Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er hunden klar for å bo med en valp?


Bergenslabb
 Share

Recommended Posts

Min første hund har gjort meg hundefrelst og samboeren min var det fra før. Vi har bestemt oss for at vi vil ha to hunder, og har begynt å snevre inn hvilken rase vi kunne tenkt oss når vi skal ha hund nummer to. Men dachsen vår er kun ett år gammel, og trenger nok litt mer tid på seg før vi introduserer et nytt familiemedlem. Til dere med to hunder, hvor gammel var den første hunden deres når dere skaffet dere en ny valp (eller eventuelt en eldre hund), og hvorfor mente dere at hunden deres var klar for å bli "storebror"?

Vi tror ikke det er lurt å kjøpe valp nå. Echo er en rolig og snill hund. I møtesituasjoner er han nysgjerrig men forsiktig, og han bjeffer sjelden på andre hunder. Han har derimot blitt veldig bjeffete på mennesker i det siste, og dette jobber vi med å få dempet. Vi håper han ikke er like bjeffete når vi bestemmer oss for å kjøpe valp, for da kan det bli bråkete hjemme hos oss. I lek er han snusete og innpåsliten. Skal humpe alt og alle (dog kun en om gangen - han blir veldig fokusert på en hund og ignorerer alle andre). Han trenger litt tid på å bli trygg på ukjente hunder, men med en gang han føler seg trygg får han stålfokus. Løper etter hunden han liker og lar han/henne ikke være i fred. Sånn som han er nå tror jeg han vil bli altfor voldsom for en liten valp. Pubertetsmonster heter det gjerne.

Han er ikke spesielt sjalu og tåler fint at jeg klapper andre hunder. Får vi fremmede hunder på besøk i hagen bjeffer han kanskje et par ganger, men etter å ha fått hilse er det ikke noe problem at andre invaderer hans territorium. Jeg håper at hans gode lynne betyr at han vil akseptere en ny hund uten altfor store problemer, men det har vi selvsagt ingen garanti for.

Mange sier at hunden bør være minimum ett og et halvt år før man får hund nummer to, kanskje så mye som 2-3 år. Hvilke endringer er det hunden opplever i denne perioden som gjør at han/hun blir klar for hund nummer to? Er det bare det at hundens indre pubertetsmonster må forsvinne, eller er det andre ting som er minst like viktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig greit at hunden er ferdig med alle fasene før dere får ny valp. Hunder skal modnes både fysisk og psykisk. Alder på dette varierer fra individ til individ, også små raser blir raskere modne. Men rundt 2-3 år burde de være ferdige de fleste. Det er lurt å bruke tiden godt i denne perioden for å få hunden slik dere vil ha den, før ny hund kommer i hus. Hunden lærer den nye hunden mye, også uvaner, så det kan være best å ha unoter under kontroll.

Min første hund var rundt om 5 år før jeg fikk ny valp. Følte det var passende tidspunkt da hunden var blitt voksen og at vi kjente hunden veldig godt og visste helt hvordan hun var.

Nå har jeg en hund som er 3,5 år, og jeg syns 4 år og opp er en grei alder for å få ny valp hos oss. For han har blitt mer voksen og roet seg litt. Han har brukt lang tid på å modnes. Jeg vil også at han skal være et godt forbilde for ny hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av alle hannhunder jeg har sett vokse opp, har perioden fra 18 mnd til drøyt 2 år vært den vanskeligste - om ikke den mest slitsomme. Det er da adferdsproblemer gjerne dukker opp, fordi hunden modner mentalt i den perioden og finner ut at den er tøff nok til å svare andre, eller begynner å få for seg idéer om at den skal passe på dere, håndtere ting på egen hånd etc. Akkurat nå er dere inne i en ganske ok periode hvor unghunden er rimelig stabil, men dere vil nok oppleve at ting dukker opp og må håndteres i året som kommer. Så å vente til hunden er nærmere 3 år er sikkert lurt :)

Edit: så jeg påsto at jeg har eid flere hannhunder. Det har jeg ikke. Men jeg har levd med flere fra valp til voksen :)

Endret av Pim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund har gjort meg hundefrelst og samboeren min var det fra før. Vi har bestemt oss for at vi vil ha to hunder...

