Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem entrer pallen?


ingar

Recommended Posts

Det går en debatt på Canis for tiden om hvilken treningsfilosofi som ligger best an i lydighet. Det kunne vært greit å vite hva Hundesonens medlemmer mener om hvilken filosofi som er best for å oppnå best resultat. Pr. i dag er det litt av hvert, men mange av de som til nå har trent trad. og hevdet seg, sliter med sin nye hund som PS ikke fungerer slik de hadde tenkt. Hunden er for myk og takler dårlig de krav som settes. I alle fall er det slik jeg ser det og lurer på hva dere mener om hvilken filosofi som vil bli den dominerende i framtiden? Er trad. trening kun for superhunder med en psyke av jern og klikkertrening for ynklige bretteskall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... Det kommer jo helt an på hunden! Mange hunder kan trenes sikkert med begge deler, mens andre trengeren fast/myk hånd. Så.. Det kan godt hende klikkertrening "tar over" ("gamle metoder" som Nordenstam har jo regjert lenge) etter hvert.. Men da tror jeg det i så fall er fordi folk syns det er effektivt og morsomt, ikke fordi det er på moten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pr. i dag er det litt av hvert, men mange av de som til nå har trent trad. og hevdet seg, sliter med sin nye hund som PS ikke fungerer slik de hadde tenkt. Hunden er for myk og takler dårlig de krav som settes

Tilpasser hunden gemytt seg etter metode mote? :wink: Kanskje de har valgt feil hund?

Jeg kan ikke si at jeg hevder meg i toppen, hverken på den ene eller andre måten. Selv om jeg håper da. Er likevel så heldig at jeg får traske litt i skyggen av de "store" og ser det du sier. Altså at en hundefører med hund som gjør det suverent og kommer på pallen både titt og ofte. Med neste hund går det ikke så bra... Har nå mine tanker rundt det jeg da. Det går ikke nødvendigvis på metode, men på fører. En god hundefører greier å få hund etter hund på pallen år etter år, uannsett metode. Var de bare heldige med den hunden de lykktes med? Da ser jeg frem til helt rene klikkertrente hunder i ringen, og det tror jeg ikke blir lett, da klikkerfolket har en "unnskyldning" for det meste :)

Dette ble egentlig bare mer spørsmål og ikke noe svar på metodespørsmålet ditt. Fulgte med i tråden på Canis, og det kom gode svar fra begge kanter. Det skal bli spennende å følge med i årene som kommer.

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går en debatt på Canis for tiden om hvilken treningsfilosofi som ligger best an i lydighet. Det kunne vært greit å vite hva Hundesonens medlemmer mener om hvilken filosofi som er best for å oppnå best resultat. Pr. i dag er det litt av hvert' date=' men mange av de som til nå har trent trad. og hevdet seg, sliter med sin nye hund som PS ikke fungerer slik de hadde tenkt. Hunden er for myk og takler dårlig de krav som settes. I alle fall er det slik jeg ser det og lurer på hva dere mener om hvilken filosofi som vil bli den dominerende i framtiden? Er trad. trening kun for superhunder med en psyke av jern og klikkertrening for ynklige bretteskall?[/quote']

På canis vinner jo selvsagt klikkertrening. Klikkertrening reklameres det mest om, osv. Så selvfølgelig blir det flere slike. Men det vil fortsette å være minoriteter som f.eks Nordenstam tilhengere selv om det ikke reklameres om over alt. Og det kommer selvsagt ann på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel et faktum at man vanligvis ikke er i stand til å tilpasse metoden til den hunden man har? Er man en tradisjonell trener med bruk av PS, så bruker man den metoden. Det er den metoden man mestrer. Da mener jeg det blir galt å si at man skal tilpasse metoden til den hunden man har. har man en psykisk svak hund så er vel ikke en slags PS light løsningen? Man får de atferdene tilbake fra hunden som den metoden man bruker tilsier. Og noen hunder trent trad. med PS. de demper ved å bli ivrige (ikke ta meg..jeg er snill og leken) De går til topps, men de som demper med motsatt fortegn de lykkes ikke. Så det kommer faktisk an på om man er heldig med hva slags demping man får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi vet hva du tror på, men det skulle vært greit å få en forklaring på hvorfor du tror det. Altså venter vi på en forklaring i henhold til læringsprinsippene. Man behøver strengt tatt ikke tro noe som helst angående læring i dag. Man kan rett og slett bare forholde seg til faktaopplysninger .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor jeg mener det er rett? Fordi et hvert individ er forskjellig. Det blir feil å si at alle er sånn og derfor skal man trene sånn. Det finnes faktisk forskjellige sinnstilstander hos hunder også, som hos mennesker. Og jeg tror ikke på at en hund bare tenker mat hele veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor finner du kobblingen mellom sinnstilstander og læringslovene?.. har det så mye med hverandre å gjøre? Om du mener det, kan du forklare?

