Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Et lite spørsmål... er det ikke veldig mye når en og samme hannhund står bak hele 23 kull? Eller er det "normalt" for en godt premiert hund?

Statistikken sier at rasen har de siste 10 år gitt 4720 avkom, dvs gjennomsnittlig 472 valper pr år (dreier seg om sheltie).

Hannhunden jeg tenker på sin kull-liste skriver seg tilbake fra 2003 og frem til nå i desember-11, så det strekker seg jo over noen år. Er det "formildende"?

Eller er det ikke det? Er det helt ok å bruke en og samme hannhund så mye?

Jeg har ikke peiling på dette her, derfor spør jeg. Men jeg syns, som er første innfall, at 23 kull etter en og samme hannhund innen en rase som gir i underkant av 500 valper i året, er MYE!? Selv om hannhunden er INT UCH (det står på Dogweb) og derfor sikkert er fin og flott og alt det der :P

PS! Sheltier får normalt ikke så store kull, alt fra 1 til 5 valper er vanlig. Tipper 3-4 valper pr kull er vanligst.

Skrevet

Er dette bare i Norge?

Av de 23 kullene som står på hannen, er kun 2 merket med "imp". Jeg vet ikke hva det betyr? Tenkte først "import", men burde det ikke stått "eks" for eksport hvis det var på en utenlandsk tispe som reiste fra Norge etterpå?

Så jeg vet ikke. Hvor kan jeg evt lese på Dogweb for å se om noen var utenlandske tisper som føder i hjemlandet sitt?

Begge de to som er merket "imp" på kull-listen til hanhunden, tilhører èn og samme oppdretter hvis navn høres dansk ut.

Hvor mange valper har denne hannhunden gitt totalt da? Er det ikke 5 % av total antall hunder innen rasen som er "regelen" ell no da?

Jeg var litt usikker på hvor jeg kunne finne det, men det er noe som heter "avkom liste" der, og der sto det 67. Er det antall valper totalt hunden har fått, så gir det et snitt på 2 til 3 valper pr kull, altså små kull.

Skrevet

Tja. I snitt, om man regner 4 valper pr kull, så blir det vel sånn ca 10-12 valper i året siden 2003. I en rase hvor det produseres i underkant av 500 nye valper hvert år. Syns ikke det er mye sånn i utgangspunktet, hvis han gir sunne og friske valper, både fysisk og mentalt.

Eller driver jeg og regner veldig feil nå? 23 kull x 4 valper i snitt for hvert kull = 92 / 8 år (han har vel ikke rukket å ha så mange kull enda i år?) = 11.5 valper i året, sånn ca :)

Aya, imp står for import ja. Han kan jo vært og hatt seg litt i nabolandene, f.eks, også er valpene solgt tilbake til Norge :)

Skrevet

Men tenker man ikke litt sånn at det kanskje begynner å bli vanskelig å finne en stamtavle uten denne hannhunden på etterhvert, liksom? Ikke bare se på enkelt årets antall valper, men hva han faktisk er far til av levende hunder totalt i bestanden av sheltier pr i dag?

Nei, jeg vet ikke jeg :- )

Skrevet

På de samme 8 årene vil det være født 3776 valper som ikke har han som far, mot hans 92. Det blir vel sånn ca 40 sheltier for hvert av hans avkom. Spørsmålet er jo om hans avkom går videre i avl.

Skrevet

På de samme 8 årene vil det være født 3776 valper som ikke har han som far, mot hans 92.

Jeg var litt usikker på hvor jeg kunne finne det, men det er noe som heter "avkom liste" der, og der sto det 67. Er det antall valper totalt hunden har fått, så gir det et snitt på 2 til 3 valper pr kull, altså små kull.

Spørsmålet er jo om hans avkom går videre i avl.

Ja, der sa du det. Det var et godt spørsmål. Gjør flesteparten av de ikke det, så spiller det jo ikke så stor rolle om han er far til uvanlig mange i rasen.

