Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Et av tipsene jeg fikk ang Fanta var å lære henne dempende signaler, alternativt forsterke de dempende signalene hun hadde. I hovedsak gikk det ut på ros eller belønning når hunden viste dempende signaler i en hvilken som helst sammenheng. Feks om hunden gjespet når den var stressa så skulle man belønne dette.

Tror dere man faktisk kan lære en hund dempende signaler? Vil det føre til økt bruk av dempende signaler (denne personen mente at dette ville føre til at hun oftere ville dempe i stede for å bite eller knurre)? Og i så fall økt bruk slik hunden ville brukt dempende signaler eller ville det blitt mer som et triks/noe de vet de kan gjøre for godbiter?

Tror dere man kan lære hundene å bruke dempende signaler i situasjoner den kanskje ikke bruker det nok eller i det hele tatt?

Skrevet

Vi roste Kuro masse når han gjespet. Han var ofte småhyper og stressa på ettermiddagen og kvelden, og da holdt vi ham fast på fanget for å få ham til å roe seg, og hvis han da en gang gjespet mellom pipingen og pesingen, fikk han masse ros og ble gjerne sluppet ned. Så nå gjesper han veldig ofte hvis han er urolig eller stressa, og jeg har trua på at det er fordi vi har rost ham for det.

Men om man kan lære den å bruke nye dempende signaler, det vet jeg ikke - det må isåfall være vanskelig for OSS å gjøre, siden vi ikke har likt kroppsspråk, tenker jeg?

Skrevet

Tja, man kan nok forsterke de signalene allerede gir, men å lære dem "dempende signaler"? Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg forholder meg til slike signaler, da jeg mener at noen signaler er for å dempe andre, mens noen bruker hunden for å dempe seg selv og sitt eget stress. Når vi er på vei ut dørene så begynner hundene å gjespe, men det er neppe for å dempe meg.

Skrevet

Jeg har en hund med veldig godt språk og en som har et helt raua ødelagt språk. Den med det ødelagt språket har lært mer og mer av å bo med hunden med det gode språket + vår oppmuntring på ting vi kan muntre opp på.

Er det ikke et sted i norge man kan sende hunder med dårlige signaler osv også ble de innlemmet i en flokk der og hjulpet? hmm

Skrevet

Kan definitivt læres. Anbefaler boken "Klikkertrening og dempende signaler" ;)

Har ihvertfall hjulpet Odin, som jo har hatt sine issues.

Jeg har en hund med veldig godt språk og en som har et helt raua ødelagt språk. Den med det ødelagt språket har lært mer og mer av å bo med hunden med det gode språket + vår oppmuntring på ting vi kan muntre opp på.

Er det ikke et sted i norge man kan sende hunder med dårlige signaler osv også ble de innlemmet i en flokk der og hjulpet? hmm

Lundqvist bla. har jo språkkurs for hunder.

  • Like 2
Skrevet

Trodde språkkursene hos Lundqvist var for at eierene skulle lære seg å lese hund jeg, ikke at hunden skulle lære seg å lese hund. Det var ihvertfall det når jeg gikk språkkurs hos de for ørti år siden..

Skrevet

Trodde språkkursene hos Lundqvist var for at eierene skulle lære seg å lese hund jeg, ikke at hunden skulle lære seg å lese hund. Det var ihvertfall det når jeg gikk språkkurs hos de for ørti år siden..

Jeg har oppfattet det slik at det er en kombinasjon. Ihvertfall bruker de det for problemhunder, såvidt jeg har skjønt. Men har ikke gått selv, så kan være jeg tar feil.

Skrevet

Hvis vi forsterker, f.eks gjesping hos Tinka, kan jeg vedde på at hun vil tilby det i tide og utide (særlig det) i lang tid framover. Hun slang på et nys i evigheter, fordi jeg kjeda meg litt engang Ia somla med å kle på seg og Tinka nøys, fikk godbit (kanskje klikk, godbit, husker ikke) og dermed var det gjort. Må liksom velge litt hva vi lærer henne og snusing i grøfta, slikking rundt munnen, gjesping, vende bort hodet etc, er nok ikke av de tingene, nei. Det kan jo være lurt for andre hunder, men da må de jo lære å bruke det riktig, også. Hm, skeptisk.

