Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For en stund siden hadde jeg en tråd her hvor jeg spurte på vegne av søsteren min om hun kunne fôre en liten og lubben hund på Vom og Hundemat. Alle svarte at det går bra, så etter litt om og men bestemte hun seg for å prøve. Jeg tenkte jeg kunne gjøre et forsøk jeg også, siden alle skryter så fælt av det :-)

Men vi er litt usikre på hvordan man best kan gjøre det. Hennes hund er jo lubben i utgangspunktet, og mine bør heller ikke legge på seg så veldig mye. Kan vi ta utgangspunkt i den tommelfingerregelen om 2% av kroppsvekt, eller er det mest beregnet på trekkhunder og andre veldig aktive hunder?

Ser mange blander v&h med tørrfôr, bør man gjøre det? Og i hvilket blandingsforhold?

Hvilke typer bruker dere, og tilsetter dere noe?

Det står at om man fullfôrer med nr 33 og den litt magrere med kylling så bør man tilsette fiskeolje eller noe slik i tillegg. Den varianten med laks (nr 25?) kan gis som en er, men er da noe fetere. Hvis man uansett må tilsette olje så kan man kanskje like godt bruke nr 25, eller? Eller er denne såpass mye fetere at mengden hunden kan spise blir helt latterlig liten?

Skal hilse fra søsteren min og takke for all den gode hjelpen :-)

Guest Yellow
Skrevet

2% er helt veiledende til voksne hunder, noen må ha mye mer, mens andre mindre. :) Min f.eks må kun ha 1,5%.

Eldre hunder blir som regel anbefalt rundt 1%, grunnet de (som regel) har fått noe dårligere forbrenning enn i sin unghundtid, uansett forskjell fra hver enkelt hund, mens valper i vekst selvsagt igjen skal ha mer.

Om du gir nr. 33 og tilsetter lakseolje, eller 25 uten å tilsette noe, har ingenting å si. Enesteste slike forskjellen er at laksen i nr. 25 er nødvendig for omega 3, men tilsetter man det i flytende form, så får hunden det i seg alikevel.

Er ikke nødvendig å gi noe i tillegg så lenge du enten gir 25 eller en omega 3-olje, men for tennenes skyld er det nok en fordel å få kjøttfulle ben noen ganger i uken iallefall å knaske på. Ellers kan man gi VogH dypfryst eller bare halvtint, så får hunden brukt tennene sine i de måltidene også.

For enkelte hunder kan det bli en litt høy andel % ben i VogH, men så lenge man tar overgangen gradvis fra tørt, så tror jeg både hund og system blir vant til at det gir harderer avføring. Og hard SKAL den være, blir bare et problem om hunden direkte har problemer med forstoppelse, og da er det lurt å tilsette litt rent kjøtt i kosten for å få ned andel ben, eller rett og slett tilsette olje kan også hjelpe, for å mykgjøre maten litt og smøre tarmene.

Noe annet i tillegg er ikke nødvendig, da det er er fullfor. :) Og du behøver selvsagt ikke noe tørt i kosten til hunden. Om du ønsker, og som mange gjør, er å gi annet ekstra kjøtt/ben-snacks i tillegg, og som nevnt er kjøttfulle ben en fordel for å virkelig rense tennene innimellom, men det trengs ikke hver dag.

Skrevet

Feit hund = mindre mat, tynn hund = mer mat. Og selvsagt mosjon. :)

Begge mine får nr. 33, flatten får rundt et kilo om dagen, basenjien får rundt en halvkilo om dagen. Basenjien er veldig varierende på "holdet" sitt, av og til trenger han bare å se på maten, så blir'n feit, andre ganger er han ganske tynn. Men han er fortsatt en "valp" i vekst (10 mnd), så det skulle jo bare mangle. :) Og da er det selvsagt varierende med mosjon også, noen ganger går vi mye og lenge, andre ganger har vi skikkelige slappisdager.

  • Like 1
Skrevet

Da ville jeg tatt 2% av ønsket vekt jeg :)

Min hund veier 8.5 kr hun får tilsammen 170-180 gr V&H om dagen + godis og ben

Min andre hund veier 7.4 (men er i vekst) og får 200-220 gr V&H om dagen + godis og ben

Det er begge i fint hold.

Skrevet

Takk for svarene.

Feit hund = mindre mat, tynn hund = mer mat. Og selvsagt mosjon. :)

Her sier du det samme som "alle" andre her inne sier, men som høres veldig rart ut i mine ører. Må bare spørre mens jeg er i gang.

Ja, en feit hund trenger mindre energi, og en tynn hund trenger mer energi. Men trenger de nødvendigvis en tilsvarende reduksjon eller økning i alle andre næringsstoffer? Hvis du har en feit hund og slanker den utelukkende ved å kutte i mengden mat, vil den ikke da kunne få for lite vitaminer og mineraler og den slags? Jeg synes det høres mer logisk ut å gi samme mengde (så sant mengden ikke er helt absurd, da) av et mindre energirikt fôr?

(eller mosjonere mer selvsagt, men det er ikke poenget akkurat her)

Skrevet

Takk for svarene.

Her sier du det samme som "alle" andre her inne sier, men som høres veldig rart ut i mine ører. Må bare spørre mens jeg er i gang.

Ja, en feit hund trenger mindre energi, og en tynn hund trenger mer energi. Men trenger de nødvendigvis en tilsvarende reduksjon eller økning i alle andre næringsstoffer? Hvis du har en feit hund og slanker den utelukkende ved å kutte i mengden mat, vil den ikke da kunne få for lite vitaminer og mineraler og den slags? Jeg synes det høres mer logisk ut å gi samme mengde (så sant mengden ikke er helt absurd, da) av et mindre energirikt fôr?

(eller mosjonere mer selvsagt, men det er ikke poenget akkurat her)

Men hva om den hunden faktisk får for mye mat? Alle er individuelle og har individuelle behov. Jeg ser lett på basenjien når han får litt for mye mat i forhold til når han ikke gjør det, med lik mosjonsmengde. Mens på flatten ser jeg det overhode ikke. Med lik mosjonsmengde. Så derfor, det er en grei tommelfingerregel å gå etter i første omgang, fortsetter det, så må man selvsagt finne ut andre alternativer, sant?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...