Gå til innhold
Hundesonen.no

Skifte for - mer energi?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Minner meg mye om hvordan Fredrik var rundt 5-7 måneder gammel. Han og ble "klar" etter 30-40 min gå tur, og eg begynnte etterhvert å bli ganske lei av å bare gå sånne kjedelige korte turer. Eg gjorde derfor som -therese- beskriver, gav han gradisv mer og mer tur, helst i et miljø hvor eg viste han ville gå lengre fordi det var interesangt som i skogen eller langs elva. I løp av et par måneder gikk vi 1 milsturer og Fredrik gikk fint hele turen og la seg til å sove med engang han kom hjem.

Eg mener Fredrik bare trengte å trene mer utholdenhet når det gjaldt båndturer, for vi også var på hundetreff en gang i uken hvor han kunne løpe i nesten en time og vi brukte og tid på og kaste ball på jordet, så tror ikke det var kondisjonen det gikk på. Vi la også inne flere turer på 2-3 timer, hvor vi tok buss hit og dit, satt og såg på unger som spilte fotball, turer i forskjellige skoger og fine turstier og lignende og han hadde aldri store vansker med å roe seg ned etter slike turer (selv om av og til måtte han løpe tulling i to sek utenfor før vi gikk inn etter tur). Nå skal det sies at på denne tiden trente vi lite lydighet, men tok gjerne en økt og trente inne forskjellige triks for gøy innimellom.

Tusen takk for godt svar! :)

Tenker at han ikke har "tent" på å leke, akkuratt som det finnes bc som ikke tenner på sau før de er nesten over året. Ene bc'n jeg hadde ansvar for når jeg jobbet i Sverige (bree <3 ) så bare dumt på sauene, ikke noe interesse i det hele tatt. Først nå for noen mnd siden begynte hun å vise skikkelig interesse.

Kanskje rett og slett ikke jakt og lekeknappen hans i huet virker skikkelig enda? :lol:

Joda, lekeknappen virker, den :D Han er vanvittig gira på leking - når han har energi til det :)

Så han har fysisk kapasitet, men ikke psykisk? Da vil det neppe hjelpe med mer mat ol, iom at den mentale kapasiteten er genetisk. Den kan selvsagt trenes opp til å bli bedre :)

Hmm, mer psykiske utfordringer da kanskje er det som trengs? Tøy grenser på den fronten? Men antar jo at den biten også kommer seg om han bare blir nødt til og være lengre ute på tur eller gjøre nye ting han ikke er vant med.

Kanskje. Jeg vet faktisk ikke helt. Men det virker som om han har mer å gå på i kroppen, om dere skjønner.. Hvordan skal vi tøye grensene psykisk, noen idéer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhm, nå kan jeg være på jordet. Men kroppen virker ikke spesielt sliten. Men han virker så "tom" i hodet. Klarer ikke forklare det. Som om det er nok for han, bare. Han springer jo som sagt endel med andre hunder og sånn, men noen super form i er han selvsagt ikke når han ikke får brukt seg mer, sånn blir det jo.

Som for mennesker, vil det også for hunder være positivt å være i god fysisk form for å kunne yte bra psykisk. Min hannhund var med på 15 km skiturer uten problemer da han var 7-8 mnd gammel...

Man skal også ha i mente at noen hunder ER bare sedate og rolige - de må man jobbe mye med for å få fram fart og entusiasme. Jeg ser forøvrig flere som trener med bordercollier som OGSÅ må jobbe med fart i enkelte øvelser. Jeg vet ikke helt hva du er ute etter? Det er jo ikke sånn at fart i øvelser nødvendigvis kommer av seg selv - og det er ikke nødvendigvis noe galt med hunden selv om han er litt daff? Det er som sagt mange som må jobbe med fart i svært mange øvelser. Dere har vært bortskjemt med en hund som hadde bra fart av seg selv - det er lett å sammenligne med den da. Jeg hadde en hund som jeg måtte jobbe mye med fart på - så fikk jeg en som hadde relativt bra fart helt naturlig i seg - og det var jo selvsagt noe helt annet å jobbe med, men det vil jo ikke dermed si at den hunden som hadde lite fart i seg var en dårlig hund? Det var bare det at vi måtte jobbe mye mer med den bite enn mange andre. Til gjengjeld hadde hun veldig lett for å lære seg de øvelsene vi trente på - det er verre med han med fart :D.

Så er det det med hvor mye fart TRENGER man egentlig? Det er bedre med presisjon enn full fart og slurv liksom. En av de beste brukshundene i Norge har ikke den stormende fulle farten som man så lett lar seg imponere av - den går behersket og har NOK fart til å få bra poeng, men ikke så mye at det blir slurv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nå bare kaster jeg ut noe men kan du fortelle eksakt hva som skjer? Bruker han nesa si for å finne spor i skogen for å finne godbiter for...? Har hatt to hunder med nesemidd og rare symtomer fordi dem hadde nesemidd? Den ene var andpusten lenge etter fysisk aktivitet og den andre sluttet å leke og å gjete katter. Det ble noe helt annet da di fikk bort midden.

