Gå til innhold
Hundesonen.no

Leddhund og smerter


Recommended Posts

Min hund fikk påvist forkalkninger på flere ledd langs nakke, rygg og hofte for noen uker siden. Vi satte i gang med cartrophen-injeksjoner og hun har fått ekstra omega 3 i foret. Injeksjonene gjorde henne skikkelig kvalm, og det virker som om smertelindringen injeksjonene ga henne heller ikke er varige. Synes hun er like dårlig igjen nå som hun var før injeksjonene. Hun får ikke smertestillende tabletter. Hun er i verst form om morgenen, men da er hun til gjengjeld også nokså elendig, spesielt når det er væromslag. Nå har det blitt kaldere og våtere i været og da skjærer hun tenner (smertetegn), fryser, er stiv og ser trasig ut. Jeg har det ikke godt med henne, og synes det er veldig vanskelig å se på at hun har blitt så mye dårligere på bare noen få måneder (merket først at hun var plaget med noe i vinter). Jeg må snakke med veterinæren min og se på alternativene våre, men jeg tar gjerne imot innspill fra andre med leddhunder. Akkurat nå er jeg bare bekymret. Synes det går i bratt utforbakke dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bot dekken og daglig smertelindring er eneste svaret. Med så mange forkalkninger har hunden ikke mer å gå på, iom at den sannsynligvis har bitt seg i smerten over tid. Smertegrensa er nådd, og den må ha hjelp.

At den har mest vondt om morgenen etter hvile og før kroppen er oppvarmet igjen er logisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, tulip. Hun går med dekken (BOT ute, ull inne) og det synes hun er godt. Og hun må nok på smertestillende tabletter nå, ja. Hun holdt på å dø på seg etter en time hos kiropraktor, så det tør jeg ikke begynne med før jeg vet at jeg har råd til å gi henne en regelmessig dose hos noen sikkelige eksperter (dekkes ikke av forsikring). Så da blir det kjemisk smertelindring enn så lenge (noen få mnd til). Men er det håp om å få tatt henne av dette etter en stund, eller er det der vi er nå, at kjemisk smertelindring vil være framtiden? Går det opp og ned for disse, eller er det bare en vei, så spørsmålet bare dreier seg om tempoet..? Hva slags prognoser har sånne leddhunder egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror aldri hunden kan gå uten smertestillende nei. Forkalkninger blir jo ikke bedre, de kan stagnere eller bli verre. Og ettersom hunden eldes og blir mindre smidig, vil forkalkningene gnisse mer også.

Jeg ville latt henne sove med bot, for å holde blodsirkulasjonen i ryggraden på topp når resten av kroppen ikke er i bevegelse og kan hjelpe til med det.

Ang kiro, så kan jeg ikke si det ene eller det andre, men jeg er skeptisk iom at det er så mange forkalkninger. Når den ene "knekkes" opp, legges det mer press på en annen, om du skjønner? Mye mulig jeg tenker helt feil altså! Men massasje for å hjelpe muskulaturen rund tror jeg på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke mye å si annet enn at jeg håper hunden blir bedre :hug:

Amiga er blitt litt mer kvalm sånn på generelt basis egentlig, begynte etter vi begynte med smertestillende ifjor. Nå får hun ingenting men er fortsatt mer enn hva jeg vil si er normalt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst, så leit å høre at pumaen har blitt verre! :console:

Ang kiro, så kan jeg ikke si det ene eller det andre, men jeg er skeptisk iom at det er så mange forkalkninger. Når den ene "knekkes" opp, legges det mer press på en annen, om du skjønner? Mye mulig jeg tenker helt feil altså! Men massasje for å hjelpe muskulaturen rund tror jeg på.

Kiro brukes med hell på hunder med feilstillinger, men akkurat som med mennesker som er ryggopererte eller har forkalkninger, er kiro i beste fall et sjansespill, da forkalkningene forhindrer fullt leddutslag og mobilitet, og dermed ikke bør manipuleres nevneverdig før det blir vondt, nettopp fordi en ikke har noe å gå på.
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, tulip. Hun går med dekken (BOT ute, ull inne) og det synes hun er godt.

