Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har lest på flere nettsteder at Tolleren er en aktiv hund. Hva menes egentlig med det? Hvor mye og hva slags aktiviteter bør vektlegges? Med riktig trening, er det en anbefalt familiehund?

Skrevet

Det varierer fra hund til hund, men tolleren krever generelt mye trening. Med det mener jeg både fysisk og psykisk aktivitet. Lange turer (helst hver dag), og hjernetrim. Du burde iallefall drive med en hundesport, type spor/freestyle/agility, og la hunden bruke hodet. La den utfordre seg selv daglig.

Jeg ville selv ikke valgt tolleren som familiehund - er mange raser som er bedre egnet. Men det kan absolutt fungere, hvis du får en god hund og behandler den riktig.

Skrevet

Det handler om at de trenger å få brukt seg fysisk så vel som psykisk (få oppgaver, tenking). Joda, tolleren kan være en fin familiehund den - til en aktiv familie. Men vær nøye med å velge rett oppdretter :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg mener Tolleren egner seg som familiehund, men til en aktiv familie. Legg mye tid ned i valpen de første leveårene, da har du lagt grunnlaget for hvordan den vil være som hund i hverdagen resten av dens liv. Jeg oppfatter Tolleren som en rase hvor psykisk aktivitet er særlig viktig, men også fysisk aktivitet naturlig nok. Det å drive med en type hundesport er jo en fin måte å få brukt denne ekstra energien til noe nyttig :)

Min Toller var veldig barnevennlig og rolig i hjemmet. Fungerte godt som familiehund, siden hun ble aktivisert utenfor hjemmet :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg mener Tolleren egner seg som familiehund, men til en aktiv familie. Legg mye tid ned i valpen de første leveårene, da har du lagt grunnlaget for hvordan den vil være som hund i hverdagen resten av dens liv. Jeg oppfatter Tolleren som en rase hvor psykisk aktivitet er særlig viktig, men også fysisk aktivitet naturlig nok. Det å drive med en type hundesport er jo en fin måte å få brukt denne ekstra energien til noe nyttig :)

Min Toller var veldig barnevennlig og rolig i hjemmet. Fungerte godt som familiehund, siden hun ble aktivisert utenfor hjemmet :)

helt enig, vi la mye jobb i han , når han var valp til 3-4 år la vi ned kjempemye arbeid i han , og det resulterte i en trygg hund som elsker barn , han er den eneste hunden mange av barna vi kjenne liker og får være sammen med :happy: :D han liker turer ,men kan også være sofagris :D han liker og holde på med hjernetrim ala "puslespill" for hunder , og agility :D han er helt perfekt! ( og litt dum :whistle: ) kunne ikke vært mere fornøyd med han! :heart:

ps:han er et matvrak :P

Skrevet

helt enig, vi la mye jobb i han , når han var valp til 3-4 år la vi ned kjempemye arbeid i han , og det resulterte i en trygg hund som elsker barn , han er den eneste hunden mange av barna vi kjenne liker og får være sammen med :happy: :D han liker turer ,men kan også være sofagris :D han liker og holde på med hjernetrim ala "puslespill" for hunder , og agility :D han er helt perfekt! ( og litt dum :whistle: ) kunne ikke vært mere fornøyd med han! :heart:

ps:han er et matvrak :P

Hadde en matvrak her hjemme også :P

Skrevet

Tusen takk for innspillene! Vi har også lest at tolleren kan være veldig reservert. Antar at dette også avhenger av trening og individuelle forskjeller, men hva er deres erfaringer med dette?

Skrevet

Tusen takk for innspillene! Vi har også lest at tolleren kan være veldig reservert. Antar at dette også avhenger av trening og individuelle forskjeller, men hva er deres erfaringer med dette?

Fibi vil og skal ikke hilse på fremmede. Solo liker det heller ikke. Det var erfaringen med egne hunder. Andre tollere jeg møter, er da stort sett noen skikkelig kosemoseretrievere. Nå skal det sies at våre svært fort finner ut hvem som "hører til" og da ligger de gjerne på ryggen og byr seg fram, helst på armen i sofaen, men de hilser ikke på folk de definerer som fremmede. Fibi kan glefse, hvis folk ikke respekterer hennes svært tydelige avvisning. Det er jo dumt, men sånn er det.

Edit: Liker faktisk denne beskrivelsen, jeg. Bortsett fra det at man må være glad i å løpe. Jeg løper aldri, men det gjør hunden min :)

Skrevet

Tusen takk for innspillene! Vi har også lest at tolleren kan være veldig reservert. Antar at dette også avhenger av trening og individuelle forskjeller, men hva er deres erfaringer med dette?

Har ei tollertispe på 6 år, hun har aldri brydd seg noe særlig om fremmede, noe jeg synes er veldig greit. Mennesker hun kjenner, blir hun veldig glad for å treffe. Slik har hun alltid vært.

Kan vel legge til at vi ikke driver aktivt med noen sport, men vi trener lydighet innimellom, triks og hun elsker å søke etter ting.

Skrevet

Vi har en toller på snart 1 år nå, en aktiv og glad hund!

Litchi, fungerer flott som en familiehund. Hun og toåringen er bestevenner, og Litchi som ellers kan være litt herjete, er kjemperolig med barn. Toåringen kan gjøre absolutt alt med hun uten at hun bryr seg :innocent: Litchi koser seg med å være sammen med oss og venner seg kjempe fort til hvem som passer henne. Glad i absolutt alle :P

Hun trenger jo selfølgelig aktivitet, vi trener klikkertrening, hun får løpe løst i skogen og får lange turer, men likvel klarer hun helt fint en dag eller to uten så mye aktivitet. Hun trives selvfølgelig best med å få aktivitet hver dag, men for hun kan det være no

Jeg tror vi har vært veldig heldig med Litchi, for jeg føler det er veldig mye forskjellig innenfor rasen. Hun elsker absolutt alle mennesker, kan være litt usikker på nye hunder, men hun bare unnerkaster seg de.

Tolleren er en fantastisk hund! :D

Skrevet

Tusen takk for flotte svar! Ang oppdrettere så har vi vært i kontakt med flere. Noen som har noen å anbefale, eller publiserer man kanskje ikke det her.. Uansett, tusen takk for svar!

Skrevet

har ikke opplevd så mange reserverte tollere. min hund er det motsatte han er noe ala :"hei , du var kul ! har du mat til meg ? :innocent: kløø meg pleeeease"

:innocent: :innocent: :innocent:

:rofl:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...