Etter en stund eksploderte det med historier om ansatte som hadde opplevd rare ting. De fleste holdt det for seg selv lenge før de delte det med andre, og mange av dem var folk som normalt ikke er overspente eller dramatiske. En av de ansatte mente å ha sett både en dame og en mann, dette er spennende i forhold til det som følger lenger ned. Det ble etter hvert roligere på huset igjen, og ting roet seg også i forhold til slike ting.

Vi har en spesiell trapp i huset som er veldig stor og majestetisk. Den har platåer både oppe og nede, og er stengt med dører på enden av hvert platå slik at den er et eget rom. Rommet er stort, flott bevart og svært vakkert objektivt sett. Likevel har jeg aldri fikset å være der. Jeg har alltid forlatt det så fort jeg har kunnet, selv på dagtid. Jeg har ikke tenkt så mye på det egentlig, det er uansett ikke en trapp vi trenger å bruke ofte, og jeg har tenkt at det sikkert bare er fordi det alltid er litt kaldt der eller noe. Så fikk vi et menneske på besøk som etter en stund lurte på om vi visste at vi ikke er alene i huset. For å gjøre en lang historie kort beskrev hun en dame og en mann på en slik måte at vi kunne vise henne bilder av dem (tidligere eiere som er avbildet i historieverk). I følge henne går mannen rundt i gangene og er stort sett fornøyd. Damen bor på det øverste platået i trappen og ønsker de fleste av oss dit pepperen gror fordi vi ikke er fine nok.... Det eneste unntaket er min sjef, som også er omtrent det eneste mennesket på jobben som elsker rommet med trappen.

Jeg liker det ikke, jeg synes ikke jeg skal tro på sånt, men jeg har blitt noe mer åpen og tvilende etter disse episodene.

Skrevet

På Nes var jeg ofte som yngre og, nada hendte :innocent: Bortsett fra en gang da det var endel svartkledde folk som dreiv og tente lys eller noe, da dro vi raskt, for levende mennesker er myyye skumlere enn døde :lol:

Men det er pent der, da! :)

  • Like 1
Skrevet

Opplever ofte vardøger ifht mamma. Alltid vært sånn. Når jeg bodde hjemme hørte jeg gjerne mamma komme hjem 10-15 minutter før hun kom hjem. Etter at jeg flytta hjemmefra har det hendt til stadighet at jeg "hører" telefonen ringe noen minutter før den faktisk ringer og da er det som regel henne. Går andre veien å visstnok. (Og nei, vi har ikke faste tider å ringe hverandre på ;) )

Alltid vært fascinert av det overnaturlige. Tror egentlig ikke på så mye av det selvom jeg har opplevd endel som er vanskelig å forklare gjennom naturlige ting.

Skrevet

Deja Vu og vardøger har jeg opplevd ofte - vardøger mest da jeg bodde hjemme selvsagt (nå er det jo ingen som forventes å komme heim hit andre enn meg selv liksom).

Jeg opplevde forresten også en gang jeg kjørte på vante veier der jeg ofte trår bittelitt ekstra på gassen. Brått fikk jeg det for meg at nedi svingen der KUNNE det faktisk komme dyr over veien, så jeg slakket av... og jammen meg hoppet det ikke et rådyr over veien like før jeg kom. Jeg hadde aldri sett dyr der tidligere, og heller ikke seinere, faktisk...

Skrevet

Har opplevd skremmende mye overnaturlig :|

Hadde en del hendelser da jeg bodde hjemme hos mamma - TV som skrudde seg av og på, bilderammer som ble snudd (selv når det ikke var noen andre i huset, og jeg hadde akkurat satt dem på RETT plass.), klirring i skapene med glass og fat. Kunne også våkne noen netter med en følelse av at en liten gutt og jente ville leke gjemsel med meg (jeg vokste derfor opp med sterk angst for å sove alene om nettene).

Var også med på en eller annen greie der det var 3 personer som snakket med dem døde. Vi var 40 stk i rommet, og jeg kjente ingen, det var ingen som visste jeg skulle dit heller. Disse 3 som var "medium" snakket èn og èn, og fikk liksom "kontakt" med en som de beskrev og ventet at noen i pubikum skulle si at dem dro kjennskap på den døde. Sånn type Lisa Williams greier, bare at dette var mye mindre.