De fleste jeg kjenner gjør det omvendt på sine leddhunder ettersom BOT virker ha en bedre funksjon når hunden er i ro. Ull ute også heller BOT inne til "behandling".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må få meg et sånt nettingdekken da, for det jeg har er gigantisk og gnissete, ikke akkurat like smidig og nett som ulla :)

Angående skjelett/musklaturmanipulasjon så synes jeg også det er vanskelig når hundene ikke kan si fra. Jeg er derfor også litt avventende til dette med kiropraktikk, og hører definitivt det dere sier om at ting i verste fall bare forplanter seg videre. Men massasje kan kanskje gjøre godt, hvis det gjøres regelmessig og for velværeformål (har selv stressbetingede stivheter som er så inngrodde at en massasjetime i ny og ne er et rent h***e, her må det i såfall ukentlige behandlinger til). Vi får se hvor det bærer. Har i hvert fall bestilt time til veten igjen nå, for å diskutere saken (og i det minste få resept til smertestillende). Krysser fingre for en knusktørr og gloheit sommer i år!

Uff, pumaer med vondter er ikke gøy :( Føkk ass! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker nettingdekkenet inne om det er kaldt f.ex, om natta, etter tur osv. Det andre er så stort og passer iallefall ikke corgien :lol:

Jeg kjøpte atpåtil mitt på salg, to nr for stort! :lol: Det funker særs dårlig innendørs. Min mor har hatt revmatiske plager i lange perioder og har alltid sverget til ull. Men sommerstid kan det jo bli veldig varmt da, da er kanskje et nettdekken et godt alternativ for natta. Pysjjenta mi... Uff!

Hvordan har Amiga det, merker du plagene i det daglige? Hva behandles hun med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte atpåtil mitt på salg, to nr for stort! :lol: Det funker særs dårlig innendørs. Min mor har hatt revmatiske plager i lange perioder og har alltid sverget til ull. Men sommerstid kan det jo bli veldig varmt da, da er kanskje et nettdekken et godt alternativ for natta. Pysjjenta mi... Uff!

Hvordan har Amiga det, merker du plagene i det daglige? Hva behandles hun med?

Jeg bruker BOT ting selv faktisk, har en t-skjorte og ett sånn bånd til håndleddet. Fungerer gull :wub:

Amiga er ikke spesielt plaget i det daglige akkurat nå, hun har fått injeksjonene sine, ellers får hun glucosamin, fiskeolje og leddforet til eukanuba.

I høst fikk hun rimadyl hver dag uten noen effekt osv. Da orker hun ikke hoppe opp i sofaen og skrek en del osv. Nå hopper hun opp i sofaen og stoler osv mye mer enn tidligere. Antar det er sprøytene som har gjort det bedre. Hun er også ufattelig aktiv og gal :P Så håper hun blir slik lenge og vi slipper mange dårlige perioder.

vi bruker nettingdekkenet på kalde netter (dog som regel ligger hun i senga oppå dyna vår), og i bilen ol når det kan bli kaldt for hun. Også har hun hatt på seg varmedekken hele vinteren når vi var ute, da bevegde hun mye mer på seg fordi hun holdt seg varm.

423055_10151212467820464_804145463_22069815_1140545490_n.jpg

edit:

Men som jeg nevnte, hun virker mer kvalm, uten at jeg vet hvorfor. Hun sikler mer/virker kvalm (smatter og er sånn som hun er like før hun spyr), hvorfor vet jeg ikke.

I tillegg merker jeg jo på hun oppfører seg annerledes med andre hunder. Hun hyler lenge før de kommer til hun for å si ifra om ryggen sin. Når andre vil leke med hun skriker hun om de er bråe og prøver å nærme seg bakparten sin osv. Jeg vil også påstå at hun er blitt mer på vakt.

Endret av AnetteH
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin hun er i fleecejakka si :)

Jeg kjenner jeg har det vanskelig med å la henne gå med smerter, men det er jo godt å høre at det kan komme gode perioder også, tror du det er væravhengig, og hvilke ekstratiltak gjør du evt i dårlige perioder? Behandles Amiga fysikalsk i tillegg?

Doberen min er aktiv ute, og jeg merker ikke noe på treningsiveren eller viljen til å være med på tur. Men hun får jo ikke sove særlig godt og det skal så lite til før hun ser direkte miserabel ut. Satser på at Rimadyl kan hjelpe, det er vel de som er snillest for magen, hvis man må bruke det i lengre perioder. Så får vi gi henne sommeren, tenker jeg. Hadde hun ikke vært så pysete for vann kunne hun kanskje hatt godt av vanntrening, men det lurer jeg på om vi må skrive på listen over dyreplageri i denne hundens tilfelle :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff det kan ikke være særlig å ha det slik. Det hørtes ganske omfattende ut. En dobber som viser smerter, har somregel skikkelig vondt, ihvertall etter min erfaring. Så skjønner godt at du er bekymret! Håper du finner ut mer hos veterinæren og finner midler som kan lindre godt nok. Jeg opplevde at mine dobbere strakk seg langt iforhold til aktivitet, selv med smerter, så de vet ikke akkurat hva som er best for dem selv, og så fikk de bivirkningene etterpå. Jeg gav forresten metacam til min ene, og hun ble ikke dårlig av det (og hun var sensitiv i magen ellers)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke smertestillende/betennelsesdempende? Min har forkalkninger i hase og kne, medisiner har gjort underverker :)