Men sladring, komme bak meg, framfor å buse på etc, har vært lure ting å lære både den ene og den andre

Skrevet

Jeg tror helt klart man kan lære hunder å omgåes andre hunder ved å rose. Dempende signaler har jeg ikke prøvd å lære en hund, men Loke måtte få beskjed av meg om hvordan man omgåes andre hunder når han kom. Ville de ikke leke bjeffet han på de hele forbanna tiden. Mye ros når han lot være, og rett i bånd hvis han begynte virket raskt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har oppfattet det slik at det er en kombinasjon. Ihvertfall bruker de det for problemhunder, såvidt jeg har skjønt. Men har ikke gått selv, så kan være jeg tar feil.

Har ikke gått språkkurs, men vi snakket om det på grunnkurs.

Skrevet

Jeg har oppfattet det slik at det er en kombinasjon. Ihvertfall bruker de det for problemhunder, såvidt jeg har skjønt. Men har ikke gått selv, så kan være jeg tar feil.

Vel. Det var ikke bare for problemhunder den gangen jeg gikk ihvertfall, vi slapp to og to hunder på et område, filmet hvordan de møtte hverandre og analyserte videoen senere. Mulig at det bare var for oss på fordypningskurset, men det var ikke det jeg fikk forståelse av. Jeg syns heller ikke at det høres ut som noen lur ide å ha et språkkurs der problemhunder møter problemhunder?

Skrevet

Vi roste Kuro masse når han gjespet. Han var ofte småhyper og stressa på ettermiddagen og kvelden, og da holdt vi ham fast på fanget for å få ham til å roe seg, og hvis han da en gang gjespet mellom pipingen og pesingen, fikk han masse ros og ble gjerne sluppet ned. Så nå gjesper han veldig ofte hvis han er urolig eller stressa, og jeg har trua på at det er fordi vi har rost ham for det.

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener. Dere har belønna gjespinga hans i ubehagelige situasjoner (å bli holdt fast/roligtrening) ved å slippe han ned. Og nå mener dere at han gjesper når han er stressa og urolig fordi han har lært at det er et dempende signal? Hvorfor gjesper han da, om han fortsetter å være stressa mens han gjesper? Prøver han å dempe seg sjøl da, eller, eller dere? :lol: Forøvrig synes jeg det er interessant at dere mener dere måtte lære han disse tingene, min erfaring er stort sett at shibaer har et ekstremt velutvikla språk, nesten for mye for mange hunder, med utrolig fine nyanser i form av blikk, kurven på nakken, dirring i munnviken, et enormt spekter innen ansiktsmimikk og at de leser andre hunder utrolig godt, både nådeløst og sympatisk.

Jeg tror helt klart man kan lære hunder å omgåes andre hunder ved å rose.

Selvsagt kan man det. :)
Skrevet

Vel. Det var ikke bare for problemhunder den gangen jeg gikk ihvertfall, vi slapp to og to hunder på et område, filmet hvordan de møtte hverandre og analyserte videoen senere. Mulig at det bare var for oss på fordypningskurset, men det var ikke det jeg fikk forståelse av. Jeg syns heller ikke at det høres ut som noen lur ide å ha et språkkurs der problemhunder møter problemhunder?

