Gå til innhold
Hundesonen.no

Tidspunkt sosialisering


Sebb
 Share

Recommended Posts

Hei:) jeg prøver å legge en plan for ukene etter motagelsen av en valp jeg får i august.

Jeg lurer på hvor mange dager vi bør være bare meg og valpen , og når vi kan få besøk, dra på besøk, ta bussen, osv.

Mvh Sebastian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er det kjedeligste svaret du kan få, men: se an valpen din. Valper er ekstremt forskjellige, noen kan blir med på besøk og byturer på dag 2 uten noe problem, andre trenger mange dager på å finne roen. Ikke heng deg opp i planer eller tidsrammer (selv om det er fristende, for ventetida eeeer så lang og det vet jeg så godt selv), men bare nyt den første tida di med valpen sånn som føles rett der og da. Virker valpen trygg og møter verden med strak labb, ja, da er det bare å ta med han/henne rundt på det som føles viktig for DEG at han/hun skal oppleve. Er valpen mer utrygg, ja, da får dere holde dere mer i ro så mange dager som trengs og bare fokusere på å bli kjent og bli trygge. Men sånn generelt ville jeg gått for å ikke ha noen store planer den første tida etter at valpen kommer i hus, for det er da dere skal knytte bånd og bli ordentlig godt kjent, ikke nødvendigvis møte verden sånn med en gang. Men hvor mange dager? Det svarer du best på selv, etter at du har møtt valpen din og sett hvordan han eller hun er :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja tenker det samme, men siden jeg blir førstegangs hundeier så er ikke jeg kjent med når jeg vet at hunden er trygg og klar. Men det blir vell lett å kjenne på når valpen er i hus:)

Ventetiiiid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja tenker det samme, men siden jeg blir førstegangs hundeier så er ikke jeg kjent med når jeg vet at hunden er trygg og klar. Men det blir vell lett å kjenne på når valpen er i hus:)

Ventetiiiid!

De fleste (inkl meg) syns det er lettere enn en tror ;) Bruk ventetida på å lese gode hundebøker, og lese om hund på bl.a. dette forumet ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja tenker det samme, men siden jeg blir førstegangs hundeier så er ikke jeg kjent med når jeg vet at hunden er trygg og klar. Men det blir vell lett å kjenne på når valpen er i hus:)

Ventetiiiid!

Et lite tips: om valpen klenger i bena på deg er den kanskje ikke klar, men om den løper ivrig foran deg er den det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk valp for første gang for nesten to uker siden og er overrasket over hvor lett og raskt man kan tolke sånne ting, altså.

Robert falt til ro veldig fort, og vi begynte med å introdusere nye mennesker litt og litt om gangen og allerede da det hadde gått en uke hadde vi ham med i fireårsdag (dog ikke barnebursdag, men "voksenbursdag"), og han elsket all oppmerksomheten :) Det ser også ut til at han trives veldig godt med andre hunder. Vi kjenner dessverre alt for få hundemennesker, men naboens enorme, gode Rottweilerhann ser ut til å være en stor favoritt... Men det er nok veldig forskjellig fra hund til hund, men jeg vil tro det er greit å tolke signalene når man først har den i hus.

Ventetid er skikkelig håpløst... Utrolig vanskelig å konsentrere seg om andreting (les: jobb) når man har blitt bitt av basillen og venter (og venter og venter, virker det som om...) :bananas:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tipset! Jeg ser det for meg:)) enda mer valpesyk*

Et lite tips: om valpen klenger i bena på deg er den kanskje ikke klar, men om den løper ivrig foran deg er den det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk valp for første gang for nesten to uker siden og er overrasket over hvor lett og raskt man kan tolke sånne ting, altså.

Robert falt til ro veldig fort, og vi begynte med å introdusere nye mennesker litt og litt om gangen og allerede da det hadde gått en uke hadde vi ham med i fireårsdag (dog ikke barnebursdag, men "voksenbursdag"), og han elsket all oppmerksomheten :) Det ser også ut til at han trives veldig godt med andre hunder. Vi kjenner dessverre alt for få hundemennesker, men naboens enorme, gode Rottweilerhann ser ut til å være en stor favoritt... Men det er nok veldig forskjellig fra hund til hund, men jeg vil tro det er greit å tolke signalene når man først har den i hus.

