Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei jeg gjør ikke hunden min vondt jeg bruker lett korigering for og vise ikke Makt det er nemlig forkjel på det . Og løfte opp ett barn er fysis korigering . Er det dermed sagt du gjør barnet ditt vondt ?

Nei jeg drar den ikke i halen da vi lærer deck

Skrevet

Man trenger nødvendigvis ikke diskutere vær småting inne på ett forum . Ingen som har sagt at dette er ett diskusjons forum . Og heller ingen som har sagt man MÅ diskutere på ett forum . Jeg ønsker tvert imot og diksutere med verken deg eller andre vertfall ikke på slike tråder som dette .

Jeg gikk inn her for og gi tips . Ikke for og diskutere .

Forøvrig kan jeg si at det jeg reagerte på var at du sa det finnes hygeligere metoder som da vil si du mener at den metoden jeg henviste til ikke var hygelig . Noe som er helt feil jeg er også snill i mot hunden min vil den alt vell og kunne aldri tenke på og skade den .

Snillisme får du nesten klekke ut selv med den Master hjernen du har

Om du skriver noe offentlig på et forum får du vær så god tåle at folk er uenig med deg og sier det. Hvis du ikke tåler at andre er uenige med deg og ytrer det må du nesten sende en privat beskjed til de som trenger hjelp.

For å være litt vanskelig: nei, at jeg sier det finnes hyggeligere metoder betyr ikke at jeg ikke synes den nevnte metoden er hyggelig. Det går an å ha både hyggelig og hyggeligere. Med det sagt så vil jeg si at din metode ikke er hyggelig, nei. Du er ikke snill med hunden din når du nykker i båndet - det er ubehagelig og vondt for hunden, derfor reagerer den. Du oppnår det du vil - hunden får vondt.

Å sammenlignde det med å løfte opp et barn er jo galskap, det er ingen sammenheng. Å løfte på barn er naturlig og man løfter på en varsom og pen måte, støtter eventuelt hodet, holder under rumpa, etc. Man gjør det så varsomt som mulig - for løfte på barn må man jo. Jeg er sikker på at unger hadde begynt å grine om man satte på de halsbånd og nykket til - det er vondt for barn også.

Skrevet

Veldig OT: Pekejeger ta en titt på fuglehunder.no, der vil du nok møte langt mer forståelse enn her tror jeg.

Når det gjelder båndtreningen til den lille valpen til TS (hvis hun henger med fortsatt), så ha stortsett valpen løs og tren masse på innkalling og at den skal følge deg - du skal være verdens morsomste og beste å komme til (bruk gjerne masse godbit eller lek, innkalling er en av de desidert viktigste ting på jord). Båndtrening er selvfølgelig viktig. Bruk sele når det ikke er båndtrening. Når man trener bånd, så pleier ikke jeg bruke godbit i det hele tatt (godbiter etc spares til andre ting). I båndtrening er belønningen å faktisk få lov å bevege seg forover. Man er nødt til å være pinlig konsekvent for at det skal funke, så har man litt dårlig tid e.l. bruk sele (hvor hunden får lov å trekke så mye den vil).

Selv har jeg ikke vært så flink til det (har ikke hatt fokus på det med minstemann her, han får gå veldig mye løs), så jeg har kort og godt lært hundene mine gå bak/gå ved siden når de er blitt eldre og mer fornuftige. Og det er lært inn ved å simpelthen holde dem igjen bak meg og sperre veien for dem hvis de har forsøkt å trenge seg frem. Glemmer de seg på kommandoen (lett å gjøre akkurat når man skal ut på tur), så er det bråstopp og jeg gjentar kommandoen (glatt skøyteis-føre er dessuten veldig motiverende for konsekvent innlæring av dette.. :lol: )

Det er mange måter å lære inn dette på altså. Når det gjelder en liten valp ville jeg ikke drømme om å bruke nykk eller napp. Man vil jo gjerne ha hunder som liker å gå i bånd og synes det er helt fint.

Helt små valper, har så mye de skal lære og oppdage og erfare, så kanskje vente med båndtrening i seg selv til litt senere (og bruk kun sele i mellomtiden hvor det er "lov" å trekke).

  • Like 5
Skrevet

Om du skriver noe offentlig på et forum får du vær så god tåle at folk er uenig med deg og sier det. Hvis du ikke tåler at andre er uenige med deg og ytrer det må du nesten sende en privat beskjed til de som trenger hjelp.