(dessuten dekker ikke bot-dekken haseledd osv, så slikt er vanskelig for oss)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om min defineres som leddhund, men hun har deformert ryggvirvel (to egentlig, men en som er markant) langt fremme i ryggen, samt forkalkninger i ene hofta. Hun sover med bot. hver natt (tar noen dagers pause innimellom, men ikke så mye som en uke). Det har ført til at jeg har en hund som ikke er sur om morran. Hun er blid, like morratrøtt som alltid, men brummer ikke om de andre hundene ser hardt på henne. Og hun strekker seg - ikke så mye som når hun burde, men i det minste ser man at hun strekker seg.

Hun skal på smertestillende nå igjen, hatt pause en stund siden hun absolutt ikke tåler metacamen. Synd, for den gir kjempefin smertelindring. Men hjelper ikke når jeg har hund som er konstant kvalm. Akkurat hva vi skal prøve nå, vet jeg ikke - rimadyl utgår, den har for lite effekt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke smertestillende/betennelsesdempende? Min har forkalkninger i hase og kne, medisiner har gjort underverker :)

(dessuten dekker ikke bot-dekken haseledd osv, så slikt er vanskelig for oss)

Som Djervekvinnen er inne på, dobere er ikke noe gode til å begrense seg. Jeg frykter at med smertestillende vil hun belaste seg hardere (hun er tross alt vandt til et visst smertenivå allerede) og egentlig bare bli verre. Som nevnt oppe her, forkalkningene i seg selv blir jo ikke bedre, men kan heller forverre seg om belastningen øker. Men for å behandle akutte situasjoner (som nå) får jeg vel krype til korset. Hun kan i hvert fall ikke fortsette å ha det sånn som nå! Etter to timer i marka i går (en helt vanlig ettermiddagstur med litt løping og herjing) er hun skikkelig sjaber i dag. Sånn kan man jo ikke ha det. Men hvis jeg får henne opp på et akseptabelt nivå nå med kjemiske midler, kanskje kommer i gang med noe massasje, og lar fortilkuddene (stride og selolje) virke så får hun kanskje en god sommer i hvert fall.

Og kanskje skjer det noe magisk sånn at hun blir kjempefin i formen igjen..? JA!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Djervekvinnen er inne på, dobere er ikke noe gode til å begrense seg. Jeg frykter at med smertestillende vil hun belaste seg hardere (hun er tross alt vandt til et visst smertenivå allerede) og egentlig bare bli verre. Som nevnt oppe her, forkalkningene i seg selv blir jo ikke bedre, men kan heller forverre seg om belastningen øker. Men for å behandle akutte situasjoner (som nå) får jeg vel krype til korset. Hun kan i hvert fall ikke fortsette å ha det sånn som nå! Etter to timer i marka i går (en helt vanlig ettermiddagstur med litt løping og herjing) er hun skikkelig sjaber i dag. Sånn kan man jo ikke ha det. Men hvis jeg får henne opp på et akseptabelt nivå nå med kjemiske midler, kanskje kommer i gang med noe massasje, og lar fortilkuddene (stride og selolje) virke så får hun kanskje en god sommer i hvert fall.

Og kanskje skjer det noe magisk sånn at hun blir kjempefin i formen igjen..? JA!

Hmh vi tenker veldig forskjellig da. Vi har begge hunder som aldri blir friske. Så jeg tenker at hun ikke skal begrenses, hun skal pøses full med smertestillende så hun får gjøre det hun elsker, nemlig herje, løpe, trekke, børne, fjolle og bare være gæern, i et år? to? tre? Fem? med smertestillende og så når det blir slik at smertestillende ikke er nok med, så må vi ta siste turen. Men da har hun hvertfall hatt de siste årene med å være pansersnusern på heltid, ikke bare innimellom når hun virker. :wub:

Hunder er generelt ikke gode på å vise kroniske smerter, så da vil jeg anta at hvertfall min går med mye mer smerter enn jeg ser. Det vil jeg ikke.

