Gå til innhold
Hundesonen.no

Uvanlige farger på Boston Terrier, forekommer det i Norge?


Mollymor
 Share

Recommended Posts

La denne ut under et annet emne, men lager et eget. Regner med flere leser det da...

Jeg synes arv og genetikk er interessant, og har lurt litt på hvor fargene fra Engelsk Bulldogg er blitt av hos Boston Terrier, siden det nå er kun to farger (Seal og Sort) og et mønster (Brindle) som er godkjent alene eller i kombinasjon. Det er så vidt jeg forstår fire godkjente fargekombinasjoner, Sort/Brindle/hvit, Seal/Brindle/hvit Sort/Hvit og Seal/Hvit. Mens Seal og sort er grunnfarger (som kan være solide) så er Brindle et mønster: striper i mørkere eller lysere nyanser. Den mest foretrukne er Brindle med Seal i bunn.Regner med at de med "feil" farger i gamle dager ble Culled (drept) for å etablere rasen med de ønskede fargene. Jeg har sett bilder med hunder som er andre farger, selv om det er vanskelig å se akkurat hvilke farger på sort hvitt bilder.

Men det er oppdrettere (i Usa stort sett) som hevder at det av og til kommer andre farger og mønster i et kull, og at det stammer fra de første hundene. Men stemmer dette? Jeg har for min egen del aldri sett en annen farge enn Seal og Sort, og de fleste med Brindle (striper). Men kanskje jeg ikke har lagt merke til dem, eller tatt dem som blandingshunder eller en annen rase??

Det finnes en del nettsider er det masse bilder av andre farger enn de godkjente. Brune, Champagne, Røde og grå. Farger som de som driver nettstedene sier er vanlige, og ikke sjeldne, selv om de ofte selges som "rear coloured Boston Terrier". De sier at disse fargene dukker opp en gang i blandt og er etterlevninger etter fargene på Engelsk Bulldog og Fransk Bulldog som har mange farger, og er en del av historien til BT. Det høres jo litt logisk ut, men... Er det sant at dette er vanlig, eller er det noen som spekulerer i å avle på feilfargede hunder bevisst?

Jeg vet jo at det kommer hunder som er feil tegnet, og at det er fordi det er en del hvitt som ligger i genene fra gammelt av. Har sett flere overtegnede BT, og hvite hunder er (iflg disse nettsidene med fargede BT ) ikke en farge, men et mønster. Et splash mønster kan forekomme med tegninger i alle farger. Det finnes tre MØNSTER, som er Brindle, Splash (hvit med flekker) og Tricolor. Alle mønstrene kan forekomme med en hvilken som helst farge i bunn...

Disse andre fargene, ER de virkelig vanlige? I tilfelle, hva skjer med dem her til lands? Blir de "culled" (drept) slik det var vanlig i "gamle dager" med valper som hadde feil farge eller tegninger (ikke bare Boston Terriere, tror dette gjelder mange raser), blir de solgt uten stamtavle som "bastard", eller er det helt feil at dette er vanlig? Har aldri sett et norsk kull, eller norsk hund med andre enn de tre godkjente fargene, jeg...

Legger ved noen linker:

http://www.bostonter...n-terriers.html

http://www.cypressfa...sExplained.html

http://allcoloredbos...rclub.webs.com/

https://www.facebook...terriersofcolor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne siden har mange gode tips om hvordan man kan få den mest ønskelige fargen som er Seal/Brindle/White. Til og med hva du skal gjøre for å få Seal/Brindle/White ut av en hvit, blue, eller en annen farge tispe. Nå vet jeg fortsatt ikke om dette er et problem i Norge, og om de feilfargede engang blir registrert. Men det ser ut til at dette er et vanlig fenomen i Usa, selv om det ikke er alle linjer som har problemer med dette.

Hvis jeg noen gang skal avle på Bostons, vil jeg selvfølgelig avle fram hunder som har godkjente farger, og aller helst de mest ettertraktede. Det er derfor veldig greit med "bruksanvisning" på hvordan få fram de riktige fargene og tegningene. Og ikke minst hvordan unngå de som er feil. (Men samtidig kan man kanskje øke genpoolen ved å bruke de feilfargede hundene på riktig måte. Spesielt hvis det er så enkelt som det virker i denne linken å få "riktig fargede" hunder av en feilfarget.)

Interessant er det iallefall, og ganske greit å ha med seg videre.

OM jeg skulle få en feilferget valp en gang, håper jeg det blir en "Blue", de er så herlige!

IMG_3170-1-239x250.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...