Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er hunden klar for å bo med en valp?


Bergenslabb
 Share

Recommended Posts

Min første hund har gjort meg hundefrelst og samboeren min var det fra før. Vi har bestemt oss for at vi vil ha to hunder, og har begynt å snevre inn hvilken rase vi kunne tenkt oss når vi skal ha hund nummer to. Men dachsen vår er kun ett år gammel, og trenger nok litt mer tid på seg før vi introduserer et nytt familiemedlem. Til dere med to hunder, hvor gammel var den første hunden deres når dere skaffet dere en ny valp (eller eventuelt en eldre hund), og hvorfor mente dere at hunden deres var klar for å bli "storebror"?

Vi tror ikke det er lurt å kjøpe valp nå. Echo er en rolig og snill hund. I møtesituasjoner er han nysgjerrig men forsiktig, og han bjeffer sjelden på andre hunder. Han har derimot blitt veldig bjeffete på mennesker i det siste, og dette jobber vi med å få dempet. Vi håper han ikke er like bjeffete når vi bestemmer oss for å kjøpe valp, for da kan det bli bråkete hjemme hos oss. I lek er han snusete og innpåsliten. Skal humpe alt og alle (dog kun en om gangen - han blir veldig fokusert på en hund og ignorerer alle andre). Han trenger litt tid på å bli trygg på ukjente hunder, men med en gang han føler seg trygg får han stålfokus. Løper etter hunden han liker og lar han/henne ikke være i fred. Sånn som han er nå tror jeg han vil bli altfor voldsom for en liten valp. Pubertetsmonster heter det gjerne.

Han er ikke spesielt sjalu og tåler fint at jeg klapper andre hunder. Får vi fremmede hunder på besøk i hagen bjeffer han kanskje et par ganger, men etter å ha fått hilse er det ikke noe problem at andre invaderer hans territorium. Jeg håper at hans gode lynne betyr at han vil akseptere en ny hund uten altfor store problemer, men det har vi selvsagt ingen garanti for.

Mange sier at hunden bør være minimum ett og et halvt år før man får hund nummer to, kanskje så mye som 2-3 år. Hvilke endringer er det hunden opplever i denne perioden som gjør at han/hun blir klar for hund nummer to? Er det bare det at hundens indre pubertetsmonster må forsvinne, eller er det andre ting som er minst like viktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig greit at hunden er ferdig med alle fasene før dere får ny valp. Hunder skal modnes både fysisk og psykisk. Alder på dette varierer fra individ til individ, også små raser blir raskere modne. Men rundt 2-3 år burde de være ferdige de fleste. Det er lurt å bruke tiden godt i denne perioden for å få hunden slik dere vil ha den, før ny hund kommer i hus. Hunden lærer den nye hunden mye, også uvaner, så det kan være best å ha unoter under kontroll.

Min første hund var rundt om 5 år før jeg fikk ny valp. Følte det var passende tidspunkt da hunden var blitt voksen og at vi kjente hunden veldig godt og visste helt hvordan hun var.

Nå har jeg en hund som er 3,5 år, og jeg syns 4 år og opp er en grei alder for å få ny valp hos oss. For han har blitt mer voksen og roet seg litt. Han har brukt lang tid på å modnes. Jeg vil også at han skal være et godt forbilde for ny hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av alle hannhunder jeg har sett vokse opp, har perioden fra 18 mnd til drøyt 2 år vært den vanskeligste - om ikke den mest slitsomme. Det er da adferdsproblemer gjerne dukker opp, fordi hunden modner mentalt i den perioden og finner ut at den er tøff nok til å svare andre, eller begynner å få for seg idéer om at den skal passe på dere, håndtere ting på egen hånd etc. Akkurat nå er dere inne i en ganske ok periode hvor unghunden er rimelig stabil, men dere vil nok oppleve at ting dukker opp og må håndteres i året som kommer. Så å vente til hunden er nærmere 3 år er sikkert lurt :)

Edit: så jeg påsto at jeg har eid flere hannhunder. Det har jeg ikke. Men jeg har levd med flere fra valp til voksen :)

Endret av Pim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund har gjort meg hundefrelst og samboeren min var det fra før. Vi har bestemt oss for at vi vil ha to hunder...