Jeg satt der for meg selv og skjønte at jeg ikke ville få kontakt med noen da vi nærmet oss slutten. Da jeg sa høyt inni meg at jeg skulle ønske farfar kunne vise seg og snakke med meg. Jeg på en måte ropte på han inni meg :P Og ved siste "seanse" var det en som begynte å beskrive en som kunne være farfaren min. Først beskrev hun en som kunne vært hvem som helst, og det var flere som tok opp hendene. Hun beskrev da videre, og nevnte bestemte stedsnavn og hendelser - da fikk jeg frysninger gjennom hele meg. Og kunne nesten ikke tro det var sant! Til slutt var jeg den eneste med hånden oppe, og hun snakket direkte til meg. Jeg fortalte ingenting - sa heller ikke om de tingene hun sa var rett før etter hun var ferdig. Hun snakket også om noe som farfaren min pleide å si til meg som liten. Da skjønte jeg 100 % at det måtte være han. Det var en ganske sinnsykt å oppleve det - og jeg vil tro selv dem som er mest skeptisk ville begynt å tro på det overnaturlige om dem hadde opplevd noe slik selv.

Skrevet

Flere ting, en gang hadde jeg besøk av ei venninde og vi satt og så på åndenes makt eller noe slikt og der var det med et 'gjenferd' som hun damen påsto het william og han var bare snill. Lukket dørene og slikt i huset. Underveis i programmet sa jeg at jeg også ville ha et spøkelse som het william. Husker ikke om det var samme dagen eller dagen etter, når jeg skulle legge meg, så kom det sånn 'gnistre' lyd fra høytalerne på boomblastern jeg hadde på soverommet. Sånn lyd som gjerne kommer akkurat i det man skrur på musikkannlegg. Jeg prøvde og ignorere, men da begynte cd'n og gå rundt inni spillern. Fortsatt ingen ting spesielt utenom at den var avslått, men det var jo strøm på den så det kan skje... Vell, det ble irriterende og vanskelig og såve, så jeg trakk ut stikkontakten, og sluttet den og smelle og gå rundt, nei.. Da ble det plutselig litt ekkelt... Den holdt på slik i 14 dager før det forsvant like brått som det kom...

En annen gang passet jeg huset (og stallen) til ei venninde mens de var på ferie. Det var litt ut på natta, jeg satt og så på tv og gikk ut på kjøkkenet for og hente meg noe drikke.. Stua er avlang og jeg må passere kortenden på spisebordet for og komme meg inn på kjøkkenet. Da jeg skulle ut av kjøkkenet igjen var det plutselig veldig trangt og da har hele spisebordet flyttet seg nesten en meter og stolene sto like perfekt som før... Det var også ganske ekkelt, spesielt siden jeg var alene og 4 hunder hadde dagen før sitti og stirra på den samme flekken på veggen og sett veldig 'på vakt' ut samtidig... Jeg slutta og bo der når jeg skulle passe stallen :P

Har opplevd mange flere også, men orker ikke skrive alle.. Jeg er litt sånn skeptisk til om jeg tror på gjenferd og slikt, men rart er det og jeg blir redd når sånne uforklarlige ting skjer... Og masse deja vu.

Skrevet

Jeg er ikke så veldig overtroisk av meg, men jeg er litt åpen for at det finnes greier mellom himmel og jord, men min første tanke er uansett alltid at det må finnes en naturlig forklaring, ikke at det er noe overnaturlig, når jeg hører forskjellige historier ;)

I det ene hjemmet jeg bodde fikk jeg en veldig god og spesiell kontakt med familiens hund. Det tok ikke mange ukene før hunden begynte å oppføre seg på et spesielt vis en tid før jeg kom hjem. Cirka tjue minutter før jeg kom inn døra begynte hunden å bli urolig, forventingsfull og hentet skoa mi for å bære rundt med den i munnen mens den gikk mot døra. Den ventet da på meg og var glad. Jeg var langt ifra rutinepreget, så at hunden skulle ha fått tider å forholde seg er ytterst lite sannsynlig.

Hunden ble et trofast varsel på at jeg snart kom hjem.

Jeg tok det som et veldig stort kompliment i hvert fall, for slik gjorde den ikke for noen andre. Kanskje hadde hunden superhørsel? :)

  • Like 1
Skrevet

Nope. Jeg tror ikke det finnes noe overnaturlig. Det finnes mye vi ikke kan forklare (enda) selvsagt, men det er jo ikke bevis på noe overnaturlig.

  • Like 3
Skrevet

Ja, og ofte når jeg leser lekse med datteren mi føle jeg at dette har vi øvd på tidligere . Jeg ser for meg siden og føler jeg vet nøyaktig hva som står før vi har gått igjennom det. Når jeg spør henne og hun sier at "nei, jeg har ikke hatt om dette før." Så tenker jeg at "nøyaktig det samme svarte du da jeg spurte deg sist" Det er virkelig som om situasjonen går i reprise...

Slikt får eg òg. Og ikkje berre "hm, dette verkar kjend", men slik at det overhode ikkje er noko tvil om at det har skjedd før. Prøvar å tenkje etter om det kan ha skjedd noko liknande, og tenkjer gjerne "sist skjedde det og det om tre sekund", og så skjer akkurat det. Men det verkar jo som om det er ganske normalt, så eg trur ikkje det er noko veldig overnaturleg ved det.