Men henger meg på ønske om noe magisk altså. Del om du finner en magisk løsning?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tenker nok ikke sååå forskjellig. Jeg vil heller ikke begrense - men jeg vil heller ikke pøse på med kjemikalier. Så hunden min virker så lenge hun virker, men når hun får det for galt så blir det siste turen fremfor hardere kjemikalier. Men det er jo forj***g. For to mnd siden hadde vi de lyseste fremtidsutsiktene, og nå er det såvidt det er lys i tunnellen. Jaja, det er nok like mye sjokk i dette. Jeg ser kanskje lysere på det når jeg får hunden opp på et akseptabelt nivå..? Skal definitivt dele om mirakelet inntreffer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah skjønner. Ja, nei jeg har hatt litt tid på meg til å fordøye, har i grunnen ventet på noe slikt lenge med denne hunden. Merkelig det, hvordan man faktisk kjenner sin egen hund best. Så selv om hun ikke har hatt diagnosen mer enn siden 1. februar så er det ting som har skurret lenge, uten at jeg har kunnet sette fingern på det. Så er ikke sjokk her, bare "endelig vet jeg noe"lettelse, og frustrasjon over enda en syk hund.

Takk! Samme her, om jeg snubler over noe fantastisk så skal jeg definitivt hyle ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Djervekvinnen er inne på, dobere er ikke noe gode til å begrense seg. Jeg frykter at med smertestillende vil hun belaste seg hardere (hun er tross alt vandt til et visst smertenivå allerede) og egentlig bare bli verre. Som nevnt oppe her, forkalkningene i seg selv blir jo ikke bedre, men kan heller forverre seg om belastningen øker. Men for å behandle akutte situasjoner (som nå) får jeg vel krype til korset. Hun kan i hvert fall ikke fortsette å ha det sånn som nå! Etter to timer i marka i går (en helt vanlig ettermiddagstur med litt løping og herjing) er hun skikkelig sjaber i dag. Sånn kan man jo ikke ha det. Men hvis jeg får henne opp på et akseptabelt nivå nå med kjemiske midler, kanskje kommer i gang med noe massasje, og lar fortilkuddene (stride og selolje) virke så får hun kanskje en god sommer i hvert fall.

Og kanskje skjer det noe magisk sånn at hun blir kjempefin i formen igjen..? JA!

Du altså... Tror du Labradorer er noe bedre på å begrense seg? :P

Det er nå en grunn til at Labradoren min har de leddproblemene den har, som alt i alt bunner ut i en hund som gir ALT i alle situasjoner uten livsbevarelses-innstinkt. Hunden har brukket beinet uten å si i fra (...), det har grodd igjen skjevt, forkalkninger ble dannet i haseledd, hund har gått og hatt vondt uten å si i fra, hund har vridd bein og feilbelastet lenge, problem har forflyttet seg opp i kneledd.

For 1 år siden gikk hunden på previcox i 1 måned, da hun haltet fryktelig. Røntgen viste permanent (obviously) forkalkning som man ikke kunne gjøre noe med, allikevel ble hunden *helt bra* etter den previcox-kuren og løp løs på fjell og mark i 1 år uten noe tegn til halting.

Først nå, når korsbåndet har begynt å blitt slitt, har hun begynt å halte igjen. Men nå halter hun helt annerledes, halter hele tiden og humper på 3 bein hver gang hun har ligget i ro i mer enn 30 minutter. Korsbåndet er langt på vei til å ryke og hunden går kun 10 minutter tur hver dag i kort, kort bånd. Minimalt med belastning. Previcox har ikke hjulpet, og previcox ble så hardt på mage-tarm system etter 3 mnd etterhverandre, at vi nå har byttet til en snillere versjon som har hjulpet hunden greit. Den blir jo ikke halte-fri (siden smertestillende/betennelsesdempende ikke magisk gjenoppretter korsbånd :P ) , men den tar de verste smertene. Såpass synes jeg hunden fortjener, heller et kort og godt liv enn et bittelitt lengre vondt liv. Jeg kan gjerne nekte meg selv å ta smertestillende, men hunden kan ikke fortelle meg hva HUN vil, og da tar jeg som eier ansvar så lenge jeg anser bivirkningene av medisinen til å være mindre enn de positive effektene hun faktisk får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg hadde en flat som heler ikke begrenset seg. Han hadde forkalkinger i ryggraden og broer. Jeg lot han base på men san om vinteren så fyrte jeg opp så stua var god og varm og gav han smertestillende etter at han hadde vært på tur og løpt og badet. Gav han også gjerne smertestillende til natta når han skulle sove så han fikk en god natt. ALtså han fikk smertestillende når han skulle være i ro over tid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...