Gå til innhold
Hundesonen.no

En eller to bikkjer?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Kråkefot/hønseklo/hanefôt har vi liggende her, men ikke brukt på mange år pga uheldige episoder med toillingtollere som hugger etter hverandre for å komme først til den katta ingen av dem likevel kommer bort til (også kalt overslagshandling). Jeg går med to- tre og fire hunder i hvert sitt skinnbånd av ulike lengder og tykkelser. Må jo skritte over bånd, skifte på hem jeg har i hvilken hånd, ettersom hvem som trekker litt ut i buskene for å gå på do, og sånn, men det går jo av seg selv. Kan ta en bærepose eller to også, uten noe stress, liksom. Men vi hilser ikke på andre hunder når jeg har dem i bånd. Det er ganske anderledes å ha mer enn èn hund. For tiden er tre akkurat passe her. Jeg skal ikke påstå at den første var så veldig rolig før vi fikk nummer to. Nummer tre går bare i bånd der det er trafikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke det føles som dobbelt så mye av alt i grunnen..eneste jeg har failet på selv er å miljøtrene og sosialisere hund nr 2 NOK alene. Så det er mitt beste tips. Kommer nok alltid til å ha to - to er mer av alt som er bra jo :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns en fin regel er: Har man ikke kontroll på nr 1 så skaffer man seg ikke nr.2.

Det er også alltid en fare for at de to ikke går sammen og det er faktisk noe man må tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hapzen:

(Hehe sorry jeg tror ikke jeg fikk til å siterè)

Det kommer jo an på så mangt hvor mye jobb det blir :-) Rase, alder på hund nr 1, boforhold, ja i det hele tatt.

Jeg har det veldig enkelt og greit rundt meg og kan gå med hundene mye løse rett ved her jeg bor, og det forenkler jo helt klart masse for meg.

Men jeg skal ikke lyve å si at det ikke er jobb med valp i huset! Mye mindre søvn i starten, hyppige tisseturer på plena, valpehyling og det som følger med. Men vips! Så har hund nr 2 også blitt nesten voksen, og da har du straks 2 hunder som med all sannsynlighet har veldig mye glede av hverandre, og ikke minst som du får stor glede av :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk tre hunder, og stilte akkurat samme spørsmål som deg når jeg vurderte å skaffe nummer to.

For å være helt ærlig, og det er sikkert mange som ikke tror meg eller er uenige, men jeg synes jobben ble enklere med to hunder.

De aktiviserer seg selv og leker så mye med hverandre, at de slipper å bli underholdt av oss hele tiden.

Dessuten var den første hunden 1 og et halvt år når nummer to kom i hus, han var da 5 mnd og kunne INGENTING! Forrige eier hadde lært han såvidt å sitte (ikke 100%) og å gi "high five" med labben. INGENTING annet, han var ikke husren, kunne ikke gå i bånd (aldri gått i bånd!), ikke ligge, ikke sitt/ligg og bli, osv osv.

Men han ble med på vår hverdag, og den voksne hunden lærte "oliver" alt han trengte, vi oppdaget nye ting som Oliver hadde lært fra den andre, og vi ble rett og slett forbløffet.

Men slik har vi oppdaget på den siste (som vi fikk tak i som valp), han har lært det meste fra å se på de andre og gjøre som de når vi kommanderer.

Vi lever veldig hundevennlig til da, skal det sies, vi bor et godt stykke fra andre hus, så hundene går ute løse og alene så mye de vil. De leker i skogen og på jordene her, uten at vi trenger å passe på og de slipper å stå i bånd.

Ellers kan jeg jo si noen minus jeg kan tenke meg ved å ha flere hunder enn en:

- Fraktmulighetene ( har du plass til to/flere hunder i bilen/buret)?

- Dobbelt av utstyr , liggeplass, hundefôr

Å gå med to hunder i bånd er ikke noe problem. De lærer utrolig raskt at det er ikke noe særlig å surre seg inn i båndet til den andre, og da "holder de rekka". :-)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh vi har også tre hunder, ingen bil, bor på landet, bittelite hus, èn hundeliggeplass på stua der alle stort sett er. Ingen ligger der, men rundt omkring i sofaen, uansett. Hundesenga blir stort sett brukt av en hvis de har noe tyggegreier (eller den som har fått det tomme yoghurtbegeret for å slikke det rent) og søker litt avstand fra hverandre.

