Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase, og hvorfor?


Lica
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Golden retriever

Min første hund - den eneste rasen jeg IKKE ville ha, men han var gratis så da ble det det. Superhund på alle måter, høyt elsket og dypt savnet. Han fikk meg interessert i aktiviteter med hund og jeg ville ikke vært årene med Billy foruten for alt i verden. Men aldri mer retriever - det finnes nemlig ingen som han.

Belger - groenendael og tervueren

Første belgeren jeg møtte het Roi og var en tervueren av de skjeldne. Sosial, arrogant, trygg, vakker og med en personlighet man bare måtte elske. Jeg visste at jeg en gang i fremtiden skulle ha en Roi i livet mitt. Anskaffelsen av min første belger ble imidlertid en helt annen affære - jeg traff henne på fyllekalas hos oppdretter, skulle miljøtrene henne i fjorten dager i ferien og de fjorten dagene ble til ganske nøyaktig 10 år. 10 år med frustrasjon, glede og forbannelse - få hunder har lært meg så mye som Bonita, men noen drømmehund var hun absolutt ikke. (groenendael forøvrig).

Min første tervueren fikk jeg i 1996 - og i han fikk jeg min Roi. Jeg har siden elsket rasen dypt og inderlig. Jeg elsker det fantastiske ytre, stoltheten, holdningen, den robuste elegansen, våkenheten og smidigheten. Jeg elsker arbeidsviljen, humoren, farten og alt det en belger skal være. Og jeg var så heldig å få alt i min Timo. Han var og er min "once in a lifetime" hund, akkurat slik en belger skal være på alle måter. Det vil nok alltid finnes en belger i mitt liv, jeg kan nesten ikke se for meg å leve uten. Jeg er så heldig å få ha Timo's sønn i mitt liv nå - og for en ambassadør for rasen han er Noah'n min.

Belgeren er en sunn og frisk rase som skjelden er affisert med genetiske defekter som HD/AA. Epilepsi finnes på rasen, det samme gjør enkelte øyensykdommer. (katarakt, keratitt). Man skal også være oppmerksom på at temperament kan variere en del.

(jeg har forøvrig hatt Parson og Rottweiler også, men der elsket jeg individene mer enn selve rasen så de dropper jeg)

Fransk Bulldog

Anskaffet som selskapsdame til terven, men hun er mye mer. En undervurdert rase på mange måter. En rase mange skaffer seg fordi de ønsker seg hund men ikke gjerne vil gå flere timer på tur hver dag eller nødvendigvis trene noe osv. Men igjen - rasen er undervurdert. De er samarbeidsvillige, utholdende, lærevillige og har stor arbeidskapasitet. Relativt lettmotivert når du finner nøkkelen som passer best og de har en sjarm og en utstråling som er helt vanvittig. Pent er det ikke - men du verden så skjønn hun er allikevel.

On the negative note - rasen kan plages litt (eller mye) når det er varmt, promper noe med en faul odør, er disponert for hjertefeil og patella samt rygglidelser. Altså - ingen sunn rase sånn egentlig, men går man litt i dybden så er det mulig å finne oppdrettere som tar hensyn til dette i sitt avlsarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siberian husky. Derfor (peker opp)

Jeg har shibaer. De er ekstreme både på godt og vondt, med alle instinkter og sjøloppholdelsesdrifter inntakte, og passer meg helt utmerket. De kan gjøre alt andre hunder kan, som gå lydighet, spor, j

Jeg vil ikke si at vi har valgt rase på noen av våre fire siste hunder Den eldste av dem flyttet hjemmefra sammen med eldstedatter, da hun flyttet for fem og et halvt år siden, men hun lever da end

Posted Images

Sheltie: Jeg ville ha en hund nr to som fungerte veldig bra sammen med min Border Collie. Da finnes det nesten ikke en bedre kandidat enn sheltien. Elsker lille kosedyret mitt, hun er helt perfekt, men for mitt bruk er hun litt lite som eneste hund.

Border Collie: Ja, hva skal jeg si. Jeg elsker det følsomme temperamentet, kjappheten i både kropp og tankegang, størrelsen, utseendet (på de fleste iallefall) og allsidigheten. Jeg vil ha en hund som blir like glad for en times joggetur som for en times lydighetstrening. Jeg ønsker meg en hund som kan bli en god ettersøkshund på skadeskutt vilt, samtidig som den er lett å ha løs i andre sammenhenger. Dessuten ELSKER jeg det som jeg har inntrykk av at mange ikke har skjønt med borderen - jeg har aldri vært borti hunder med større personlighet. Jeg digger at de tenker selv og at de har masse meninger om ting og tang. Jeg gleeder meg til nestemann kommer i hus!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten ELSKER jeg det som jeg har inntrykk av at mange ikke har skjønt med borderen - jeg har aldri vært borti hunder med større personlighet. Jeg digger at de tenker selv og at de har masse meninger om ting og tang.

Ikke for å være slem, men jeg kan si akkurat det samme om belgeren og puddelen :P Jeg tror alle rasefantaster syns det om sine egne raser jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være slem, men jeg kan si akkurat det samme om belgeren og puddelen :P Jeg tror alle rasefantaster syns det om sine egne raser jeg ;)

Ja, det er jeg også helt sikker på! Var ikke sånn ment at jeg tror borderen er den eneste som er sånn (jeg har jo møtt nok belgere til å vite det :P), men det er den eneste rasen jeg har hatt i hus som har vært så utpreget sånn. Mine bordere har iallefall overgått både sheltien og setteren. Noe som kanskje ikke sier allverdens, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har papillon, fordi jeg ønsket en liten, sprek og lettlært hund som jeg kunne prøve forskjellige hundesporter med. Jeg ville også ha en hund som ville være med på tur uansett vær, og det har jeg fått, han bryr seg ingenting om regn/snø osv.

Jeg ville ha liten hund fordi de stort sett er enkle å ha med seg rundt forbi, lettvindt å feks ta med på kollektivtransport, og tar liten plass på "kontoret" (jobber som budbilsjåfør).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...