Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase, og hvorfor?


Lica
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Golden retriever

Min første hund - den eneste rasen jeg IKKE ville ha, men han var gratis så da ble det det. Superhund på alle måter, høyt elsket og dypt savnet. Han fikk meg interessert i aktiviteter med hund og jeg ville ikke vært årene med Billy foruten for alt i verden. Men aldri mer retriever - det finnes nemlig ingen som han.

Belger - groenendael og tervueren

Første belgeren jeg møtte het Roi og var en tervueren av de skjeldne. Sosial, arrogant, trygg, vakker og med en personlighet man bare måtte elske. Jeg visste at jeg en gang i fremtiden skulle ha en Roi i livet mitt. Anskaffelsen av min første belger ble imidlertid en helt annen affære - jeg traff henne på fyllekalas hos oppdretter, skulle miljøtrene henne i fjorten dager i ferien og de fjorten dagene ble til ganske nøyaktig 10 år. 10 år med frustrasjon, glede og forbannelse - få hunder har lært meg så mye som Bonita, men noen drømmehund var hun absolutt ikke. (groenendael forøvrig).

Min første tervueren fikk jeg i 1996 - og i han fikk jeg min Roi. Jeg har siden elsket rasen dypt og inderlig. Jeg elsker det fantastiske ytre, stoltheten, holdningen, den robuste elegansen, våkenheten og smidigheten. Jeg elsker arbeidsviljen, humoren, farten og alt det en belger skal være. Og jeg var så heldig å få alt i min Timo. Han var og er min "once in a lifetime" hund, akkurat slik en belger skal være på alle måter. Det vil nok alltid finnes en belger i mitt liv, jeg kan nesten ikke se for meg å leve uten. Jeg er så heldig å få ha Timo's sønn i mitt liv nå - og for en ambassadør for rasen han er Noah'n min.

Belgeren er en sunn og frisk rase som skjelden er affisert med genetiske defekter som HD/AA. Epilepsi finnes på rasen, det samme gjør enkelte øyensykdommer. (katarakt, keratitt). Man skal også være oppmerksom på at temperament kan variere en del.

(jeg har forøvrig hatt Parson og Rottweiler også, men der elsket jeg individene mer enn selve rasen så de dropper jeg)

Fransk Bulldog

Anskaffet som selskapsdame til terven, men hun er mye mer. En undervurdert rase på mange måter. En rase mange skaffer seg fordi de ønsker seg hund men ikke gjerne vil gå flere timer på tur hver dag eller nødvendigvis trene noe osv. Men igjen - rasen er undervurdert. De er samarbeidsvillige, utholdende, lærevillige og har stor arbeidskapasitet. Relativt lettmotivert når du finner nøkkelen som passer best og de har en sjarm og en utstråling som er helt vanvittig. Pent er det ikke - men du verden så skjønn hun er allikevel.

On the negative note - rasen kan plages litt (eller mye) når det er varmt, promper noe med en faul odør, er disponert for hjertefeil og patella samt rygglidelser. Altså - ingen sunn rase sånn egentlig, men går man litt i dybden så er det mulig å finne oppdrettere som tar hensyn til dette i sitt avlsarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siberian husky. Derfor (peker opp)

Jeg har shibaer. De er ekstreme både på godt og vondt, med alle instinkter og sjøloppholdelsesdrifter inntakte, og passer meg helt utmerket. De kan gjøre alt andre hunder kan, som gå lydighet, spor, j

Jeg vil ikke si at vi har valgt rase på noen av våre fire siste hunder Den eldste av dem flyttet hjemmefra sammen med eldstedatter, da hun flyttet for fem og et halvt år siden, men hun lever da end

Posted Images

Sheltie: Jeg ville ha en hund nr to som fungerte veldig bra sammen med min Border Collie. Da finnes det nesten ikke en bedre kandidat enn sheltien. Elsker lille kosedyret mitt, hun er helt perfekt, men for mitt bruk er hun litt lite som eneste hund.

Border Collie: Ja, hva skal jeg si. Jeg elsker det følsomme temperamentet, kjappheten i både kropp og tankegang, størrelsen, utseendet (på de fleste iallefall) og allsidigheten. Jeg vil ha en hund som blir like glad for en times joggetur som for en times lydighetstrening. Jeg ønsker meg en hund som kan bli en god ettersøkshund på skadeskutt vilt, samtidig som den er lett å ha løs i andre sammenhenger. Dessuten ELSKER jeg det som jeg har inntrykk av at mange ikke har skjønt med borderen - jeg har aldri vært borti hunder med større personlighet. Jeg digger at de tenker selv og at de har masse meninger om ting og tang. Jeg gleeder meg til nestemann kommer i hus!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten ELSKER jeg det som jeg har inntrykk av at mange ikke har skjønt med borderen - jeg har aldri vært borti hunder med større personlighet. Jeg digger at de tenker selv og at de har masse meninger om ting og tang.

Ikke for å være slem, men jeg kan si akkurat det samme om belgeren og puddelen :P Jeg tror alle rasefantaster syns det om sine egne raser jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være slem, men jeg kan si akkurat det samme om belgeren og puddelen :P Jeg tror alle rasefantaster syns det om sine egne raser jeg ;)

Ja, det er jeg også helt sikker på! Var ikke sånn ment at jeg tror borderen er den eneste som er sånn (jeg har jo møtt nok belgere til å vite det :P), men det er den eneste rasen jeg har hatt i hus som har vært så utpreget sånn. Mine bordere har iallefall overgått både sheltien og setteren. Noe som kanskje ikke sier allverdens, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har papillon, fordi jeg ønsket en liten, sprek og lettlært hund som jeg kunne prøve forskjellige hundesporter med. Jeg ville også ha en hund som ville være med på tur uansett vær, og det har jeg fått, han bryr seg ingenting om regn/snø osv.

Jeg ville ha liten hund fordi de stort sett er enkle å ha med seg rundt forbi, lettvindt å feks ta med på kollektivtransport, og tar liten plass på "kontoret" (jobber som budbilsjåfør).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...