Skrevet

*ler* Jeg tok feil av deg og Aya og, vøtt. Dere har for likt bilde :P

Men 67 valper på 8 år, da blir det født 56 sheltier for hvert av hans avkom hvert år. 8-9 valper i året, av 472 sheltievalper i året. Det trenger ikke å være så ille, 3 kull i året det, i snitt. Men hvis flesteparten av hans avkom går i avl igjen, så kan det bli litt problematisk. Og hvis de færreste avkommene hans går videre i avl, så blir det litt meningsløst å fortsette å bruke han. Han burde også ha noen sønner man bør kunne bruke fremfor han, i og med at de eldste valpene hans var født i 2003?

Så jeg veit ikke helt jeg. Det blir galt uansett, nesten :P

Skrevet

*ler* Jeg tok feil av deg og Aya og, vøtt. Dere har for likt bilde :P

Men, men.... :P Det var noen som sa det i AN tråden, så jeg har jo nettopp endret mitt bilde til et sommerbilde, og da valgte jeg et som er tatt forfra av hunden med grønt gress som bakgrunn.Hadde et vinterbilde tatt fra siden av henne før (det lignet mer på Aya sitt fordi det var snø i bakgrunnen) Endret det for å gjøre litt mer forskjell på oss.

Jeg kan'ke no' for at vi har samme rase og samme farge! :P

Skrevet

Det er en interessant, men umulig, problemstilling.

NKK anbefaler ikke at noe dyr får flere avkom enn det antall som tilsvarer fem prosent av registreringstallene over fem år - for sheltie vil det dermed si 118 valper, noe denne hannhunden er innenfor.

Det betyr ikke at NKK anbefaler eller oppfordrer til at et dyr får så mange avkom - men dette er tall som er ansett for å være innenfor det sunne i forhold til innavlsproblematikk for en rase.

Problemstillingen er dog mye mer kompleks enn fem prosent-regelen.

For det første må en se på hva slags stamtavle hunden har - om den er en import med helt nytt blod for rasen, vil det jo gagne genpoolen at denne brukes mye for å få tynnet ut flere.

Om hannhunden derimot har en far med 150 avkom og 35 halvbrødre med 40 avkom hver, sier det seg selv at innavlsproblematikken og innsnevringen i genpoolen blir mer prekær.

Om hannhunden har 200 avkom som ikke brukes videre i avl, spiller jo ikke det noen rolle for rasen med mindre avkommene ikke brukes i avl fordi det ikke er noen partnere å matche de mot på grunn av stamtavla.

I tillegg til å se på rasens samlede genpool og hannhundens eventuelle matadorinfluens, må en selvfølgelig også se på avkomstgranskningen - hva slags avkom gir denne hannhunden? Om en hannhund gir syke, stygge og redde hunder vil selv bare ett kull være ett kull for mye. Mens om hannhunden har noe å tilføre rasen, kan det noen ganger være verdt å la denne brukes litt mer enn normalt for å styrke rasen i den generasjonen, så får en fokusere på utavl i neste generasjon igjen.

Hvorvidt det er greit å bruke en hannhund eller ei, handler altså ikke bare om hvor mange avkom denne har fra før av.

  • Like 1
Skrevet

- hva slags avkom gir denne hannhunden?

HVIS jeg leser hannhundens opplysninger riktig, så står det under statistikken på avkommet hans at han har gitt 9 valper med HD, og 4 med AD.

HD-prosenten på hans avkom blir da (iflg.Dogweb) på 13,4%. Snittet for rasen (som står rett under) er på 6,8%.

Jeg er litt redd for å si noe feil nå, men det er slik jeg forstår Dogweb-opplysningene jeg leser.

Men betyr det at han, til tross for egne A-hofter, gir avkom med en høyere prosentandel HD enn rasen i sin helhet gjør? Hvorfor det, eller hvordan kan det skje, når han selv har A?

(jeg orker ikke bla og lete gjennom alle de kullene for å finne ut hvilke tisper han har fått disse HD valpene med, og om det er A-hofte tisper eller hva det er. Men det regner jeg med at det må være, noe annet er jo ikke anbefalt?)

