Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vel jeg har ei papillontispe 1,5 år som er veldig skeptisk til nye folk (spesielt barn) og hunder. Hun bjeffer mye og kan glefse etter andre hunder. Når hun har truffet de noen ganger så går det greit slik sett. Men hun er veldig sjalu av seg når jeg klapper andre hunder. Hun blir også lett den som dominerer andre hunder syns jeg i lek.

Så kommer det en sheltie tispe til oss i juni og jeg lurer på hvilken måte er best for at den skal bli trygg i hjemmet og hvordan få papillonen min til å godta og kanskje ikke dominere den?

- noen sier slipp de sammen fra dag 1 og la ting bare skje, ikke rett på noen av de.

- noen sier ta papillonen ut et par dager slik at valpen blir trygg i huset før papillonen kommer hjem. Og så la naturen gå sin gang ang dominering.

- noen sier man skal rett på papillonen sin atferd når den er "slem" med valpen.

Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre, ønsker at den nye valpen skal bli trygg i huset, ikke dominert av paillonen. Og ikke minst ønsker ikke den skal ta etter papillonen å bli like usikker til folk og nye hunder.

Skrevet

Hmmm... sånt er vanskelig. Jeg tror jeg ville tatt ut papillonen for å bygge opp et tilgittsforhold til eier. Men jeg hadde aldri latt papillonen være ufin mot en valp og ville sagt tydelig i fra at den typen oppførsel er uakseptabel. Samtidig er det viktig å passe på at papillonen har mulighet til å komme seg vekk fra valpen uten å bli plaget av et nysgjerrig valpekrek ;)

Skrevet

Jeg ville ikke latt de møtes ett sted første gang der papillonen føler seg "hjemme". Da er det fort gjort at den blir mer beskyttende og sur enn det den ville vært andre steder. Min tåler ikke fremmede hunder i sitt eget hjem eller andre steder hun er ofte (som hos faren min). Er vi hjemme hos fremmede og de har en hund, går det bra.

Skrevet

Vår toller er heller ikke begeistret for fremmede hunder. Når en ny hund skal innlemmes i flokken, tar èn med seg nyhunden og den andre Fibi (og de andre hundene), så møtes vi på avtalt plass i skogen. Der slipper vi Fibi og den som kommer imot med nyhunden sitter på huk og er superglad for å se Fibi. Fibi blir fra seg av glede over å se Ia (eller meg) langt inni skogen og innlemmer dermed nyhunden i gleden sin. Så slippes nyhunden også og vi går en tur i skogen sammen. Innen vi er hjemme er alt greit (i grunnen med èn gang) og hunden blir med inn som en selvfølge.

Her hjemme går hundene hvor de vil og sover i senga om natten. Tinka sover hos Ia når hun er hjemme, ellers sover alle i senga mi. Når vi er på skolen, er alle sammen sammen. Da vi passet Mozza, gjorde vi på samme måte og hun var en del av flokken i de ti dagene hun var her. Skulle det bli aktuelt, vil hun kunne komme rett inn, for nå hører hun til for alltid. Hunder er greie sånn :)

Nå har vi aldri fått valp og skal heller ikke få valp så lenge vi har Fibi. Ikke fordi vi er redde for at Fibi skal gjøre valpen noe, men fordi drittbikkjeoppførsel har det med å smitte og det er vi lite interesserte i.

Skrevet

Hva gjør hun når du klapper på andre hunder, og hva gjør du da?

Jeg har en hund som til tider vokter meg og mine ting (hun er også en papillon, jeg tror det er noe som ligger litt i dem å gjøre). Hun kan begynne å knurre på andre hunder som vil bort å hilse på meg. Det jeg har gjort da er å få hunden min bort, si nei og avvise henne om hun prøver å komme bort til meg for å "passe på" meg, og heller rette oppmerksomheten min mot den andre hunden. Når min hund er snill og holder seg unna, roser jeg henne og koser med henne igjen. Det skal være greit at jeg koser med andre hunder, uten at hunden min skal bli sjalu eller vokte meg. Dette er jo noe du kan trene på før valpen kommer med andre hunder.

Jeg ville ikke latt naturen gå sin gang ihvertfall. Jeg tror borderen sitt tips er bra :) Jeg ville korrigert papillonen når den var ufin mot valpen, ellers lærere den seg bare at det er greit, og det er det jo ikke.

Skrevet

Ja er nok en blanding av å passe på meg og sjalusi når jeg klapper andre. Hun gjør det når jeg klapper hunder hun trives med også hvis de får kos. Jeg gjør som deg å avviser når hun blir slik.

Jeg er mest redd for at valpen skal ta etter henne. Tror jeg går for en dag eller to uten papillonen i hus slik valpen blir kjent i huset. Ønsker ikke den skal bli usikker og redd i sitt eget hus. Og la de møtes for første gang uten for hjemmeområdet er nok lurt ja.

Skrevet

Jeg synes valpen bør få en sjanse til og bli trygg før den evt blir utsatt for en sjalu voksen hund. Deretter så ville jeg vært nøye på og si fra til den som er ufin at dette er uakseptabelt. Og i tilegg til det så må du selvfølgelig sørge for at begge får like mye oppmerksomhet og at den voksne hunden kan trekke seg litt unna om den vil.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...