Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan introdusere små barn til hund


Gjest
 Share

Recommended Posts

Merk hvordan spørsmålet er formulert :P

Hvordan introduserer man små barn på best mulig måte til hund? Og da mener jeg barn i 2-4årsalderen som ikke er hundevante i det hele tatt.

Jeg vil ikke at de blir vettaskremt, vil at de får en positiv, god opplevelse. Men dessverre er det jo ikke bare å kaste sjokoladebiter på bakken mens de sakte nærmer seg hunden, så "my normal approach" (hundetrening :lol: ) fungerer liksom ikke helt her.

Bikkja er 100% barnesikker, men litt voldsom. Jeg vil ha vansker med å holde hunden i ro, og dessverre er hunden litt "voldsom" og liker å sleike litt i ansiktet når den blir superglad og møter nye folk.

Har sonisene noen gode råd til første gang små barn skal møte en hund?

Jeg tenker at en av de første tingene jeg skal gjøre, er å slite bikkja skikkelig ut før den skal møte barna. Slik at bikkja ikke har masse lus i ræva. Dessuten skal jeg kjøpe et skikkelig deilig tyggebein eller fylle en kong med det lekreste hunden kan tenke seg, slik at den forhåpentligvis fokuserer kun på kongen og ikke barna (og vi dermed unngår voldsom slikking og logring).

Hvordan skal man best forberede barna? Hvordan skal man gjøre opplevelsen trygg og positiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på barnene. Noen henger armene rundt hunden på et øyeblikk hvis man ikke følger med, mens andre hyler i panikk. Vel, og så finnes det jo en det mellomting, hehe.

Har ikke så mange konkrete tips egentlig, men jeg ville personlig gjort minst mulig ut av det hvis barnene er litt redde i utgangspunktet. Det hjelper ikke å si "neida, hunden er ikke FARLIG" mens man tviholder på barnet og alle står rundt og holder pusten i spenning. Da forsterker man jo bare at dette ER noe å være redd for.

Ellers så kommer det an på foreldrene også. Er de hundevandte, glade i hunder eller i alle fall ikke redde, så går det oftere lettere. Redsel hos foreldrene smitter fort over på barnene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kommer til å begynne å grine :P neida

Først bør du vel la ungene sitte og se litt på hunden (feks i sofaen litt opp og bort). Så de kan studere han litt og finne ut hva de mener om saken. Så kan du la de komme bort etterhvert og klappe den, mens hunden spiser i kongen feks (hvis den ikke har noe imot å bli klappet mens den spiser da). Men du bør ha på hunden bånd, og ikke la den kaste seg over dem og trykke snuten opp i ansiktet på dem. Sette reglene som gjelder for ungene og hunden fra første sekund. For hunden må det være at den må være på sitt aller roligste og forsiktigste rundt barna. Lurt å være litt streng på akkurat dette punktet tenker jeg ;)

Var iallefall noe lignende vi gjorde da vi besøkte niese og nevø i jula. De er nesten 2 og 3. Eldste ble redd først og begynte å hyl grine. minste brydde seg ikke i det heletatt, og hadde dermed ikke noe imot å tusle rundt på gulvet. Passet da på at hunden min ikke fikk gå bort til henne og sleike henne osv (for det likte ikke minsten). Bare snuse litt på avstand.

Hunden min kan jo være brå, og ikke sleike, men skal ha snuten opp i ansiktet på småttiser, så blir jo litt vått for dem. Men Zera hørte veldig godt på beskjedene jeg ga henne, og alt gikk veldig veldig bra for oss. Eldste ville til og med holde båndet hennes på tur etterhvert. Eldste syns Zera var både veldig spennende og litt skummel :P

Det jeg merket at de var vare på er de litt brå bevegelsene en hund (eller en valp) kan ha. Da skvatt de tilbake. Men enda morsommere var det da eldste begynte å herme etter mine kommandoer til Zera :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slit ut bikkja, det er en god idé, ha barna på fanget når de skal få treffe hunden slik at du kan snu barnet vekk dersom hunden blir veldig ivrig og barnet usikker.

Dersom du har mulighet, så se gjerne en hundefilm sammen med barna slik at de får et lite inntrykk av hva en hund er og hvordan de kan være. Og vis bilder av hunden din, fortell om den. Er barnet redd, så nytter det i alle fall ikke å fortelle hvor snill hunden er ;)

Bruk tid om det er mulig. La gjerne ungene være i samme rom med hunden uten at den får herje og hilse med en gang. Da får barna mulighet til å bli vant med hunden og så kan du jo etter hvert høre om de vil hilse. Gå gjerne en tur sammen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmja, jeg lurer på å la de møte bikkja ute første gangen (ikke så "tett område") - og i tillegg kanskje kjøre litt show med triks så de (forhåpentligvis) synes den er "spennende" og flirer litt.

Takk for ALLE tips, for her er jeg bare nødt å gjøre det beste ut av en situasjon. Barna skal bo med hunden i en helg i ny og ne, så de må jo bare gå overens "til slutt" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gå tur med hund og barn først? Slik at de kan se hunden litt på 'avstand' først?

Hunden i bånd da selvfølgelig...Og gjerne uten å hilse.

Jeg gjorde det med nevøen og Loke. Han satt i vogn da (2 år) og var egentlig redd store hunder. Men Lokis var populær etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør foreldrene hvordan ungen har reageret før på hunder. Eg for min del ville ikke ha gjort så big deal ut av det. Når eg har vært borti slike siutasjoner med Akita, så har eg tatt det som kommer. Blir ungen redd, vet du fort at du har noe å jobbe med. Går det fint, så er det ingeting som er bedre enn det.

Har nå i lengre tid hatt med min kusine på da 7 som har vært LIVREDD for hunder. Ho ble løpt ned av en GD når ho var 2 år, og moren hennes har aldri latt ho glemme det :blink: Men har da bare latt akita være tilstede hele veien og så har tøtto styr ka ho vil. Nå 1 år senere elsker ho Akita og skal ha med seg i sengen. Er også en enorm fremgang på fremmede hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig ot: men er det flere enn meg som har opplevd foreldre spankulere bort med ungen, lar barnet hilse (uten å spørre) og blir sur når hunden hopper/slikker/bouncer ungen?

Jeg opplever dette 1-3 ganger i uken, uansett hvor mange ganger jeg nevner at de hopper er veeeeeldig glade i oppmerksomhet, ender det så si hver gang med at ungen er livredd eller far/mor sure fordi hunden hoppet.

Ps: jeg går som oftest over på andre siden av veien når jeg møter barn, hector eeeeeeelsker dem nemlig og vil helst stå oppetter de og bli kost på hele dagen.

Ot ferdig, bare nysgjerrig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gå tur med hund og barn først? Slik at de kan se hunden litt på 'avstand' først?

Hunden i bånd da selvfølgelig...Og gjerne uten å hilse.

Jeg gjorde det med nevøen og Loke. Han satt i vogn da (2 år) og var egentlig redd store hunder. Men Lokis var populær etterhvert.

Nettopp dette jeg gjør med småunger også. Ikke bare får de tid til å venne seg til hunden i "ordnede former", men hunden får tid til å bli vant med å ha barnet rundt også. Når vi gjør dette med Nansen, ser han ikke helt poenget med å gi unga "full overhaling" i hilsinga når vi kommer inn, den ungen har jo vært med driiitlenge *lol*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...