Skrevet

Men betyr det at han, til tross for egne A-hofter, gir avkom med en høyere prosentandel HD enn rasen i sin helhet gjør? Hvorfor det, eller hvordan kan det skje, når han selv har A?

(er ingen HD-ekspert).

Men, det er mer ting enn arv som påvirker HD, blant annet miljø. Samtidig, så er ikke bare foreldredyrene de som avgjør om hunden er arvelig betinget for HD, men det er hele stamtavla. Om en foreldrehund har B-hofter, men resten av helsøsken, halvsøsken, foreldre, tanter, onkler, etc har C eller lavere, så sier det seg selv at linjene ikke er helt topp. Har hunden B, mens resten av slakta har A, så er linjene bedre. Sånn kort fortalt. Men er sikkert endel andre er som kan si det bedre :P Hovedpoenget er at nedarvingen av HD er veldig kompleks, men det er noe som både oppdrettere og valpekjøpere iblant glemmer.

Skrevet

Ang. Dogweb og hvordan lese det:

Er tallet 9 på statistikken over avkommet hans det antallet hunder som er TESTET, eller det antallet hunder som har fått diagnose annen enn fri?

For jeg tror nå at jeg ser at det er ni test-resultater, men ikke alle 9 er "farlige". Det er 3-4 stk med C, og de ser faktisk ut til å stamme fra samme kull. Et kull med en tispe med B-hofter og denne hannens A-hofter, ga 6 valper totalt, (stort kull), hvorav hele 3 stk fikk diagnosen C... Det var mye til å være shetland sheepdog! En uheldig kombinasjon.

(kullets 6 valper; 3 stk med diagnose C, 2 stk med diagnose B (som regnes som fri, ikke sant?) og en som ikke er røntget (det står iallefall ikke noe på denne siste, blank linje).

Skrevet

HVIS jeg leser hannhundens opplysninger riktig, så står det under statistikken på avkommet hans at han har gitt 9 valper med HD, og 4 med AD.

HD-prosenten på hans avkom blir da (iflg.Dogweb) på 13,4%. Snittet for rasen (som står rett under) er på 6,8%.

Jeg er litt redd for å si noe feil nå, men det er slik jeg forstår Dogweb-opplysningene jeg leser.

Men betyr det at han, til tross for egne A-hofter, gir avkom med en høyere prosentandel HD enn rasen i sin helhet gjør? Hvorfor det, eller hvordan kan det skje, når han selv har A?

(jeg orker ikke bla og lete gjennom alle de kullene for å finne ut hvilke tisper han har fått disse HD valpene med, og om det er A-hofte tisper eller hva det er. Men det regner jeg med at det må være, noe annet er jo ikke anbefalt?)

Nå spurte jeg retorisk - jeg synes det er unødvendig å diskutere enkelthunder, jeg liker bedre å diskutere prinsipielt - så får hver enkelt analysere enkeltindivid på egen hånd ut fra input en får fra andre. Jeg synes også det er henimot ufint å diskutere en konkret hund, selv om den er relativt anonym.

Statistikken du viser til kan jeg ikke si noe om uten å se den selv - du sier hannhunden har ni valper med HD, men hvor mange er fri?

Shetland sheepdog er så vidt jeg vet en rase med lav røntgenprosent, så det er vanskelig å si noe sikkert om status på det området for rasen - det er mange mørketall.

Hva som er anbefalt, varierer fra rase til rase - og det står oppdrettere fritt til å velge selv om de vil forholde seg til raseklubbens avlsanbefalinger eller ikke. Det er er vanlig på raser hvor en røntgenfotograferer at en kun bruker foreldre med frie hofter, men det er også raser hvor det er normalt å bruke C-hofter, for eksempel. På raser hvor veldig få røntger, er det vanlig at det ikke sies noe om det i avlsreglene - fordi det ikke er ansett som et problem på rasen, eller fordi så får røntger at det ikke er noe som er mulig å ta hensyn til.

HD og AA har ingen enkel arvegang, det er ikke slik at to foreldredyr som er fri for HD kun gir friske avkom - da hadde det jo ikke vært nødvendig å røntgenfotografere valpene når den tid kommer.

