Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Golden retriever

Min første hund - den eneste rasen jeg IKKE ville ha, men han var gratis så da ble det det. Superhund på alle måter, høyt elsket og dypt savnet. Han fikk meg interessert i aktiviteter med hund og jeg ville ikke vært årene med Billy foruten for alt i verden. Men aldri mer retriever - det finnes nemlig ingen som han.

Belger - groenendael og tervueren

Første belgeren jeg møtte het Roi og var en tervueren av de skjeldne. Sosial, arrogant, trygg, vakker og med en personlighet man bare måtte elske. Jeg visste at jeg en gang i fremtiden skulle ha en Roi i livet mitt. Anskaffelsen av min første belger ble imidlertid en helt annen affære - jeg traff henne på fyllekalas hos oppdretter, skulle miljøtrene henne i fjorten dager i ferien og de fjorten dagene ble til ganske nøyaktig 10 år. 10 år med frustrasjon, glede og forbannelse - få hunder har lært meg så mye som Bonita, men noen drømmehund var hun absolutt ikke. (groenendael forøvrig).

Min første tervueren fikk jeg i 1996 - og i han fikk jeg min Roi. Jeg har siden elsket rasen dypt og inderlig. Jeg elsker det fantastiske ytre, stoltheten, holdningen, den robuste elegansen, våkenheten og smidigheten. Jeg elsker arbeidsviljen, humoren, farten og alt det en belger skal være. Og jeg var så heldig å få alt i min Timo. Han var og er min "once in a lifetime" hund, akkurat slik en belger skal være på alle måter. Det vil nok alltid finnes en belger i mitt liv, jeg kan nesten ikke se for meg å leve uten. Jeg er så heldig å få ha Timo's sønn i mitt liv nå - og for en ambassadør for rasen han er Noah'n min.

Belgeren er en sunn og frisk rase som skjelden er affisert med genetiske defekter som HD/AA. Epilepsi finnes på rasen, det samme gjør enkelte øyensykdommer. (katarakt, keratitt). Man skal også være oppmerksom på at temperament kan variere en del.

(jeg har forøvrig hatt Parson og Rottweiler også, men der elsket jeg individene mer enn selve rasen så de dropper jeg)

Fransk Bulldog

Anskaffet som selskapsdame til terven, men hun er mye mer. En undervurdert rase på mange måter. En rase mange skaffer seg fordi de ønsker seg hund men ikke gjerne vil gå flere timer på tur hver dag eller nødvendigvis trene noe osv. Men igjen - rasen er undervurdert. De er samarbeidsvillige, utholdende, lærevillige og har stor arbeidskapasitet. Relativt lettmotivert når du finner nøkkelen som passer best og de har en sjarm og en utstråling som er helt vanvittig. Pent er det ikke - men du verden så skjønn hun er allikevel.

On the negative note - rasen kan plages litt (eller mye) når det er varmt, promper noe med en faul odør, er disponert for hjertefeil og patella samt rygglidelser. Altså - ingen sunn rase sånn egentlig, men går man litt i dybden så er det mulig å finne oppdrettere som tar hensyn til dette i sitt avlsarbeid.

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siberian husky. Derfor (peker opp)

Jeg har shibaer. De er ekstreme både på godt og vondt, med alle instinkter og sjøloppholdelsesdrifter inntakte, og passer meg helt utmerket. De kan gjøre alt andre hunder kan, som gå lydighet, spor, j

Jeg vil ikke si at vi har valgt rase på noen av våre fire siste hunder Den eldste av dem flyttet hjemmefra sammen med eldstedatter, da hun flyttet for fem og et halvt år siden, men hun lever da end

Posted Images

Skrevet

Sheltie: Jeg ville ha en hund nr to som fungerte veldig bra sammen med min Border Collie. Da finnes det nesten ikke en bedre kandidat enn sheltien. Elsker lille kosedyret mitt, hun er helt perfekt, men for mitt bruk er hun litt lite som eneste hund.

Border Collie: Ja, hva skal jeg si. Jeg elsker det følsomme temperamentet, kjappheten i både kropp og tankegang, størrelsen, utseendet (på de fleste iallefall) og allsidigheten. Jeg vil ha en hund som blir like glad for en times joggetur som for en times lydighetstrening. Jeg ønsker meg en hund som kan bli en god ettersøkshund på skadeskutt vilt, samtidig som den er lett å ha løs i andre sammenhenger. Dessuten ELSKER jeg det som jeg har inntrykk av at mange ikke har skjønt med borderen - jeg har aldri vært borti hunder med større personlighet. Jeg digger at de tenker selv og at de har masse meninger om ting og tang. Jeg gleeder meg til nestemann kommer i hus!

  • Like 1
Skrevet

Dessuten ELSKER jeg det som jeg har inntrykk av at mange ikke har skjønt med borderen - jeg har aldri vært borti hunder med større personlighet. Jeg digger at de tenker selv og at de har masse meninger om ting og tang.

Ikke for å være slem, men jeg kan si akkurat det samme om belgeren og puddelen :P Jeg tror alle rasefantaster syns det om sine egne raser jeg ;)

Skrevet

Ikke for å være slem, men jeg kan si akkurat det samme om belgeren og puddelen :P Jeg tror alle rasefantaster syns det om sine egne raser jeg ;)

Ja, det er jeg også helt sikker på! Var ikke sånn ment at jeg tror borderen er den eneste som er sånn (jeg har jo møtt nok belgere til å vite det :P), men det er den eneste rasen jeg har hatt i hus som har vært så utpreget sånn. Mine bordere har iallefall overgått både sheltien og setteren. Noe som kanskje ikke sier allverdens, hehe.

Skrevet

Jeg har papillon, fordi jeg ønsket en liten, sprek og lettlært hund som jeg kunne prøve forskjellige hundesporter med. Jeg ville også ha en hund som ville være med på tur uansett vær, og det har jeg fått, han bryr seg ingenting om regn/snø osv.

Jeg ville ha liten hund fordi de stort sett er enkle å ha med seg rundt forbi, lettvindt å feks ta med på kollektivtransport, og tar liten plass på "kontoret" (jobber som budbilsjåfør).

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...