Ventetid er skikkelig håpløst... Utrolig vanskelig å konsentrere seg om andreting (les: jobb) når man har blitt bitt av basillen og venter (og venter og venter, virker det som om...) :bananas:

Hehehe høres ut som meg:) takk for tipset!:))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annegru, jeg er så glad for å høre at det går så bra! Jeg er hun Nora som er inne på Kennel Lille-Lo på fjasen og kommenterer alle bildene og sånn.. =p Får valp derfra til høsten om ikke jeg har sagt det ;)

Jeg lurer også masse på dette med sosialisering.. Har jo en hest og tenker selvfølgelig å få barnevakt til ham når valpen kommer, men det er nok ikke mange dagene før valpeknerten må være med i stallen. Siden jeg ikke har bil kan det fort bli en laaang dag med buss og bane.. Kjenner på at jeg vurderer å låne/leie bil for de første ukene, faktisk. Lurt eller overforsiktig?

Sebb, hold oss oppdatert =) Hva slags rase får du og hva har du lyst å gjøre med hunden din? Godt å se at det er fler enn meg som begynner detaljplanlegginga tidlig... Ingen av vennene mine vil ha noe mer med meg å gjøre lenger for jeg snakker bare hund.. =p

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er en japansk spisshund :) skal brukes til trening og turer, selskap og følgesvenn. Er åpen for agility trening når jeg

Er ferdig å studere :)

Skal opptatere når tiden er der:-D lykke til du også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annegru, jeg er så glad for å høre at det går så bra! Jeg er hun Nora som er inne på Kennel Lille-Lo på fjasen og kommenterer alle bildene og sånn.. =p Får valp derfra til høsten om ikke jeg har sagt det ;)

Å, er det deg! Goddag :) Da sees vi sikkert på kenneltreff, da, når du har fått valpen din! Det er virkelig ålreite folk vi har fått Robert fra, altså, og det virker som om iallefall alle i hans kull har falt til ro og er gode og fine valper! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer også masse på dette med sosialisering.. Har jo en hest og tenker selvfølgelig å få barnevakt til ham når valpen kommer, men det er nok ikke mange dagene før valpeknerten må være med i stallen. Siden jeg ikke har bil kan det fort bli en laaang dag med buss og bane.. Kjenner på at jeg vurderer å låne/leie bil for de første ukene, faktisk. Lurt eller overforsiktig?

Jeg ville faktisk bare gått i gang med å tilvenne valpen det livet den faktisk skal leve i fremtiden, så godt som med det samme du får den. Du kan vel vente et par dager bare, men så er det i gang, etter min mening (ikke hver dag da, men litt nå og da)

Er det buss og bane du vil ta i fremtiden, så er det buss og bane du skal ta når valpen er liten også. Da blir det fort en vane for valpen og null problem i fremtiden. Den vil fort venne seg til det, og snart skjønner den at det er bare å legge seg ned og slappe av underveis.

Jeg ventet vel noen få dager, husker ikke nøyaktig, men det var i løpet av første uka etter at jeg fikk min valp at jeg tok henne med på buss første gang. Dette fordi det er viktig at hun vente seg til det, siden jeg ikke har førerkort og det derfor ville bli mange bussturer i fremtiden. Vi har bil selvsagt, men mannen min har den på jobb. Så skal jeg noe sted på dagtid selv, så er det buss og tog som gjelder.

Det gikk helt fint. Hun godtok det uten å nøle og lå bare i fanget mitt og kula'n på bussen. I dag kunne jeg dog ønske jeg hadde lagt henne på gulvet i bussen fra starten av, for nå (som voksen) hopper hun rett opp i buss-setet og legger seg som den selvfølgeligste ting i verden :icon_redface: Ooops... noen ansiktsuttrykk rundt meg på bussen avslører at det ikke er særlig populært med voksne hunder i setene, så jeg tar henne raskt ned igjen da :P (det var bare hyggelige fjes å se når en liten valp lå i setet)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Snusmumrikk

Jeg ville faktisk bare gått i gang med å tilvenne valpen det livet den faktisk skal leve i fremtiden, så godt som med det samme du får den. Du kan vel vente et par dager bare, men så er det i gang, etter min mening (ikke hver dag da, men litt nå og da)

Er det buss og bane du vil ta i fremtiden, så er det buss og bane du skal ta når valpen er liten også. Da blir det fort en vane for valpen og null problem i fremtiden. Den vil fort venne seg til det, og snart skjønner den at det er bare å legge seg ned og slappe av underveis.