HD og AA har et kompleks og sammensatt nedarvingssystem, kombinert med at en rekke miljøfaktorer også kan bidra til å trigge og/eller forsterke HD-diagnosen. En må for eksempel se bredt og dypt i hundens stamtavle når en vurderer HD - altså ikke bare avlsdyret, mens også dets søsken, halvsøsken, foreldre, tanter og onkler, besteforeldre, besteforeldres søsken, tidligere avkom, også videre.

Jeg hadde et kull i fjor hvor mor og far kommer fra kull med 100 prosent fritt for HD og AA. Det betyr dessverre ikke at jeg er garantert 100 prosent fritt i mitt eget kull - men det er et bedre utgangspunkt, enn om jeg hadde brukt en hannhund som var fri for HD, men med masse søsken og halvsøsken jeg ikke visste noe om.

Skrevet

Hvordan skal man kunne lære noe og lære å lese Dogweb om man ikke kan bruke anonyme eksempler? Jeg har ikke nevnt et ord om hvem denne hunden er, så jeg syns det er litt dårlig gjort å kalle det "ufint". Jeg har ikke hengt ut noen. Jeg prøver å lære.

Men drit i det da. Hundemiljøet er bare helt på trynet. Nytter ikke spørre om noe.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at det kanskje ikke gagner en rase særlig bra om en hannhund blir brukt veeeldig mye, da tenker jeg på avlsbasen i utgangspunktet :) Det er viktig å få inn nytt blod her å der, viktig å ikke avle seg inn i et hjørne. Kanskje spesiellt med små raser da (raser som ikke er så stor i antall). Syns å ha hørt om en hannhund (dalmatiner) med mange maaange valper etter seg. Disse riktig nok spredd rundt om i verden. Men er det bra? Det kan jeg ikke svare på.

Men det er kanskje greit om denne hunden bevist gir videre gode gener? :) Om den gir pene, friske og mentalt gode avkom så hvorfor ikke? Så lenge man ikke overdriver riktig nok...

Samtidig er det viktig å se på avkommet og hvordan de blir før man setter tilverks et kull til. F.eks kan det være en fordel om avkommet runder 2 år, slik at man ser hvordan de har blitt. Om de er friske? gemyttmessig gode? Resultater på utstilling o.l :) Om man da merker noen brister så må man jo prøve å revurdere...

Skrevet

Hvordan skal man kunne lære noe og lære å lese Dogweb om man ikke kan bruke anonyme eksempler? Jeg har ikke nevnt et ord om hvem denne hunden er, så jeg syns det er litt dårlig gjort å kalle det "ufint". Jeg har ikke hengt ut noen. Jeg prøver å lære.

Men drit i det da. Hundemiljøet er bare helt på trynet. Nytter ikke spørre om noe.

Jeg beklager at du føler jeg sa noe negativt om deg - men om du leser det jeg har skrevet gjennom tråden en gang til, vil du se at jeg gir flere argument for at det er umulig å svare på ditt spørsmål. Altså er det umulig å gi et enkeltstående svar på om det er bra eller dårlig at den hannhunden du tenker på har så mange kull etter seg.

Du har gitt mange kjennetegn på denne hannhunden, så det går an å identifisere ham med søk i DogWeb og google, og å diskutere en konkret hund hvis eier antagelig ikke er bruker på dette forumet er ikke ansett som heldig. Men å ha generelle diskusjoner innenfor tema i avl og oppdrett som gjelder på tvers av enkeltindivid og eventuelt raser, er selvfølgelig uproblematisk. Derfor forsøker jeg å diskutere fordeler og ulemper ved at en hannhund har mange kull, og ikke å svare på om den hannhunden burde ha 23 kull. Jeg håper du kan se forskjellen, men likevel ta med deg innspillene du får i tråden og på det grunnlaget fatte din egen beslutning om hannhunden.

Det er trist at du synes hundemiljøet er helt på trynet, men gi oss gjerne en sjanse til å motbevise inntrykket ditt om du har andre generelle spørsmål.

