Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en Alaska Husky hanne på 5 år med separasjonsangst. Det har han hatt helt siden vi hentet han fra hundekjøreren 4 mnd gammel. Grunnen til at han ble solgt, var fordi han da allerede ikke ville egnet seg som kjørehund ettersom at han var så underkuet av kullsøsknene, og forsåvidt resten av hundene. Han var sistemann som fikk spise, og var rett og slett en pussling.

På den timelange turen hjem, var han så nervøs at han siklet (nærmere slim, enn sikkel) konstant, men med tiden har han sluttet med dette.

På denne tiden, og fram til 15.desember i fjor, hadde vi en Bichon Frisé hanne, som holdt ham med selskap. Tror dette gjorde at han ikke følte seg så stresset, som han gjør nå.

Når Friséen ikke var her mer, begynte Hero, som han da heter, å ule og holde et reint h******. Han har tidligere, da han var valp, spist opp innredning i både bil og hus, samt gjort i fra seg inne like etter at han har vært luftet.

Da vi flyttet til en hybel like ved hybelhuset jeg bodde på, gikk han tilbake til å spise opp listene langs døra og håndtaket, og to av genserene mine.

Etter en liten tid gikk dette over, men nå er det tilbake igjen, i forverret format. I dag bet han meg flere ganger. Det var ikke aggresjon, men mer desperasjon. Ikke at det var kjempe hardt eller noe, men hardt nok til at det gjorde litt vondt, og enda ikke gikk han å komme seg løs uten å åpne kjeften hans.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, eller hva jeg ikke skal gjøre. Jeg vet ikke hva som er best for ham lengere, og hva som er tryggest. For jeg tenker, greit nok at han ikke biter kjempehardt nå, men hva om det forverrer seg enda mer?

Jeg ber derfor desperat om hjelp!

Skrevet

Jeg har ikke så mye peiling på dette, men jeg tipper andre som vil hjelpe deg, blant annet vil spørre om spesielt en ting:

får hunden NOK mosjon? Evt og hva slags mosjon får han i det daglige, hvor mye pr dag og pr uke?

Dette er polarhunder som har potensiale til å løpe og trekke i mange timer i strekk, og blir de ikke brukt til noe særlig, kan frustrasjonen stige til uante høyder og gi seg uttelling i atferdsproblemer og det som verre er. Derfor tror jeg det er viktig at du utdyper litt i tråden din om hva du gir hunden av både fysiske og mentale utfordringer i livet hans :)

Skrevet

På den timelange turen hjem, var han så nervøs at han siklet (nærmere slim, enn sikkel) konstant, men med tiden har han sluttet med dette.

Vil bare kommentere at det er ganske normalt at valper/hunder blir bilsyke, og hunder gjerne sikler ved kvalme.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, eller hva jeg ikke skal gjøre. Jeg vet ikke hva som er best for ham lengere, og hva som er tryggest. For jeg tenker, greit nok at han ikke biter kjempehardt nå, men hva om det forverrer seg enda mer?

Jeg synes dere skal ta kontakt med en atferdsspesialist, som kan få møte hunden og se den i hverdagen sin. Videre som kan sette opp en grundig treningsplan for denne seperasjonsangsten sammen med forslag til eventuelle små miljøendringer.

Skrevet

Jeg har også en hund med kraftig genetisk seperasjonsangs...

Mitt tips er å få hjelp til å sette opp et sikkelig trenings opplegg av en som har peiling.... (adferdsterapaut)

Hos oss, så ville ikke treningen trenge inn til hunden, fordi hun var så redd...så da fikk jeg tips om å sette henne på Clomicalm (mild antidepressiva) en kort periode.... Dette hjalp etter få dager, og i kombinasjon med masse trening gjorde dette at hunden vår nå klarer å være alene hjemme på dagtid. Hun gikk på pillene i 4 mnd, og dette 6 mnd siden...angsten har ikke vendt tilbake på samme måte.

Jeg vet at svært mange er hysterisk imot disse medikamentene..men jeg mener at hvis man har forsøkt alt annet, og det står mellom å gi bikkja noen piller i 4 mnd eller å omplassere så er det helt klart verdt det.... Men som sagt, bør være en siste løsning, og bør bruken SAMMEN med trening...

Skrevet

Trente dere noe med han alene eller bare lot dere han være alene hjemme med frisèen? Det har MYE og si når man trener en hund til å være alene. Mange trener ikke på alene hjemme trening med bare EN av hundene om gangen, fordi de enn så lenge har en hundevenne å være alene med. Og da går det ofte skeis når de plutselig blir helt alene. Og noen trener ikke på den biten i det hele tatt. Har dere startet fra scratch? Altså inn og ut døren i noen sekunder, og så inn igjen osv?

Prøvd å avgrense plassen han er på når han er alene. Noen hunder stresser mer hvis de får hele leiligheten VS en yttergang eller et rom.

Og så mosjonsbiten ja. Hva er han vant med og hva får han i det daglige?

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke vært så bekymret for bitingen, men heller hvordan hunden har det. Kontakt en adferdsterapeut kan være en fin plass og begynne, selskap av en annen hund, om dere vet at det hjelper. Avgrenset område kan hjelpe. Trim og trening kan spile en rolle, om den ikke får nok pr i dag.

Skrevet

Vel, når sant skal sies så var jeg bare 13 år da vi anskaffet oss ham. Han har kun vært mitt ansvar, bortsett fra matinnkjøp. Jeg var, for å være helt ærlig, ikke klar over hva en Alaska Husky virkelig trengte, og det var ikke pappa heller. Og vi gikk nok på en kraftig smell i og med at vi ikke trente hundene vær for seg til å være alene. Det ser jeg jo nå.

En AH trenger MYE mosjon for å være ordentlig tilfredstilt, og det vet jeg. Det er bare ikke alltid at tiden strekker til nok, og dermed blir det ofte kortere turer på ham. Når sørpa forsvinner, blir det litt enklere med tanke på sykkel og springer. Er jo en mulighet for at angsten og stressnivået forbedrer seg da.

Og per dags dato har han kun adgang til rommet mitt, og ingen andre steder, så det er nok ikke det det står i.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
    • Det er avtalebrudd. Jeg har aldri hørt om eller vært borti det, men hvis de har annonsert en "vare" til en pris så er de forpliktet til den prisen hvis de har inngått en avtale med kjøper uten at noe annet er nevnt.  Hvis de FØR avtale om kjøp sier at annonsen bare er veiledende og valpen koster så mye mer så er det noe annet.  Jeg ville uansett tenkt meg grundig om før jeg evt. kjøpte av en slik oppdretter.
    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...