Min eldste var ca 2 år da han begynte å bli såpass rolig at det kunne være aktuelt å ta inn en hund til. Bosituasjon og litt andre ting førte til av eldste ble nesten 3 før valpen kom i hus. Den eldste er rolig nok til å høre på beskjeder, men samtidig mer enn leken nok til at begge har glede av hverandre. Det er travelt med en aktiv 3-åring, og en enda mer aktiv valp, men også mye moro :)

Selv om hunden du har pr i dag er grei, bør du være klar over at han nok kommer til å gå gjennom noen endringer ennå. Med den erfaringen eg sitter på nå, vil eg anbefale deg å vente minst ett år før du evnt kjøper valp igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Sier som dem andre vent til hunden du har har bikket to år før du kjøper en til. Bruk tiden godt på å få denne hunden mest mulig lydig og på å leite etter rase og oppdretter så går tiden fort.Eldste kan bli litt mer ulydig når det kommer en valp i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Akkurat nå er dere inne i en ganske ok periode hvor unghunden er rimelig stabil, men dere vil nok oppleve at ting dukker opp og må håndteres i året som kommer.

Morsomt at du skriver det, for akkurat nå føler vi at vi er inne i den mest ustabile og rare perioden. Som valp var han rolig, snill, stille, la seg ned på rygg i møte med andre hunder, elsket absolutt alle mennesker. Nå er han blitt humpegal og mye mer skeptisk til mennesker (slett ikke alle, men mange flere enn før - spesielt naboer og fremmede som snakker til meg) og han bjeffer mye (noe vi forventet i og med at dachser er kjent for å bjeffe mye, men han var som sagt nesten helt stille som valp, annet enn litt piping). Blir spennende å se hvordan han utvikler seg, og om vi har en enda mer ustabil periode i vente. Vi får se om han blir vrangere eller snillere etter å ha bikket ett og et halvt år.

Planen min er å se an valpekjøp med hensyn til hvordan Echo utvikler seg. Jeg har hele tiden tenkt at jeg uansett vil vente til 2013, men det er fint å få råd fra andre med erfaring. Basert på det dere skriver bør jeg nok vente minimum ett år. Jeg er forferdelig valpesyk, men vil uansett gjøre det som er best for Echo. Vi har det tross alt strålende med "bare" en hund i hus =)

Takk for svar!

Og i mellomtiden skal vi nok kose oss med å planlegge valpekjøp. Vi har sett på mange hunderaser og for alvor begynt å vurdere Cairn Terrier som en genial kandidat. Bearded Collie er nok drømmehunden min, men om vi er drømmeeierne dens er vel en annen sak. Så det spørs om den drømmen går i oppfyllelse.

Jeg trener lydighet med Echo hver dag, dog på et ganske elementært nivå fremdeles. Han er flink, og vi ser fremgang, men "kom" er et kapittel for seg selv... "kommer når du roper, men ikke straks, for født til slave er ingen dachs", har jeg ingen problemer med å tro på. Han lever i sin egen verden av og til. Kontakttrening blir nok viktig fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei så gøy at du vurderer en til hund, dobbel glede (men dobbel jobb :sweat: )

Pommen(hanne) min blir 3 år i juli, og kelpie-valpen(tispe) er nå 10 uker. Har jo bare hatt 2 hunder, i 2 uker-så har ikke mye personlig erfaring med dette. Foreløpig går det veldig bra :D

Jeg er enig med de andre her at, rundt 3 år er relativt ypperlig...men det viktigste er å se an hunden...hvor "moden" den er.

Som de andre sier ang. dårlige, uvaner etc etc...

Så når det passer seg er indeviduelt.

Nå har du jo god tid til deg på å bestemme rase, oppdretter og kjønn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alder er relativt. kommer helt an på når hunden er voksen. Min hannhund var ikke ferdig med den siste, og værste, hormonperioden før han var nermere 3, men det er nok ganske individuelt. Det enkleste og beste hundeholdet får man helt klart om man venter til nr 1 er voksen og færdi. Og det er jo først da man egentlig vet hvilken hund man har fått. Han har sikkert en periode nå siden dere synes han er litt rar for tiden, også må dere nok regne med en til, mellom 6mnd og et år fra nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...