For å være litt vanskelig: nei, at jeg sier det finnes hyggeligere metoder betyr ikke at jeg ikke synes den nevnte metoden er hyggelig. Det går an å ha både hyggelig og hyggeligere. Med det sagt så vil jeg si at din metode ikke er hyggelig, nei. Du er ikke snill med hunden din når du nykker i båndet - det er ubehagelig og vondt for hunden, derfor reagerer den. Du oppnår det du vil - hunden får vondt.

Å sammenlignde det med å løfte opp et barn er jo galskap, det er ingen sammenheng. Å løfte på barn er naturlig og man løfter på en varsom og pen måte, støtter eventuelt hodet, holder under rumpa, etc. Man gjør det så varsomt som mulig - for løfte på barn må man jo. Jeg er sikker på at unger hadde begynt å grine om man satte på de halsbånd og nykket til - det er vondt for barn også.

Synes veldig Synd på deg for du lever åpenbart i enn egen liten boble som gjør meg trist og tenke på . Enda tristere skal det være at noen blir ufryst på denne måten du og noen andre bedriver da tenker jeg ikke i hoved sak på bare dette innlege men hvordan din oppførsel var på Chaten

Veldig OT: Pekejeger ta en titt på fuglehunder.no, der vil du nok møte langt mer forståelse enn her tror jeg.

Når det gjelder båndtreningen til den lille valpen til TS (hvis hun henger med fortsatt), så ha stortsett valpen løs og tren masse på innkalling og at den skal følge deg - du skal være verdens morsomste og beste å komme til (bruk gjerne masse godbit eller lek, innkalling er en av de desidert viktigste ting på jord). Båndtrening er selvfølgelig viktig. Bruk sele når det ikke er båndtrening. Når man trener bånd, så pleier ikke jeg bruke godbit i det hele tatt (godbiter etc spares til andre ting). I båndtrening er belønningen å faktisk få lov å bevege seg forover. Man er nødt til å være pinlig konsekvent for at det skal funke, så har man litt dårlig tid e.l. bruk sele (hvor hunden får lov å trekke så mye den vil).

Selv har jeg ikke vært så flink til det (har ikke hatt fokus på det med minstemann her, han får gå veldig mye løs), så jeg har kort og godt lært hundene mine gå bak/gå ved siden når de er blitt eldre og mer fornuftige. Og det er lært inn ved å simpelthen holde dem igjen bak meg og sperre veien for dem hvis de har forsøkt å trenge seg frem. Glemmer de seg på kommandoen (lett å gjøre akkurat når man skal ut på tur), så er det bråstopp og jeg gjentar kommandoen (glatt skøyteis-føre er dessuten veldig motiverende for konsekvent innlæring av dette.. :lol: )

Det er mange måter å lære inn dette på altså. Når det gjelder en liten valp ville jeg ikke drømme om å bruke nykk eller napp. Man vil jo gjerne ha hunder som liker å gå i bånd og synes det er helt fint.

Helt små valper, har så mye de skal lære og oppdage og erfare, så kanskje vente med båndtrening i seg selv til litt senere (og bruk kun sele i mellomtiden hvor det er "lov" å trekke).

Tusen takk for tipse jeg skal registrere meg der istede No ofence men det har åpenbart klikka for visse personer her inne . som ikke eier noen form for respekt

Skrevet

Synes veldig Synd på deg for du lever åpenbart i enn egen liten boble som gjør meg trist og tenke på . Enda tristere skal det være at noen blir ufryst på denne måten du og noen andre bedriver da tenker jeg ikke i hoved sak på bare dette innlege men hvordan din oppførsel var på Chaten

Boble? :)

Chatten er et hyggelig sted jeg slår av en prat med folk og snakker om alt og ingenting. jeg presiserte også et par ganger for deg i chatten at jeg kunne svare deg i tråden der diskusjonen faktisk var. Når du ikke ga deg valgte jeg å ikke svare mer. :) Send meg gjerne en PM om du har noen flere tanker.