Det jeg skrev tidligere var ikke meningen å sammenligne at dere ikke gikk tur for det tror jeg så apsolutt at dere gjør men at han godt kan få mer aktivitet Det tror jeg han tåler ut fra det jeg har lest. Vorsteh begynte jeg å sykle med i den alderen men ikke annet enn på grusvegen her som er flat og ca 700 meter hun vokste til 28 kg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som for mennesker, vil det også for hunder være positivt å være i god fysisk form for å kunne yte bra psykisk. Min hannhund var med på 15 km skiturer uten problemer da han var 7-8 mnd gammel...

Man skal også ha i mente at noen hunder ER bare sedate og rolige - de må man jobbe mye med for å få fram fart og entusiasme. Jeg ser forøvrig flere som trener med bordercollier som OGSÅ må jobbe med fart i enkelte øvelser. Jeg vet ikke helt hva du er ute etter? Det er jo ikke sånn at fart i øvelser nødvendigvis kommer av seg selv - og det er ikke nødvendigvis noe galt med hunden selv om han er litt daff? Det er som sagt mange som må jobbe med fart i svært mange øvelser. Dere har vært bortskjemt med en hund som hadde bra fart av seg selv - det er lett å sammenligne med den da. Jeg hadde en hund som jeg måtte jobbe mye med fart på - så fikk jeg en som hadde relativt bra fart helt naturlig i seg - og det var jo selvsagt noe helt annet å jobbe med, men det vil jo ikke dermed si at den hunden som hadde lite fart i seg var en dårlig hund? Det var bare det at vi måtte jobbe mye mer med den bite enn mange andre. Til gjengjeld hadde hun veldig lett for å lære seg de øvelsene vi trente på - det er verre med han med fart :D.

Så er det det med hvor mye fart TRENGER man egentlig? Det er bedre med presisjon enn full fart og slurv liksom. En av de beste brukshundene i Norge har ikke den stormende fulle farten som man så lett lar seg imponere av - den går behersket og har NOK fart til å få bra poeng, men ikke så mye at det blir slurv.

Takk for godt svar :) Nå er det ikke LP-treninga jeg bekymrer meg for. Den kommer seg, sakte men sikkert. Han mangler endel "sprut" der, men alt er eksplosivt og han er veldig villig, så fin å trene med. Det jeg stusser litt på er at vi knapt kan ta han med ut uten at han blir overtrøtt/virker overstimulert og lignende :)

Nå bare kaster jeg ut noe men kan du fortelle eksakt hva som skjer? Bruker han nesa si for å finne spor i skogen for å finne godbiter for...? Har hatt to hunder med nesemidd og rare symtomer fordi dem hadde nesemidd? Den ene var andpusten lenge etter fysisk aktivitet og den andre sluttet å leke og å gjete katter. Det ble noe helt annet da di fikk bort midden.

Det jeg skrev tidligere var ikke meningen å sammenligne at dere ikke gikk tur for det tror jeg så apsolutt at dere gjør men at han godt kan få mer aktivitet Det tror jeg han tåler ut fra det jeg har lest. Vorsteh begynte jeg å sykle med i den alderen men ikke annet enn på grusvegen her som er flat og ca 700 meter hun vokste til 28 kg

Hva som skjer når? Han har ikke nesemidd.. Vi prøver å "pushe" på han litt mer aktivitet noen uker, vi. Gjerne med høy intensitet. Så får vi se hva resultatet blir!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt svar :) Nå er det ikke LP-treninga jeg bekymrer meg for. Den kommer seg, sakte men sikkert. Han mangler endel "sprut" der, men alt er eksplosivt og han er veldig villig, så fin å trene med. Det jeg stusser litt på er at vi knapt kan ta han med ut uten at han blir overtrøtt/virker overstimulert og lignende :)

Men da tror jeg kanskje dere analyserer ham med enn godt er :P. Drit i om dere tror han er overstimulert eller trøtt - som Therese sier: gi ham skikkelig trim, men lær ham da å slappe av når dere kommer hjem :).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da tror jeg kanskje dere analyserer ham med enn godt er :P. Drit i om dere tror han er overstimulert eller trøtt - som Therese sier: gi ham skikkelig trim, men lær ham da å slappe av når dere kommer hjem :).

Jeg tror nok det er i sammenheng med at vi alltid har fått masse advarsler om å IKKE stresse på han, siden han er jaktgolden. Har hatt folk som advarer meg mot å herje han opp og få opp intensiteten på trening, liksom. Og da skurrer det i hodet å skulle "presse" han når han er sliten. Om du skjønner :) Men ja, vi prøver! Hjernetrim får han mye av. :) Så får vi prøve oss på litt mer tur og lignende. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...