Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og brennesle


Recommended Posts

Jeg lurer litt på dette da min rottweiler har, de siste 2-3 ukene, hatt noen "sår" på potene, mellom tærne. Jeg trodde først det var våteksem, da det ser litt slik ut, men så var det en som mente det kanskje kunne være furnukulose. Har vært hos dyrlegen og fått avkreftet at det er furunkulose, men dyrlegen mente at han kanskje hadde fått et sår eller noe som han har slikket på til poten har blitt litt hoven og fått sår.

Jeg kom nettopp på at ene dagen vi var ute og gikk tur var han oppi noen brennesler. Derfor lurer jeg! Noen som vet om hunder reagerer og hvordan eventuelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurte på det samme selv, da jeg så at hunden min stakk hodet borti noen små brennenesler i et kratt her om dagen. Men hun viste overhodet ingen reaksjoner, snuste bare rolig rundt i dem og viste ingen tegn til ubehag e.l. Ingen reaksjoner i etterkant heller. Jeg var litt urolig for snuta, siden den er pelsløs, men ingenting skjedde.

Jeg vet ikke om brennesler har noen effekt på hunder der de har pels, men under potene er de jo nakne. Men likevel, tredeputene er jo så tykke...? Mye tykkere enn vår sarte hud som blir berørt av brenneneslenes gift så lett som bare det. Derfor tviler jeg egentlig på at brennesler kan være årsaken til plagene hunden din har under potene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt det jeg har tennkt også, at de har pels og tykk hud, så de er beskyttet. Og jeg merket ingenting på han med met første jeg heller, ingen reaksjon når han gikk i de. Grunnen til at jeg spør er at jeg såg et svenskt hundeprogram på tv i sted, og der sa de at hundene var berørte. At det kunne begynne og stikke/svi slik at de gjerne slikket eller gnagde seg på plassen det gjaldt. Og det kan jo stemme med slik det er med min hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min "bader" i brennesle og reagerer ikke, men han har veldig mye pels overalt.

Hu nakne til søsteren min derimot, hun blir brent som oss mennesker. Husker en gang hun hadde brent seg skikkelig, utslett over halve kroppen og hadde det kjempevondt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Har aldri opplevd at en hund har reagert på å gå i brennesle eller brent seg på potene og der det er pels, men gamlehunden min brandt seg på undersiden av ørene noen ganger (berners sennen med hengeører og lite pels under). Hun syns det var ubehagelig og gikk og rista på hodet en stund, men vi så ingen ting på huden hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, Ara! Den artikkelen forklarer akkurat hvordan min hund har det! Eneste er at hun kaller det Follikulit, mens jeg har trodd det kunne være furunkulose. Jeg googlet begge deler og det skal vist være samme greia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...