Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase, og hvorfor?


Lica
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Golden retriever

Min første hund - den eneste rasen jeg IKKE ville ha, men han var gratis så da ble det det. Superhund på alle måter, høyt elsket og dypt savnet. Han fikk meg interessert i aktiviteter med hund og jeg ville ikke vært årene med Billy foruten for alt i verden. Men aldri mer retriever - det finnes nemlig ingen som han.

Belger - groenendael og tervueren

Første belgeren jeg møtte het Roi og var en tervueren av de skjeldne. Sosial, arrogant, trygg, vakker og med en personlighet man bare måtte elske. Jeg visste at jeg en gang i fremtiden skulle ha en Roi i livet mitt. Anskaffelsen av min første belger ble imidlertid en helt annen affære - jeg traff henne på fyllekalas hos oppdretter, skulle miljøtrene henne i fjorten dager i ferien og de fjorten dagene ble til ganske nøyaktig 10 år. 10 år med frustrasjon, glede og forbannelse - få hunder har lært meg så mye som Bonita, men noen drømmehund var hun absolutt ikke. (groenendael forøvrig).

Min første tervueren fikk jeg i 1996 - og i han fikk jeg min Roi. Jeg har siden elsket rasen dypt og inderlig. Jeg elsker det fantastiske ytre, stoltheten, holdningen, den robuste elegansen, våkenheten og smidigheten. Jeg elsker arbeidsviljen, humoren, farten og alt det en belger skal være. Og jeg var så heldig å få alt i min Timo. Han var og er min "once in a lifetime" hund, akkurat slik en belger skal være på alle måter. Det vil nok alltid finnes en belger i mitt liv, jeg kan nesten ikke se for meg å leve uten. Jeg er så heldig å få ha Timo's sønn i mitt liv nå - og for en ambassadør for rasen han er Noah'n min.

Belgeren er en sunn og frisk rase som skjelden er affisert med genetiske defekter som HD/AA. Epilepsi finnes på rasen, det samme gjør enkelte øyensykdommer. (katarakt, keratitt). Man skal også være oppmerksom på at temperament kan variere en del.

(jeg har forøvrig hatt Parson og Rottweiler også, men der elsket jeg individene mer enn selve rasen så de dropper jeg)

Fransk Bulldog

Anskaffet som selskapsdame til terven, men hun er mye mer. En undervurdert rase på mange måter. En rase mange skaffer seg fordi de ønsker seg hund men ikke gjerne vil gå flere timer på tur hver dag eller nødvendigvis trene noe osv. Men igjen - rasen er undervurdert. De er samarbeidsvillige, utholdende, lærevillige og har stor arbeidskapasitet. Relativt lettmotivert når du finner nøkkelen som passer best og de har en sjarm og en utstråling som er helt vanvittig. Pent er det ikke - men du verden så skjønn hun er allikevel.

On the negative note - rasen kan plages litt (eller mye) når det er varmt, promper noe med en faul odør, er disponert for hjertefeil og patella samt rygglidelser. Altså - ingen sunn rase sånn egentlig, men går man litt i dybden så er det mulig å finne oppdrettere som tar hensyn til dette i sitt avlsarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siberian husky. Derfor (peker opp)

Jeg har shibaer. De er ekstreme både på godt og vondt, med alle instinkter og sjøloppholdelsesdrifter inntakte, og passer meg helt utmerket. De kan gjøre alt andre hunder kan, som gå lydighet, spor, j

Jeg vil ikke si at vi har valgt rase på noen av våre fire siste hunder Den eldste av dem flyttet hjemmefra sammen med eldstedatter, da hun flyttet for fem og et halvt år siden, men hun lever da end

Posted Images

Sheltie: Jeg ville ha en hund nr to som fungerte veldig bra sammen med min Border Collie. Da finnes det nesten ikke en bedre kandidat enn sheltien. Elsker lille kosedyret mitt, hun er helt perfekt, men for mitt bruk er hun litt lite som eneste hund.

Border Collie: Ja, hva skal jeg si. Jeg elsker det følsomme temperamentet, kjappheten i både kropp og tankegang, størrelsen, utseendet (på de fleste iallefall) og allsidigheten. Jeg vil ha en hund som blir like glad for en times joggetur som for en times lydighetstrening. Jeg ønsker meg en hund som kan bli en god ettersøkshund på skadeskutt vilt, samtidig som den er lett å ha løs i andre sammenhenger. Dessuten ELSKER jeg det som jeg har inntrykk av at mange ikke har skjønt med borderen - jeg har aldri vært borti hunder med større personlighet. Jeg digger at de tenker selv og at de har masse meninger om ting og tang. Jeg gleeder meg til nestemann kommer i hus!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten ELSKER jeg det som jeg har inntrykk av at mange ikke har skjønt med borderen - jeg har aldri vært borti hunder med større personlighet. Jeg digger at de tenker selv og at de har masse meninger om ting og tang.

Ikke for å være slem, men jeg kan si akkurat det samme om belgeren og puddelen :P Jeg tror alle rasefantaster syns det om sine egne raser jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være slem, men jeg kan si akkurat det samme om belgeren og puddelen :P Jeg tror alle rasefantaster syns det om sine egne raser jeg ;)

Ja, det er jeg også helt sikker på! Var ikke sånn ment at jeg tror borderen er den eneste som er sånn (jeg har jo møtt nok belgere til å vite det :P), men det er den eneste rasen jeg har hatt i hus som har vært så utpreget sånn. Mine bordere har iallefall overgått både sheltien og setteren. Noe som kanskje ikke sier allverdens, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har papillon, fordi jeg ønsket en liten, sprek og lettlært hund som jeg kunne prøve forskjellige hundesporter med. Jeg ville også ha en hund som ville være med på tur uansett vær, og det har jeg fått, han bryr seg ingenting om regn/snø osv.

Jeg ville ha liten hund fordi de stort sett er enkle å ha med seg rundt forbi, lettvindt å feks ta med på kollektivtransport, og tar liten plass på "kontoret" (jobber som budbilsjåfør).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...