Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Eg har bestemt meg for finsk lapphund skal bli min første hund. Sett på endel oppdrettere her i Norge og Sverige. Hva ser man etter for å vite om dei driver seriøst og er flinke? Hvilke oppdrett anbefaler dere som har finsk lapphund?

Mille

Skrevet

1: at kombinasjonen er godkjent av NLK (norsk lapphundklubb). Er de ikke det ville jeg vært skeptisk, for NLK har ikke SÅ høye krav akkurat.

Her er parringene som per nå er ventet http://www.norsklapp...alp_planl.shtml og her er det linker til endel oppdrettere http://www.norsklapp...no/linker.shtml

2: hva som er seriøst eller ikke, tja. Der har du jo NLK som første kriterie i mine øyne. I tillegg ville jeg gått etter oppdrettere som avler på kombinasjonen og linjer, ikke bare enkeltresultater og enkelthunder. Når en parrer to hunder parrer man også to stamtavler, og det hjelper ikke om tispa har tre cert på utstilling og A/B-hofter om resten av slekta (både bakover og ut til siden) har dårlige hofter og ikke oppnådd noe bedre enn en grønn sløyfe på utstilling. Utstilling er nemlig ikke bare en skjønnhetskonkurranse, men en måte å sjekke om hundene når opp til rasestandard og er ellers funksjonelle og friske. Samtidig må de ha et godt gemytt. Innen finsk lapphund, som er en rase som begynner å bli mer og mer populær, er det mye avl på "alt". Har oppdretter gjennomført noe med hunden annet enn den ene utstillinga som kreves i følge avlskravene? Har oppdretter eksempelvis gått noen andre hundesporter (agility, konkurranselydighet, spor)? Bruker hunden til noe i det hele tatt? Gjennomgått MH (mentalbeskrivelse) eller lignende? Alle sånne ting er et pluss, om det er gode resultater.

3: hva sier magefølelsen din når du treffer de aktuelle hundene? Dette er nemlig veldig viktig, TREFF hunder av rasen du møter. Så mange som mulig. Dra på utstilling, på rasetreff etc etc. Vær frempå, spør og grav. Liker du ikke tispa som skal ha valper, ville jeg styrt unna kombinasjonen. Når jeg leita etter valp var jeg og møtte mange, og valgte bort kombinasjon etter utstillingschampionhunder fordi jeg ikke likte gemyttet på tispa like godt som jeg likte gemyttet til en annen tispe som var hakket mindre premiert (men fortsatt godt nok). Sier oppdretter at hundene og kombinasjonen er helt perfekt og ingen over ingen vedsiden, så finn deg noen andre. Seriøse oppdrettere er ærlige, reflekterte og sunt kritiske om egne hunder og kombinasjoner de gjør. Ingen hund er objektivt sett perfekt.

Altså, det jeg prøver å fortelle deg med mange ord, er egentlig at du må se på helheten i oppdrettet. Fokuserer oppdrettet kun på helse? Tja, er ikke sikkert det er så gunstig, en hund kan være sunn og frisk, men ha et rævva gemytt eller ikke være rasetypisk. Også videre også videre. En balansegang mellom helse, utseende, gemytt og også bruksegenskaper er det som kjennetegner et SERIØST og bra oppdrett for min del. Overfokus på en av disse, samme hvor bra det høres ut i første omgag, kan fort føre til tap av gode egenskaper. Kanskje er hunden som bare har oppnådd blåsløyfer og en og annen rødsløyfe på utstilling, men samtidig konkurrert i LP eller spor og gjort det greit der, en hund som er mer verdt å bringe videre genene til enn en hund som ble utstillingschampion 2 år og 1 måned gammel.

