Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er regler,og sånn for dette? Noen som har peiling?

Det dreier seg om 2 foreldre med psykiske lidelser.

Er det noen mulighet for å overta ansvar for yngre søsken?

Skrevet

Det kommer nok an på hvor gammel personen er, og om vedkommende er i stand til å ta vare på søsknene.

Jeg kjenner ikke reglene, men det virker ihvertall logisk dersom det skulle være aktuelt. Det kan også være at alder på yngre søsken har noe å si.

Skrevet

I dette tilfellet er det snakk om meg selv.

Jeg blir 25 i år,bor for meg selv,jobber litt i tillegg til attføring.

Vesla det gjelder blir 9 i år.

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gå frem og hvem jeg skal kontakte for å få videre informasjon om

hvordan det fungerer.

Skrevet

Barnevernstjenesten er nok de som kan gi det riktig svar på dette. Vil tro at om du er myndig og har mulighet til å ta deg av og forsørge barn (noe du forsåvidt fint kunne ha anskaffet deg selv innen nå) så har du god mulighet. En annen ting som spiller inn er hvorvidt du er alene. Det er nok mye lettere om man er et par, men de prioriterer familie så langt som mulig.

  • Like 1
Skrevet

"Når barnevernet har vurdert at foreldrene ikke kan ha omsorgen for barnet sitt, og Fylkesnemnda har bekreftet dette, må det finnes et fosterhjem. Og da er det i utgangspunktet ikke noe i veien for at et søsken, slik du beskriver, kan få denne omsorgen. Men det forutsettes da at barnevernet godkjenner dette søskenet og tenker at det vil være en god omsorgsperson for barnet. Og det er slik det fungerer - skal noen bli fosterhjem, må de gjennom en godkjenningsprosess. Og hvis noen ønsker å bli fosterhjem for et bestemt barn, må de først henvende seg til fosterhjemstjenesten. Men det er ikke sikkert at de blir godkjent – det er viktig å gjøre en grundig vurdering slik at man kan være mest mulig sikker på at barnet får en god oppvekst. Og da er det ikke alltid slik at den som ønsker det blir godkjent"

Kilde.

Skrevet

Selvfølgelig.

Man får vel en eller annen form for stønad til sånne ting om så hadde vært tilfelle.

Mener jeg har hørt det tidligere. Men det har vel med NAV å gjøre!

Jeg er enslig,men har stor "familie" utenom som vil hjelpe det de kan.

Jeg lurer på å ta en telefon for å få litt mer informasjon om saken.

Viser det seg at jeg har en sjanse, så får jeg heller sette igang en prosess da.

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Skrevet

Den kommentaren var vel ment til din fordel; du er såpass gammel at det på ingen måte er utenkelig at du kunne ha fått barn allerede selv - så hvorfor skal du ikke være i stand til å ta vare på et barn, liksom? :)

Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Tror ikke det var vondt ment. Mer som at "hvorfor skulle ikke du vært egnet til å ta vare på et yngre søsken, når du selv er gammel nok til å få(og mange på din alder har) barn selv?"

  • Like 2
Skrevet

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Tror det bare var at du er såpass "gammel" at du klarer å ta vare på et barn og at mange på din alder har barn. Var ikke frekt ment slik jeg forsto det iallefall:)

Edit: ser det er flere som har svart på akkurat det.

Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Selvfølgelig.

Man får vel en eller annen form for stønad til sånne ting om så hadde vært tilfelle.

Mener jeg har hørt det tidligere. Men det har vel med NAV å gjøre!

Jeg er enslig,men har stor "familie" utenom som vil hjelpe det de kan.

Jeg lurer på å ta en telefon for å få litt mer informasjon om saken.

Viser det seg at jeg har en sjanse, så får jeg heller sette igang en prosess da.

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Den kommentaren var vel ment til din fordel; du er såpass gammel at det på ingen måte er utenkelig at du kunne ha fått barn allerede selv - så hvorfor skal du ikke være i stand til å ta vare på et barn, liksom? :)

Lykke til!

Takk til dere som skjønte hva jeg mente. Det var ikke vondt ment nei, tvert imot!

Det hjelper garantert at du har stor familie rundt deg. Det har MYE å si i valg av fosterhjem, og barnevernstjenesten prioriterer familie så langt som mulig. Som fosterhjem får man betalt en del, men da lurer jeg også på om det er et krav at man er hjemmeværende, men litt usikker på de reglene der når man er familie og barnet er såppas stort. I tillegg får man jo barnetrygd og støtte fra NAV som evt. aleneforsørger.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Om det er mulig å overta ansvaret for yngre søsken kommer jo an på om barnevernet anser foreldrene som uegnede til å ta seg av henne. Kontakt barnevernet du :)

Skrevet

Man får "lønn" når man er fosterhjem uavhengig om man er hjemmeværende eller ikke. Men det er ikke mye, men nok til at du klarer deg om du får forsørge henne. Ring barnevernet du.

Skrevet

Ja det er barnevernet som må fatte vedtak om at foreldrene dine og søsteren din, IKKE er istand til og ta vare på lille søsteren din.

Så det er de som må finne ut at de ikke egner seg. Du er 100% avhengig av og få de med på tankegangen din.

Utover det vil jeg nok absolutt tro at du kunne få rollen som fosterhjem, fordi BV i stor grad leter i familie før de leter utenfor.

Lykke til :)

Skrevet

Hva er regler,og sånn for dette? Noen som har peiling?

Det dreier seg om 2 foreldre med psykiske lidelser.

Er det noen mulighet for å overta ansvar for yngre søsken?

Det er jo litt forskjellig hvordan de forskjellige barneverntjenestene jobber, men i utgangspunktet skal de aller fleste være veldig åpne og positive til en familieplassering. Ved en fosterhjemsplassering er også barnevernet pålagt å vurdere en familieplassering FØR evt plassering i annet fosterhjem, jf fosterhjemsforskriften § 4.

Hvis jeg var deg ville jeg nok tatt kontakt med barnevernet, hvis du er bekymret for søstra di er sjangsen for at andre også er/blir det stor. Jeg tror det vil være bedre for en evt plassering hos deg dersom bekymringsmeldingen kommer fra deg, og ikke en evt nabo, lærer osv.

Dette kan jo bli en lang og kanskje tung veg. Før omsorgsovertakelse (med mindre det er plassering med samtykke) skal det gjøres forsøk på hjelpetiltak. Nå vet jeg ikke hvilke psykiske lidelser det er snakk om, men hvis det er mulig ville jeg før jeg kontakter barnevernet, prate med foreldrene. Prøv å forklar situasjonen så godt som mulig, dersom de er åpne og forstår situasjonen, og evt samtykker til plassering tviler jeg på at barnevernet vil problematisere det å bruke tid på å finne og matche med et annet fosterhjem. Hele prosessen vil gå MYE fortere, og det "eneste" som trenger skje før plasseringen er at du godkjennes.

Håper alt ordner seg for dere!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...