Nei, jeg vet ikke hvordan de legger det opp, jeg hadde en idé om at det var slik du forestiller det, og så at man jobbet med hundene sine og etterhvert slapp og observerte dem. Regner ikke med at de slipper fryktaggressive hunder mot hverandre sånn uten videre nei. :P (problemhund og hunder med språkproblemer er ikke nødvendigvis aggressive da)

Skrevet

Nei, jeg vet ikke hvordan de legger det opp, jeg hadde en idé om at det var slik du forestiller det, og så at man jobbet med hundene sine og etterhvert slapp og observerte dem. Regner ikke med at de slipper fryktaggressive hunder mot hverandre sånn uten videre nei. :P (problemhund og hunder med språkproblemer er ikke nødvendigvis aggressive da)

Nå var det du som nevnte problemhunder da, ikke hunder med språkproblemer :P Kan ikke huske at vi jobbet noe særlig med hundene våre, de ble sluppet i en viss avstand fra hverandre, så fikk vi se hvordan forskjellige hunder hilste på forskjellige måter.

Min gamle, snille gubbe ble sluppet med en schäferhanne som hadde for vane å ri på hunder han møtte. Jeg blandet schäferen med en dachs (ikke spør hvorfor jeg trodde det var en dachs), og syns det hørtes ut som et passe artig syn - en dachs som prøvde å ri på en forholdsvis langbeint alaska husky, liksom. Gubbelille var ålreit med andre hanner han, han forsøkte alltid å gå unna, men jeg hadde blitt sur om noen kom på et sånt kurs med en hundeaggressiv hund. Men, jeg gikk i 2004, det er mulig de har forandret på kurset siden den gang.

Men nei, jeg tror ikke at mennesker kan lære hunder å snakke hundsk, fordi det er en trilliard nyanser i mimikken som vi ikke klarer å etterligne. At de kan lære å oppføre seg rundt språksikre hunder, tror jeg nok, men om en språkfattig hund møter en annen språkfattig hund, så tror jeg de sliter uansett, så sant de ikke sliter med den samme fattigdommen, liksom :P

Sånn utenom det, så handler det vel bare om å fremelske ønsket atferd, som i all annen form for hundetrening?

Skrevet

Jeg syns heller ikke at det høres ut som noen lur ide å ha et språkkurs der problemhunder møter problemhunder?

:lol: innskill :icon_redface:

Skrevet

Nå var det du som nevnte problemhunder da, ikke hunder med språkproblemer :P Kan ikke huske at vi jobbet noe særlig med hundene våre, de ble sluppet i en viss avstand fra hverandre, så fikk vi se hvordan forskjellige hunder hilste på forskjellige måter.

Men nei, jeg tror ikke at mennesker kan lære hunder å snakke hundsk, fordi det er en trilliard nyanser i mimikken som vi ikke klarer å etterligne. At de kan lære å oppføre seg rundt språksikre hunder, tror jeg nok, men om en språkfattig hund møter en annen språkfattig hund, så tror jeg de sliter uansett, så sant de ikke sliter med den samme fattigdommen, liksom :P

Sånn utenom det, så handler det vel bare om å fremelske ønsket atferd, som i all annen form for hundetrening?

Problemhunder ja, men det er ikke det samme som at de flyr i strupen på alle andre hunder vel. ;)

(selv om de har språkproblemer, for den saks skyld) Svigermors corgi kunne f.eks. med fordel hatt seg et språkkurs, hun er bare lite sosialisert og snakker rett og slett ikke "hund".

Jeg tror ikke et menneske kan lære en hund å snakke hundespråk, men man kan fint forsterke bruken av signaler og overføre de til ulike situasjoner. Så ja - det handler om å fremelske ønsket atferd i form av dempende signaler. Noe vi med stort hell har jobbet mye med på Odin. :)

Skrevet

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener. Dere har belønna gjespinga hans i ubehagelige situasjoner (å bli holdt fast/roligtrening) ved å slippe han ned. Og nå mener dere at han gjesper når han er stressa og urolig fordi han har lært at det er et dempende signal? Hvorfor gjesper han da, om han fortsetter å være stressa mens han gjesper? Prøver han å dempe seg sjøl da, eller, eller dere? :lol: Forøvrig synes jeg det er interessant at dere mener dere måtte lære han disse tingene, min erfaring er stort sett at shibaer har et ekstremt velutvikla språk, nesten for mye for mange hunder, med utrolig fine nyanser i form av blikk, kurven på nakken, dirring i munnviken, et enormt spekter innen ansiktsmimikk og at de leser andre hunder utrolig godt, både nådeløst og sympatisk.