Min eldste var ca 2 år da han begynte å bli såpass rolig at det kunne være aktuelt å ta inn en hund til. Bosituasjon og litt andre ting førte til av eldste ble nesten 3 før valpen kom i hus. Den eldste er rolig nok til å høre på beskjeder, men samtidig mer enn leken nok til at begge har glede av hverandre. Det er travelt med en aktiv 3-åring, og en enda mer aktiv valp, men også mye moro :)

Selv om hunden du har pr i dag er grei, bør du være klar over at han nok kommer til å gå gjennom noen endringer ennå. Med den erfaringen eg sitter på nå, vil eg anbefale deg å vente minst ett år før du evnt kjøper valp igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Sier som dem andre vent til hunden du har har bikket to år før du kjøper en til. Bruk tiden godt på å få denne hunden mest mulig lydig og på å leite etter rase og oppdretter så går tiden fort.Eldste kan bli litt mer ulydig når det kommer en valp i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Akkurat nå er dere inne i en ganske ok periode hvor unghunden er rimelig stabil, men dere vil nok oppleve at ting dukker opp og må håndteres i året som kommer.

Morsomt at du skriver det, for akkurat nå føler vi at vi er inne i den mest ustabile og rare perioden. Som valp var han rolig, snill, stille, la seg ned på rygg i møte med andre hunder, elsket absolutt alle mennesker. Nå er han blitt humpegal og mye mer skeptisk til mennesker (slett ikke alle, men mange flere enn før - spesielt naboer og fremmede som snakker til meg) og han bjeffer mye (noe vi forventet i og med at dachser er kjent for å bjeffe mye, men han var som sagt nesten helt stille som valp, annet enn litt piping). Blir spennende å se hvordan han utvikler seg, og om vi har en enda mer ustabil periode i vente. Vi får se om han blir vrangere eller snillere etter å ha bikket ett og et halvt år.

Planen min er å se an valpekjøp med hensyn til hvordan Echo utvikler seg. Jeg har hele tiden tenkt at jeg uansett vil vente til 2013, men det er fint å få råd fra andre med erfaring. Basert på det dere skriver bør jeg nok vente minimum ett år. Jeg er forferdelig valpesyk, men vil uansett gjøre det som er best for Echo. Vi har det tross alt strålende med "bare" en hund i hus =)

Takk for svar!

Og i mellomtiden skal vi nok kose oss med å planlegge valpekjøp. Vi har sett på mange hunderaser og for alvor begynt å vurdere Cairn Terrier som en genial kandidat. Bearded Collie er nok drømmehunden min, men om vi er drømmeeierne dens er vel en annen sak. Så det spørs om den drømmen går i oppfyllelse.

Jeg trener lydighet med Echo hver dag, dog på et ganske elementært nivå fremdeles. Han er flink, og vi ser fremgang, men "kom" er et kapittel for seg selv... "kommer når du roper, men ikke straks, for født til slave er ingen dachs", har jeg ingen problemer med å tro på. Han lever i sin egen verden av og til. Kontakttrening blir nok viktig fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei så gøy at du vurderer en til hund, dobbel glede (men dobbel jobb :sweat: )

Pommen(hanne) min blir 3 år i juli, og kelpie-valpen(tispe) er nå 10 uker. Har jo bare hatt 2 hunder, i 2 uker-så har ikke mye personlig erfaring med dette. Foreløpig går det veldig bra :D

Jeg er enig med de andre her at, rundt 3 år er relativt ypperlig...men det viktigste er å se an hunden...hvor "moden" den er.

Som de andre sier ang. dårlige, uvaner etc etc...

Så når det passer seg er indeviduelt.

Nå har du jo god tid til deg på å bestemme rase, oppdretter og kjønn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alder er relativt. kommer helt an på når hunden er voksen. Min hannhund var ikke ferdig med den siste, og værste, hormonperioden før han var nermere 3, men det er nok ganske individuelt. Det enkleste og beste hundeholdet får man helt klart om man venter til nr 1 er voksen og færdi. Og det er jo først da man egentlig vet hvilken hund man har fått. Han har sikkert en periode nå siden dere synes han er litt rar for tiden, også må dere nok regne med en til, mellom 6mnd og et år fra nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...