Elles er eg kristen, og trur fullt og fast på at Gud kan gjere ting som for oss vil framstå som "overnaturleg", men som jo eigentleg er heilt naturleg med tanke på at Gud har laga, og styrer, universet og verda. Sjølv har eg opplevd små ting som for min eigen del stadfestar trua mi, men som nok ikkje er nyttig til noko anna enn nettopp det. Eg har òg nære vener, og fleire meir og mindre kjente, som har opplevd større ting av type helbredingar og andre direkte bønesvar.

Kan jo ta med ein bitteliten ting, mest ei morosam lita hending :ahappy: . Vi hadde eit kristent ungdomsarrangement i gamle kulturhuset i Os, Fjellheim (det var altså det einaste kulturhuset på den tida). Då hadde eg ein amerikansk van som foreldrene mine kjøpte ny i 95. Denne hadde i fleire år kun vore mogleg å låse opp og att frå bakdøra, alle dei andre låsane sat fast. Plutseleg, midt under eine møtet, fekk eg for meg at no funka låsane att, og eg måtte ut og sjekke. Eg tenkte at det vart litt teit, og prøvde å slå det frå meg, men det vart såpass tydeleg at eg måtte berre gjere det. Gjekk ut, satte nøkkelen i førardøra og prøvde å vri. Nei, sto framleis fast. Eg smilte for meg sjølv, og fekk stadfesta kor teit det var. Eg fann ut at eg fekk no prøve dei andre dørane òg, så var det gjort. Men jammen funka ikkje plutseleg både passasjerdøra framme og sidedøra! Etter den gong funka dei heilt fint alltid. Eg måtte sjekke med både mamma og pappa at eg ikkje hadde rota, men dei kunne stadfeste at ingen av dei låsane hadde funka på mange år, og kunne ikkje forstå kva eg hadde gjort for å få dei til å funke

Som sagt, ikkje noko svære greier, men litt morosamt var det :teehe: .

Skrevet

Jeg er ikke så veldig overtroisk av meg, men jeg er åpen for at det er en del ting vi ikke vet om eller forstår og som ikke kan forklares med vitenskap. Men min første tanke er alltid at det må finnes en naturlig forklaring, ikke at det er noe overnaturlig når jeg hører historier ;)

Det samme mener jeg. Jeg tenker at det er veldig arrogant av "oss" å tro at vi har oppdaget alt. Ting som tidligere ble sett på som åndelige/magiske har vi nå vitenskapelige forklaringer på, og det tror jeg også vi vil få i fremtiden. :)

Det eneste som har vært litt rart i vår familie er at hver gang besteforeldrene mine var litt dårlige da jeg vokste opp, så ringte tanta mi for å høre hvordan det gikk med de. Hun ringte aldri ellers for å spørre om dette og de var ikke ofte dårlige. Hun har visst hatt mange "rare" opplevelser selv.

Jeg har selv aldri opplevd noe som jeg ikke kan forklare med tilfeldighet. Det skal vel mye til før jeg ville tolket noe som overnaturlig. Jeg vet jo at det finnes mange der ute som er flinke til å lese og lure folk.

Det jeg synes er interessant er hvor mye kultur spiller inn på synet om hva som er overtro og hva som er "normalt". Under oppveksten min så har alle de store religionene fått en like stor rolle. Jeg har nesten ikke vært i en eneste gudstjeneste hele livet, og jeg merker at jeg har et veldig annerledes utgangspunkt ifht folk flest (i Norge) når det gjelder religiøsitet og overtro. For meg er det minst like logisk med hinduisme som kristendom. Så når "vanlige nordmenn" snakker om hvor rart det er med hinduistiske guder, så blir jeg litt sånn: :huh: For det er ikke like rart å tro på den kristne guden?

Skrevet

Så når "vanlige nordmenn" snakker om hvor rart det er med hinduistiske guder, så blir jeg litt sånn: :huh: For det er ikke like rart å tro på den kristne guden?

Akkurat den tanken har jeg også hatt. For med Gud kommer det jo også engleskarer og mange andre fantastiske ting også. Det er da like ubegripelig det, mener jeg..

Skrevet

Opplever ofte vardøger her.... og det rare er at hundene alltid varsler det først. Vill fart ut i gangen,knurrer og bjeffer. Kommer inn igjen og legger seg,etter ti/femten minutt kommer det besøk.

Ellers finnes jeg ikke overtroisk på noen måte selv om jeg også har vært på Nes kirkeruiner mange ganger :D . Uten å se snurten av Jubeloldningen :D Finckenhagen.

Guest lijenta
Skrevet

Tja har hatt noe forskjellig og kaller det ikke overnaturlig bare naturlig det bare dukker opp.