Jeg har oppfattet det som at han gjesper for å dempe seg selv. Vi har jo ikke sluppet ham det øyeblikket han gjesper, men jeg har merket at når han gjesper, så virker det til å fungere omtrent som når vi trekker pusten dypt - vi slapper litt mer av etterpå. Og når jeg skjønte at det fungerte sånn, begynte jeg å rose gjespingen hans. Og det virker som om han roer seg littegrann for hver gang han gjesper. Den dempingen oppfattet jeg som nødvendig å forsterke fordi han var veldig vanskelig å roe ned hver gang han var hyper som liten, så da jobbet vi med det vi hadde, rett og slett. :)

Han har et veldig velutviklet språk i forhold til andre hunder, det vil jeg absolutt si! Han var jo blant annet kjempeflink med den vanskelige tispa til mamma og pappa. Både i forhold til å lese andre, og å kommunisere med dem selv gjør han en super jobb. Så der føler jeg ikke at han trenger noe særlig "hjelp". Det var noe annet med demping av seg selv da han var yngre. Men det var kanskje ikke det vi egentlig snakket om i tråden, så da skjønner jeg at jeg kanskje var litt forvirrende :lol:

Skrevet

Hvis vi forsterker, f.eks gjesping hos Tinka, kan jeg vedde på at hun vil tilby det i tide og utide (særlig det) i lang tid framover. Hun slang på et nys i evigheter, fordi jeg kjeda meg litt engang Ia somla med å kle på seg og Tinka nøys, fikk godbit (kanskje klikk, godbit, husker ikke) og dermed var det gjort. Må liksom velge litt hva vi lærer henne og snusing i grøfta, slikking rundt munnen, gjesping, vende bort hodet etc, er nok ikke av de tingene, nei. Det kan jo være lurt for andre hunder, men da må de jo lære å bruke det riktig, også. Hm, skeptisk.

Men sladring, komme bak meg, framfor å buse på etc, har vært lure ting å lære både den ene og den andre

Der traff du i alle fall akkurat det jeg tenker og mener. Jeg kan liksom ikke forstå at vi klarer å hjelpe de på vei på den måten. Fanta hadde tatt det som triks, garantert. Men kanskje Monti som ikke virker fullt så tankefull rundt alt han gjør og om alt lønner seg så han kan få en pølsebit :lol: Han lever liksom litt mer i bobla si.

  • Like 1
Skrevet

Det å rose hundens dempede signaler vil vel gjøre den mer forvirret? Den prøver allerede å roe ned enten seg selv, deg eller så prøver han å finne ut av noe, og er da gjerne stresset.

Å rose en hund som er stresset er (for meg) som å hjelpe en tikkende bombe med å gå av.. Hunder har disse egenskapene fra naturen av og gjør det i større eller mindre grad, og vet selv best når han trenger å slappe av eller stresse ned.

Som nevnt over var det f.eks en hund med dårlig språk og en med godt språk. Hunden med dårlig språk lærte etterhvert av den med velutviklet språk. Her er eksemplet på hvordan vi kan lære av hunder. De roser ikke hverandre, de bare utfører signalene og venter på at den andre hunden skal oppfatte beskjeden.

Samtidig synes jeg rosingen kan bli risikabelt fordi den kan komme på feil tidspunkt og du kan ende opp med å ødelegge for hundens naturlige reaksjoner og som sagt forvirre den. jeg ville altså ikke anbefalt deg å rose dempede signaler fordi for meg virker det ganske så unaturlig.

Skrevet

Ikke til seg selv, men gjesping betyr også at den trenger å roe ned seg selv (samtidig som at man kan lese det andre veien) Hvertfall det jeg har lært. men kanskje jeg bør lese litt mer om det da :P men tror fortsatt ikke det å rose verbalt er en bra ting å gjøre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...