Til trådstarter: vi diller ikke med godbiter når vi lærer hundene å gå i bånd. Jeg gjør på samme måten som Tonje gjør, altså at belønninga er at det faktisk går fremover. Vi stopper når hunden drar, venter på at de frivillig kommer tilbake. Gang på gang. En tålmodighetsprøve de luxe, helt klart. Men jeg synes det er hyggeligst å få frem nettopp turgåing som en frivillig greie - vi skal tross alt gå ganske mange turer og vil gjerne gjøre det til en positiv ting. :) Men er det noe jeg også har lært så er det at hver hund er forskjellig. Prøv deg frem, se hva som virker for deg og din valp. :) Her gikk goldisen mest løs de første månedene han var her, så trente vi litt på å gå i bånd med jevne mellomrom - korte økter i blant. :)'

Edit: jeg angrer på ordvalget "dilling" med godbiter. Det er i grunn et helt okei hjelpemidel, det.

  • Like 2
Skrevet

Legg koblet i høyre hånd i omvendt Haike grep.

Ha kobbel lengde på rundt 40cm fra halsbåndet ha hunden ved din venstre side . Begynn med små vendinger

Eksempel . Ta ett skritt til Høyre si !PÅ PLÆSS! så Sitt! Om hunden ikke setter seg trykket du ned bakken og drar koblet opp over . og om hunden ikke sitter direkte på riktig plass så koriger den til riktig plass . Når hunden er på plass . Roser du hunden og klapper deg på venstre lår da du Sier Jaaaaa flink gutt dææær er på plæss jaa flink gutt Etc .

Så fortsetter du med vendinger mot høyre i enn liten firkant . Så når det sitter kan du begynne Med venstre vendinger for så og gå videre på og gå rett frem . Da begynner du med 2 skritt . Dette er vertfall liten innføring

Trykk gir mottrykk. Ved å trykke hunden på ropa for å få den til å sitte, vil hunden presse imot før du får dyttet den helt ned. Det er gir treige sitter som er lært inn ved bruk av ubehag. Jeg vil heller anbefale å ta en godbit over hodet til hunden og rose hunden når den sitter og si ordet "sitt", så gi godbiten. Men, ja, det er mulig å lære den inn på den måten Pekejeger beskriver her, det tar bare veldig mye lenger tid og man får en hund uten arbeidsglede.

Når det gjelder å gå pent i bånd anbefaler jeg å gå på tur med et vanlig kobbel og halsbånd. Rett før båndet blir stramt kan du stoppe opp og vente til hunden stopper og ser på deg og evt tar noen skritt tilbake. Sånn må du holde på noen uker eller måneder før hunden har forstått det, men da har du en hund som går pent i bånd resten av livet uten at du må rykke, skrike, kjefte eller belønne for å få det til. Skal du gå tur for å gå tur (og ikke trene), så er det bare å koble båndet til en sele, slik at hunden kan få lov til snuse, dra i båndet og kose seg.

Skrevet

Det er flere veier til rom men jeg personlig foretrekker en hund som jobber av glede og forventning enn frykten for korreksjoner, rykk og straff.

  • Like 1
Skrevet

Legg koblet i høyre hånd i omvendt Haike grep.

Ha kobbel lengde på rundt 40cm fra halsbåndet ha hunden ved din venstre side . Begynn med små vendinger

Eksempel . Ta ett skritt til Høyre si !PÅ PLÆSS! så Sitt! Om hunden ikke setter seg trykket du ned bakken og drar koblet opp over . og om hunden ikke sitter direkte på riktig plass så koriger den til riktig plass . Når hunden er på plass . Roser du hunden og klapper deg på venstre lår da du Sier Jaaaaa flink gutt dææær er på plæss jaa flink gutt Etc .

Så fortsetter du med vendinger mot høyre i enn liten firkant . Så når det sitter kan du begynne Med venstre vendinger for så og gå videre på og gå rett frem . Da begynner du med 2 skritt . Dette er vertfall liten innføring

Vil ikke anbefale dette nei. Bruk heller litt tid og gjør det på en positiv måte.. Feks, du går, hunden trekker, snu og gå motsatt vei og belønn i det hunden er på siden din. Den går kanskje forran igjen, snu(evt ta en volte) og belønn igjen når den er på din side. Fortsett slik. Også har du på sele slik at du kan gi frikomando og koble i sela når du ikke gidder og trene mer. Slik vil den antagelig lære at halsbånd = gå pent og sele = fri
Skrevet

Tusen takk for mange gode svar:) setter pris på det!:) jeg er jo veldig enig i at vi skal gjøre trening og turer til en positiv ting, som vi begge har glede av:) takk for alle tipsene:))

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...