Jeg ventet vel noen få dager, husker ikke nøyaktig, men det var i løpet av første uka etter at jeg fikk min valp at jeg tok henne med på buss første gang. Dette fordi det er viktig at hun vente seg til det, siden jeg ikke har førerkort og det derfor ville bli mange bussturer i fremtiden. Vi har bil selvsagt, men mannen min har den på jobb. Så skal jeg noe sted på dagtid selv, så er det buss og tog som gjelder.

Det gikk helt fint. Hun godtok det uten å nøle og lå bare i fanget mitt og kula'n på bussen. I dag kunne jeg dog ønske jeg hadde lagt henne på gulvet i bussen fra starten av, for nå (som voksen) hopper hun rett opp i buss-setet og legger seg som den selvfølgeligste ting i verden :icon_redface: Ooops... noen ansiktsuttrykk rundt meg på bussen avslører at det ikke er særlig populært med voksne hunder i setene, så jeg tar henne raskt ned igjen da :P (det var bare hyggelige fjes å se når en liten valp lå i setet)

Må bare si at jeg ikke syns noe om det om det er valper som gjør det heller jeg. Om de ikke sitter på fanget eller oppå et teppe eller jakke. Akkurat like lite ålreit som at folk lar ungene sine stå med sko i setet. Hunder tasser med labbene sine i sand og søle og alt mulig rart. Ikke noe jeg har lyst til å sette meg i. Ha hunden enten på gulvet eller på fanget/eget teppe. Uansett hvor liten og søt den er.

Når det gjelder sosialisering ville jeg droppa alle planer jeg. Gi valpen ro i starten om den er usikker, men en normalt trygg valp ville jeg begynt å ta med rundt ganske kjapt. Og jeg ser ikke noe poeng i å drive spesiell sosialiseringstrening (om du ikke bor langt uti gokk og aldri møter noen naturlig da). Ta med valpen på det du gjør i hverdagen og la den oppleve det den vil oppleve i sitt voksne liv. Det er ikke noen stor hokus pokus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok toget hjem fra oppdretter med hund nr to og gikk av på National, gjennom slottsparken og hjem til Bislett kebab hvor trikkene dundra forbi. Gikk så fint atte, og går like fint den dag i dag. :)

Akkurat kommet hjem:

DSC_0393.jpg

Heit tips: Forvent at hunden har en normal nervekonstitusjon, la den bli trygg på deg ved å være stødig, varm og naturlig, og ta den med på det som er ditt normale liv. Jeg har ingen tru på å isolere seg med bikkja de første ukene, men å drasse den med seg på alskens aktiviteter fordi du skal krysse av i et skjema (satt på spissen), er heller ingen god idé. Det går så fint atte. og kudos for at du allerede nå begynner å tenke på dette. :flowers:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si at jeg ikke syns noe om det om det er valper som gjør det heller jeg. Om de ikke sitter på fanget eller oppå et teppe eller jakke. Akkurat like lite ålreit som at folk lar ungene sine stå med sko i setet.

Det du skriver er så sant så sant, så unnskyld at jeg ler litt :D Bare syns det var litt komisk å bli irettesatt som jeg var en fjortiss :D Måtte le litt av det. Jeg er 44.

Men jeg lover; det blir ikke noe mer hund i setet :angry:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det du skriver er så sant så sant, så unnskyld at jeg ler litt :D Bare syns det var litt komisk å bli irettesatt som jeg var en fjortiss :D Måtte le litt av det. Jeg er 44.

Men jeg lover; det blir ikke noe mer hund i setet :angry:

Hehe hvor gammel du er, har ingen ting å si for om jeg blir møkkete i rompa eller ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...