Vi har diger tomt her, men den eneste som får gå ut for å gjøre fra seg der, er Tinka. Ellers går vi alltid tur. Sånn sett er ikke livet så mye anderledes enn da vi bodde i byen. Det er bare det at her er det skog, badevann og ikke en eneste blåløype eller valsa skogsløype :)

Skjer det noe akutt med hundene, har jeg gode naboer og en snill datter i Oslo med bil. Hundematen blir kjørt til døra, av vår faste levrandør. Da vi flyttet hit, viste det seg at vi var naboer her, så den tradisjonen var det lett å holde på.

Det er ikke snakk om hva man har, men å innrette seg etter forholdene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh eg kunne virkelig tenkt meg ein hund nr to. men har ein samboer som absolutt ikkje vil ha :P eg har så lyst på ein hund eg kan bruke litt meir til det som interesserer meg (agility og lydighet). greit nok, Han eg har no er gledelig med, men skulle gjerne hatt eit ekstra gir til tider og litt ekstra arbeidsglede. Han er og blir ein liftsnyter og om eg skal ha meg ei skikkelig treningsøkt må han ligge på lading over lang tid. kan ikkje ha vert på tur i forvegen :P

Men om det en gang blir til at eg klarer og overtale herren er eg glad for at han eg er no er veldig stabil mentalt og kan det av hverdagslige ting. Som det og kunne gå i bånd, legge seg på plassen når me spiser. vente på å gå ut og inn dørene,vente på mat,rolig innendørs. og at han ikkje har uvaner som kan påvirke en valp i noen stor grad, som å bjeffe på døren og div.

Det er hevrtfall ting eg ville hatt på plass før ein evt nr 2. Og så er det vel slik at om du har tenkt på ein nr 2 så er det lurt at hunden er vaksen og kan vere eit " godt forbilde" :) og om du har stor hund ifå før så er vel dei ikkje skikkelig vaksen før dei er 3 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når folk skriver at det blir dobbelt så mye jobb, dobbelt så mye husarbeid og at det er vanskelig å gå med to hunder løs samtidig :S jeg trodde ikke at det kom til å bli såååååå stor forskjell.... bare litt mer :P

Neida, ikke noe stress. Jeg har to, og lengter etter en tredje..! For meg har det bare vært gledelig å få inn en hund til i heimen. Men jeg har to med svært ulike behov, hadde begge vært trenings-krevende så hadde det vært litt pes, tror jeg. Greit å kunne ta fram en pausehund i ny og ne, men i treningsgrupper osv synes jeg det er greit å trene 1 hund av gangen (respekt for andres tid og sånn), og dermed måtte jeg hatt dobbelt opp med treningsdager - og da tar jo hundetreningen plutselig veeeeldig mye tid (samboeren min hadde blitt dritsur).

Men med 1 hushund og 1 treningshund er det i hvert fall bare kos!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra 1 til 2 hunder for snart 3 år siden, og jeg kommer aldri til å bare ha en hund igjen. Jeg synes det er mange flere fordeler og gleder med 2, enn hva den ekstra jobben representerer. Synes absolutt ikke det er dobbelt så mye jobb. Om jeg støvsuger noen ekstra hår så merker jeg jo ikke det, og stort sett så går/sykler jeg tur med de sammen. De får selvsagt også litt individuell trening, men totalt sett er det ikke dobbelt så mye jobb i min erfaring.

Når jeg går tur så er begge festet i magebelte, som er jeg fester en hjemmemekka strikk i, og som koblene igjen er festet i. Hundene mine går med seler og de har et ganske godt fremover fokus mesteparten av tiden, fordi om det er lov å gå og snuse etc. når jeg går med de. Har ikke noe trøbbel med at bånda surrer seg alt for mye sammen. De blir jo gjerne litt tvinna, men ser ikke på det som noe problem i seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...