Om du har spørsmål om konkrete hunder, er kanskje raseklubben et bedre mål å henvende seg til, da fåtallet her inne er sheltiefolk.

Skrevet

fant ganske raskt ut hvem hannhund du snakker om :P

men jeg ser ikke på det som et eksempel på en hannhund som har blitt brukt alt for mye.

Kan jo heller komme med et annet et, som jeg syns kanskje er litt i grenseland.

9 år i avl (2001-2010), 49 kull, 188 avkom. Men han har produsert utrolig mange flotte sheltier, og 3 av hans sønner er brukt endel i avl, samt endel tisper så klart, men det er jo begrenset hvor mange valper en sheltietispe får produsert i løpet av livet sitt.

Skrevet

9 år i avl (2001-2010), 49 kull, 188 avkom.

Ja, der ser du. Der kom du med et greit svar jeg forstår; de 23 kullene jeg hadde i mitt eksempel var da ikke så fryktelig mange som jeg først trodde likevel. 49 kull er mer enn dobbelt så mange. Da var mitt eksempel bare "barnematen" i forhold :)

Etter hva jeg har forstått, så finnes det egentlig ingen grense for hvor mange kull en hann kan få i sin livstid?

Den 5% greia som er nevnt, er det en anbefaling eller en regel og hvordan var det? 5% av hva...? 5% av antall levende hunder av rasen, eller maks 5% av antall fødte valper pr år innen rasen?

Skrevet

fant ganske raskt ut hvem hannhund du snakker om :P

men jeg ser ikke på det som et eksempel på en hannhund som har blitt brukt alt for mye.

Kan jo heller komme med et annet et, som jeg syns kanskje er litt i grenseland.

9 år i avl (2001-2010), 49 kull, 188 avkom. Men han har produsert utrolig mange flotte sheltier, og 3 av hans sønner er brukt endel i avl, samt endel tisper så klart, men det er jo begrenset hvor mange valper en sheltietispe får produsert i løpet av livet sitt.

Var ikke så vanskelig å gjette hvem det var heller (ja, jeg har nerda antall avkom Saetapappaen har, hehe). Han ble brukt forholdsvis mye i ung alder, men ble så holdt tilbake og kun brukt sporadisk de siste årene. Tricolourer med gode kvaliteter blir ofte mye brukt da det er eneste fargen man kan bruke på alle farger.

Det som er verdt å merke seg på sheltie er at størrelse er vanskelig. Mange blir for store, noen for små, og disse blir ofte ekskludert fra avl rett og slett pga. størrelse. Dernest har man øvrig eksteriør, helse og gemytt. Alt i alt er det ikke fryktelig mange avkom som blir brukt mye videre uansett hvilke hannhundlinjer man ser på. Noen hannhundeiere har derimot alt for lite restriksjoner på hvilke tisper de låner bort hannhunden sin til, og dette synes jeg personlig er synd. Noen sier ja til "rubbel og bit" for å ikke "miste" tispeeiere til "konkurrenter". Trist, men akk, så sant.

  • Like 1
Skrevet

Det er forskjell på antall kull og antall valper, husk det.

For å gjenta femprosentregelen:

Det er ikke anbefalt at en hannhund får flere avkom enn fem prosent av summen av antall registrerte valper over fem år. Altså, om det fødes 100 valper per år, er det 5 prosent av 500 valper som er satt som anbefalt grense - 25 valper til sammen.

Dog skjer det ingenting om en hannhund får flere avkom enn det - valpene blir fremdeles registrert i NKK. Det kan være mange gode grunner til at en hannhund får flere avkom enn anbefalingen.

Femprosentregelen gjelder for øvrig tisper også, men de får åpenbart ikke like lett like mange avkom, og NKK har en grense på fem kull for en tispe - flere kull krever veterinærattest fra før parring som bekrefter at tispa er i form til det, og det er også en øvre aldersgrense for når tispa kan ha kull. Dette gjøres for tispas velbefinnende, en hannhund har åpenbart ikke samme fysiske slitasje av et kull eller ti.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...