Den siste var da jeg hadde nyrestein som satt fast og febe og betennelse i nyra. Dette er en farlig situasjon og egentlig så hastet det å komme til sykehuset men den gang ei. Urbi hopper opp i senga og legger seg langsmed siden som er smertefull og steinen sitter fast. Smertene avtar og feberen roer seg ned. Jeg bruker å halusinerer fort. Alt går bra og etter mange timer så får jeg endelig kontakt med legevakt og lagt inn. Legesekretæren på legesenteret skjønte ikke alvoret og det endte med at jeg skal ringe direkte til sykehuset hvis jeg får sanne problemer igjen.

Så får vi ta litt fra dette huset. Her har jeg hørt at det har gått på tvers i rommet over kjøkkenet her. Det skjer til fast klokkeslett. Jeg bare kikker opp og tenker god natt. Så spør jeg huseier og joda der har det vært soverom og tiden som jeg hørte skritt passet utrolig godt med en bonde som la seg for den skulle tidlig opp og i fjøsen. Det har desverre blitt stille etterhvert.

Jeg har flere men det får bli en anne gang.

Guest Gråtass
Skrevet

Det finnes mer mellom himmel og jord enn vi kan se, pleide min mormor å si. Det tror jeg på. Jeg tror også at det finnes folk som har gode antenner og folk som meg som ikke hadde oppfattet en utenomjordiskopplevelse om den så satt på hodet. Så det nærmeste jeg kommer overnaturlige opplevelser er at jeg får igjen på skatten :)

Guest Michellus
Skrevet

Ja masse, helt siden jeg var 4 år faktisk. Sett ting, hørt stemmer (nei, ikke noe schizogreier), følt ting.. Det som har skjedd har jo fått nakkehåra til å reise seg og adrenalinet til å pumpe hardt. Jeg har lenge vært overtroisk av meg og virkelig trodd hardt på dette her med gjenferd og paranormale etterforskere a la "psychics". Var og så Lisa Williams live med min mor. Et veldig flott show var det, og jeg var mer enn overbevist.

Så fikk jeg vite hvem Derren Brown er.. Også ødela han alt :P

I senere tid har jeg lest mye om cold reading, ideomotor effect og lignende ting, sett på Penn & Teller (I SRSLY LOVE THOSE GUYS) ooooog jeg har vel så og si sluttet med å tro på sånt nå.

Skrevet

Jeg har en kompis som kjører samme vei til jobb hver eneste dag. Han kjører alltid fort, særlig på et langt strekke med bare et par svinger. Altfor fort kjører han faktisk, dette er smale veier langt ut på landet. En dag han kjørte i sitt vanlige tempo fikk han plutselig en tanke - nå må jeg slå av på farten. Han gjorde det (og sier selv at han ikke vet hvorfor, det var fullstendig uvanlig for han), og rundt neste sving stod en elg midt i veien. Hadde han ikke slått av på farten hadde han ikke klart å unngå den. Tilfeldighet? Ja, kanskje det - men litt spesielt allikevel!

Jeg har faktisk opplevd noe så og si helt likt! Jeg husker ikke helt episoden (trist, for jeg husker at der og da tenkte jeg at det var helt sykt, og dette måtte jeg fortelle til noen). Jeg vet ikke om jeg kjørte for fort, men jeg fikk plutselig på følelsen av at nå må jeg bremse ned litt, bare helt uten videre. Også unngikk jeg akkurat ett eller annet.. Haha :lol:

Jeg husker jeg og en venninne da vi var liten elsket å prøve å fremkalle ånder ol. Så vi hadde gått inn i boden hennes, en og en, og kommet ut. Begge hadde sett en jente, men sa ikke noe mer enn det. Noen år senere begynte vi å snakke om den episoden, hvor vi begynte å beskrive hvordan jenten så ut. Jeg sa hun hadde mørkt, langt hår. Hun sa hun hadde en hvit blondekjole på, jeg sa hun så ut som hun var mellom 7-9 år, osv osv. Vi sa annen hver ting om henne, og det passet helt beskrivelsen som vi begge hadde av jenten! Det var litt sykt. Men nå var dette en ganske lik beskrivelse på slike jenter man ser i skrekkfilmer da :P Men det likevel litt rart.

For litt siden var jeg på en bursdagsfest. Dagen etter begynte vi å snakke om overtroiske ting og ting vi hadde opplevd. Hun ene i besøket hadde en venninne som var veldig spirituell av seg, og hun hadde fått henne til å kjøpe en stein som man hadde i et kjede og steinen kunne man stille spørsmål til også svarte den på dem. Altså man sa først: "vis meg ja" også snurret steinen enten rundt i en runding, eller gikk frem og tilbake. Deretter sa man "vis meg nei" og da gjorde den det motsatte. Så spurte vi om det var noen spøkelser i rommet ol :P Det var veldig interessant, og jeg fikk lyst på en slik stein selv. Pendel heter det!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...