Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden er plutselig blitt en morgenfugl!


Recommended Posts

Skrevet

Monti er blitt 9 mnd nå. Han har alltid vært en slask på morgenen, sovet lenge og det passer meg utmerket. :lol: Så har vi jo klaget endel på at han er så rolig, så den siste tiden har vi bevisst brukt han mye mer enn vi pleier, han har fått noen km ekstra med tur hver dag, kanskje en tur og springe galmann på jordet og litt lydighet på kvelden. Bare for å se reaksjonen.

Reaksjonen? Vel, det ser ut som om reaksjonen er at han er blitt en morgenfulg. Som om han har enormt med energi plutselig. Rutinene våre er de samme ellers, vi har ikke endret noe annet i hverdagen så ser ikke helt at det kan være noe annet .

Fra å sove til 11-12 på dagen er han nå klar for nye eventyr i 05.00-05.30-tiden! Da starter pipekoret. Han sover i gangen. Har forsøkt å ta han ut om han må på do, men nei, han må ikke på do, han vil bare at det skal skje noe. I dag slapp jeg han inn på soverommet i håp om at han skulle roe seg. Det hele endte med at han rulla seg over meg og samboer, i håp om kos. Til slutt roet han seg og når jeg neesten hadde sovna våknet jeg av at hoppa galmann rundt i senga i jakt på halen sin før vi fikk oss en vask i ansiktet begge to. Satte han på gangen igjen og der fortsatte pipekoret. Da fikk han bare pipe alt han orket.

Han virker vanvittig kvikk og klar for å ut, rett og slett. Er dette konsekvensen av å bruke han mer? Skal vi bare la han hyle i noen uker (har allerede holdt på en stund) i håp om at det roer seg? :lol: For jeg gidder rett og slett ikke å ut på tur kl fem fordi han tenker vi skal det. Jeg har aldri hatt en morgenfulg hund, hva gjør dere som har hunder som gjerne vil det skal skje noe tiiiidlig?

Kan jo legge til at han ellers er en utrolig rolig og bedagelig fyr som tar livet med ro, han virker ikke stressa ellers noe.

Guest lijenta
Skrevet

Hos meg så får sant et surt med ti still. Også lærer de fort at vekekrklokke da er det fullfres her i huset. Men en må jo være helt sikker på at han ikke skal tisse når en er sur og grinete til hunden. Da går det ikke lang tid før dem holder kjeft til vekkerklokka går. Ser på Maja som er sønnens at hun slumrer når han står opp for da skjer det ikke noe men når min vekkerklokke går så kommer det lave piiiiip for da er det ut og mat og sant

Editt: 9 mnder hmm stund siden jeg har hatt hanhund men tanken slo meg at kanskje det er løpetispe i nabolaget og hormoner bruser. Husker ikke om det er litt for tidlig

Skrevet

Varga synes helst det skal skje noe hele tiden og etter kl 6 så står hun der klar bare vi snur oss eller noe i søvne.. Reaksjonen er gå å legg deg, hører hun ikke første gangen så blir det store bokstaver og tvang andre gangen. Jeg gidder bare ikke slikt tull på mårran. Hun har blitt mye bedre, men har litt igjen enda.

Skrevet

Hos meg så får sant et surt med ti still. Også lærer de fort at vekekrklokke da er det fullfres her i huset. Men en må jo være helt sikker på at han ikke skal tisse når en er sur og grinete til hunden. Da går det ikke lang tid før dem holder kjeft til vekkerklokka går. Ser på Maja som er sønnens at hun slumrer når han står opp for da skjer det ikke noe men når min vekkerklokke går så kommer det lave piiiiip for da er det ut og mat og sant

Editt: 9 mnder hmm stund siden jeg har hatt hanhund men tanken slo meg at kanskje det er løpetispe i nabolaget og hormoner bruser. Husker ikke om det er litt for tidlig

Vi har løpetispe i hus nå og merker ingenting på han :-P. han har sovet til elleve-tolv siden han car 3-4 mnd, så med mindre han er syk er det ikke på do han må. Men som du sier, man må jo være sikker. Takk for tips, begge to. Vi får bare bli hardwre på det.

Skrevet

Her i huset har vi en morgenfugl, og en som ikke tar sjansen på å gå glipp av det eventuelt morsomme morgenfuglen skulle finne på. Men om de begynner å mase på oss før vi skal opp, får de beskjed om å legge seg og tie stille. Det er ingen som piper her, rett og slett fordi det aldri har ført frem til noe som helst. Hold deg hard og ignorer pipinga, så lærer han vel at det er dere som bestemmer når dagen begynner :)

Skrevet

Amiga var terorrist i 3-4 mnd hun, om jeg så mye som leet på øyelokket begynte hun, herjet og hoppet og dro i meg og alt mulig. Prøvde den veldig rasjonelle kaste pute på hunden metoden, men da eskalerte hun jo for det var jo SKITGØY. Så det ble til at jeg måtte snu med med ryggen til gang på gang på gang og ignorerer hun til hun etterhvert ga opp morgenrutinen. Du må bare finne ut hva du kan gjøre for at han roer seg og slapper av og dere får sove videre. Nå er Amiga den sovegrisen på morran.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...