Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan introdusere små barn til hund


Recommended Posts

Skrevet

Merk hvordan spørsmålet er formulert :P

Hvordan introduserer man små barn på best mulig måte til hund? Og da mener jeg barn i 2-4årsalderen som ikke er hundevante i det hele tatt.

Jeg vil ikke at de blir vettaskremt, vil at de får en positiv, god opplevelse. Men dessverre er det jo ikke bare å kaste sjokoladebiter på bakken mens de sakte nærmer seg hunden, så "my normal approach" (hundetrening :lol: ) fungerer liksom ikke helt her.

Bikkja er 100% barnesikker, men litt voldsom. Jeg vil ha vansker med å holde hunden i ro, og dessverre er hunden litt "voldsom" og liker å sleike litt i ansiktet når den blir superglad og møter nye folk.

Har sonisene noen gode råd til første gang små barn skal møte en hund?

Jeg tenker at en av de første tingene jeg skal gjøre, er å slite bikkja skikkelig ut før den skal møte barna. Slik at bikkja ikke har masse lus i ræva. Dessuten skal jeg kjøpe et skikkelig deilig tyggebein eller fylle en kong med det lekreste hunden kan tenke seg, slik at den forhåpentligvis fokuserer kun på kongen og ikke barna (og vi dermed unngår voldsom slikking og logring).

Hvordan skal man best forberede barna? Hvordan skal man gjøre opplevelsen trygg og positiv?

Skrevet

Kommer an på barnene. Noen henger armene rundt hunden på et øyeblikk hvis man ikke følger med, mens andre hyler i panikk. Vel, og så finnes det jo en det mellomting, hehe.

Har ikke så mange konkrete tips egentlig, men jeg ville personlig gjort minst mulig ut av det hvis barnene er litt redde i utgangspunktet. Det hjelper ikke å si "neida, hunden er ikke FARLIG" mens man tviholder på barnet og alle står rundt og holder pusten i spenning. Da forsterker man jo bare at dette ER noe å være redd for.

Ellers så kommer det an på foreldrene også. Er de hundevandte, glade i hunder eller i alle fall ikke redde, så går det oftere lettere. Redsel hos foreldrene smitter fort over på barnene!

Skrevet

De kommer til å begynne å grine :P neida

Først bør du vel la ungene sitte og se litt på hunden (feks i sofaen litt opp og bort). Så de kan studere han litt og finne ut hva de mener om saken. Så kan du la de komme bort etterhvert og klappe den, mens hunden spiser i kongen feks (hvis den ikke har noe imot å bli klappet mens den spiser da). Men du bør ha på hunden bånd, og ikke la den kaste seg over dem og trykke snuten opp i ansiktet på dem. Sette reglene som gjelder for ungene og hunden fra første sekund. For hunden må det være at den må være på sitt aller roligste og forsiktigste rundt barna. Lurt å være litt streng på akkurat dette punktet tenker jeg ;)

Var iallefall noe lignende vi gjorde da vi besøkte niese og nevø i jula. De er nesten 2 og 3. Eldste ble redd først og begynte å hyl grine. minste brydde seg ikke i det heletatt, og hadde dermed ikke noe imot å tusle rundt på gulvet. Passet da på at hunden min ikke fikk gå bort til henne og sleike henne osv (for det likte ikke minsten). Bare snuse litt på avstand.

Hunden min kan jo være brå, og ikke sleike, men skal ha snuten opp i ansiktet på småttiser, så blir jo litt vått for dem. Men Zera hørte veldig godt på beskjedene jeg ga henne, og alt gikk veldig veldig bra for oss. Eldste ville til og med holde båndet hennes på tur etterhvert. Eldste syns Zera var både veldig spennende og litt skummel :P

Det jeg merket at de var vare på er de litt brå bevegelsene en hund (eller en valp) kan ha. Da skvatt de tilbake. Men enda morsommere var det da eldste begynte å herme etter mine kommandoer til Zera :P

Skrevet

Slit ut bikkja, det er en god idé, ha barna på fanget når de skal få treffe hunden slik at du kan snu barnet vekk dersom hunden blir veldig ivrig og barnet usikker.

Dersom du har mulighet, så se gjerne en hundefilm sammen med barna slik at de får et lite inntrykk av hva en hund er og hvordan de kan være. Og vis bilder av hunden din, fortell om den. Er barnet redd, så nytter det i alle fall ikke å fortelle hvor snill hunden er ;)

Bruk tid om det er mulig. La gjerne ungene være i samme rom med hunden uten at den får herje og hilse med en gang. Da får barna mulighet til å bli vant med hunden og så kan du jo etter hvert høre om de vil hilse. Gå gjerne en tur sammen også.

Skrevet

Hmja, jeg lurer på å la de møte bikkja ute første gangen (ikke så "tett område") - og i tillegg kanskje kjøre litt show med triks så de (forhåpentligvis) synes den er "spennende" og flirer litt.

Takk for ALLE tips, for her er jeg bare nødt å gjøre det beste ut av en situasjon. Barna skal bo med hunden i en helg i ny og ne, så de må jo bare gå overens "til slutt" :P

Skrevet

Hva med å gå tur med hund og barn først? Slik at de kan se hunden litt på 'avstand' først?

Hunden i bånd da selvfølgelig...Og gjerne uten å hilse.

Jeg gjorde det med nevøen og Loke. Han satt i vogn da (2 år) og var egentlig redd store hunder. Men Lokis var populær etterhvert.

Skrevet

Spør foreldrene hvordan ungen har reageret før på hunder. Eg for min del ville ikke ha gjort så big deal ut av det. Når eg har vært borti slike siutasjoner med Akita, så har eg tatt det som kommer. Blir ungen redd, vet du fort at du har noe å jobbe med. Går det fint, så er det ingeting som er bedre enn det.

Har nå i lengre tid hatt med min kusine på da 7 som har vært LIVREDD for hunder. Ho ble løpt ned av en GD når ho var 2 år, og moren hennes har aldri latt ho glemme det :blink: Men har da bare latt akita være tilstede hele veien og så har tøtto styr ka ho vil. Nå 1 år senere elsker ho Akita og skal ha med seg i sengen. Er også en enorm fremgang på fremmede hunder.

Skrevet

Veldig ot: men er det flere enn meg som har opplevd foreldre spankulere bort med ungen, lar barnet hilse (uten å spørre) og blir sur når hunden hopper/slikker/bouncer ungen?

Jeg opplever dette 1-3 ganger i uken, uansett hvor mange ganger jeg nevner at de hopper er veeeeeldig glade i oppmerksomhet, ender det så si hver gang med at ungen er livredd eller far/mor sure fordi hunden hoppet.

Ps: jeg går som oftest over på andre siden av veien når jeg møter barn, hector eeeeeeelsker dem nemlig og vil helst stå oppetter de og bli kost på hele dagen.

Ot ferdig, bare nysgjerrig. :P

Skrevet

Hva med å gå tur med hund og barn først? Slik at de kan se hunden litt på 'avstand' først?

Hunden i bånd da selvfølgelig...Og gjerne uten å hilse.

Jeg gjorde det med nevøen og Loke. Han satt i vogn da (2 år) og var egentlig redd store hunder. Men Lokis var populær etterhvert.

Nettopp dette jeg gjør med småunger også. Ikke bare får de tid til å venne seg til hunden i "ordnede former", men hunden får tid til å bli vant med å ha barnet rundt også. Når vi gjør dette med Nansen, ser han ikke helt poenget med å gi unga "full overhaling" i hilsinga når vi kommer inn, den ungen har jo vært med driiitlenge *lol*

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...