Ikke heng deg opp i mat... tenk heller forsterkning..belønning...fordel..konsekvenser og atferd. Jo det er faktisk derfor at vi er her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor jeg mener det er rett? Fordi et hvert individ er forskjellig. Det blir feil å si at alle er sånn og derfor skal man trene sånn. Det finnes faktisk forskjellige sinnstilstander hos hunder også' date=' som hos mennesker. Og jeg tror ikke på at en hund bare tenker mat hele veien.[/quote']

Mat er jo bare en liten del av "de fire",

Positiv forsterkning: kan være mat (men også andre ting)

Så har du de tre andre, negativ forsterkning, positiv og negativ straff, som ikke nødvendigvis har med mat å gjøre, ok, negativ straff kan være fjerning av mat da, positiv straff, maten spiser hunden? Negativ forsterkning, man trykker hunden på rumpa med en pølse, nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går en debatt på Canis for tiden om hvilken treningsfilosofi som ligger best an i lydighet. Det kunne vært greit å vite hva Hundesonens medlemmer mener om hvilken filosofi som er best for å oppnå best resultat. Pr. i dag er det litt av hvert' date=' men mange av de som til nå har trent trad. og hevdet seg, sliter med sin nye hund som PS ikke fungerer slik de hadde tenkt. Hunden er for myk og takler dårlig de krav som settes. I alle fall er det slik jeg ser det og lurer på hva dere mener om hvilken filosofi som vil bli den dominerende i framtiden? Er trad. trening kun for superhunder med en psyke av jern og klikkertrening for ynklige bretteskall?[/quote']

Vel.. jeg er så fersk i hundehold at jeg burde egentlig holde meg langt unna denne diskusjonen.. Men klarer nå ikke dy meg for å komme med noen tanker og betraktninger rundt dette

Klikkertrening er jo såpass ny i forhold til hundeliv at jeg tenker at man ikke vil se resultater av denne type livsfilosofi før det har gått enda noen år. Og først da tenker jeg at man kan man sammenlikne resultater om det er det som er viktigst..

Nå har egentlig jeg klikkertrent veldig lenge - faktisk 24 år med utmerkede resultater men det var nå på barna mine da. Men siden metoden fungerte så utrolig bra på de så synes jeg det var naturlig å bruke den på hunden også. Vet at hund og barn i mange settinger ikke kan sammenliknes men på innlæring kan de faktisk det - er min erfaring. De lærer jo inn nye ting etter de samme prinsipper.

Og jeg vet alt for lite i forhold til ulike hunderaser til at jeg kan si bombastisk at klikkerlivet er det beste for alle. Men for meg og hunden min er det absolutt dette det beste livet. Hm, hm.. tror vel også jeg ville valgt denne llivsstil uansett hvilke hund jeg hadde fått meg - det er jo meg og det er jeg som skal fomidle min metode til hunden uansett. Jeg må tro på den metode og livsstil jeg velger å leve etter; ellers ville det gå addundas. Men i tillegg så er det godt å ha litt innsikt i ped. her..

Og hva gjelder framtiden- tror definitivt at klikkerfilosofien vil slå gjennom etterhvert. Men folk trenger resultatet for å bli overbevist om at dette er rett vei.. Ikke nok med å vise at du har en lykkkelig hund - du må også vise at du er i toppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...