Jeg ville ikke egentlig gå ut og anbefale den og den oppdretteren, fordi det JEG verdsetter er kanskje ikke det samme som DU verdsetter høyest. Men jeg vil anbefale deg å faktisk ta til deg det jeg skriver her, tenk igjennom det jeg har skrevet og reflekter over hva du syns og tenker er viktig for DEG. Deretter, treff så mange hunder du kan, og ta kontakt med oppdrettere. Er det noe som skurrer ville jeg ikke hatt dårlig samvittighet for å ha sagt nei - jo flere useriøse som blir luket vekk av kritiske valpekjøpere, jo bedre. Ikke gå for den første og beste - det kan være at det er det perfekte for deg, men det kan allikevel være lurt å høre med flere. De færreste oppdrettere blir sure om du står på flere valpelister - så lenge du er ærlig om det og sier ifra til de du står på liste hos om du får valp et annet sted ;)

Er det noe jeg glemte å svare på?

  • Like 1
Skrevet

1: at kombinasjonen er godkjent av NLK (norsk lapphundklubb). Er de ikke det ville jeg vært skeptisk, for NLK har ikke SÅ høye krav akkurat.

Her er parringene som per nå er ventet http://www.norsklapp...alp_planl.shtml og her er det linker til endel oppdrettere http://www.norsklapp...no/linker.shtml

2: hva som er seriøst eller ikke, tja. Der har du jo NLK som første kriterie i mine øyne. I tillegg ville jeg gått etter oppdrettere som avler på kombinasjonen og linjer, ikke bare enkeltresultater og enkelthunder. Når en parrer to hunder parrer man også to stamtavler, og det hjelper ikke om tispa har tre cert på utstilling og A/B-hofter om resten av slekta (både bakover og ut til siden) har dårlige hofter og ikke oppnådd noe bedre enn en grønn sløyfe på utstilling. Utstilling er nemlig ikke bare en skjønnhetskonkurranse, men en måte å sjekke om hundene når opp til rasestandard og er ellers funksjonelle og friske. Samtidig må de ha et godt gemytt. Innen finsk lapphund, som er en rase som begynner å bli mer og mer populær, er det mye avl på "alt". Har oppdretter gjennomført noe med hunden annet enn den ene utstillinga som kreves i følge avlskravene? Har oppdretter eksempelvis gått noen andre hundesporter (agility, konkurranselydighet, spor)? Bruker hunden til noe i det hele tatt? Gjennomgått MH (mentalbeskrivelse) eller lignende? Alle sånne ting er et pluss, om det er gode resultater.

3: hva sier magefølelsen din når du treffer de aktuelle hundene? Dette er nemlig veldig viktig, TREFF hunder av rasen du møter. Så mange som mulig. Dra på utstilling, på rasetreff etc etc. Vær frempå, spør og grav. Liker du ikke tispa som skal ha valper, ville jeg styrt unna kombinasjonen. Når jeg leita etter valp var jeg og møtte mange, og valgte bort kombinasjon etter utstillingschampionhunder fordi jeg ikke likte gemyttet på tispa like godt som jeg likte gemyttet til en annen tispe som var hakket mindre premiert (men fortsatt godt nok). Sier oppdretter at hundene og kombinasjonen er helt perfekt og ingen over ingen vedsiden, så finn deg noen andre. Seriøse oppdrettere er ærlige, reflekterte og sunt kritiske om egne hunder og kombinasjoner de gjør. Ingen hund er objektivt sett perfekt.

Altså, det jeg prøver å fortelle deg med mange ord, er egentlig at du må se på helheten i oppdrettet. Fokuserer oppdrettet kun på helse? Tja, er ikke sikkert det er så gunstig, en hund kan være sunn og frisk, men ha et rævva gemytt eller ikke være rasetypisk. Også videre også videre. En balansegang mellom helse, utseende, gemytt og også bruksegenskaper er det som kjennetegner et SERIØST og bra oppdrett for min del. Overfokus på en av disse, samme hvor bra det høres ut i første omgag, kan fort føre til tap av gode egenskaper. Kanskje er hunden som bare har oppnådd blåsløyfer og en og annen rødsløyfe på utstilling, men samtidig konkurrert i LP eller spor og gjort det greit der, en hund som er mer verdt å bringe videre genene til enn en hund som ble utstillingschampion 2 år og 1 måned gammel.

Jeg ville ikke egentlig gå ut og anbefale den og den oppdretteren, fordi det JEG verdsetter er kanskje ikke det samme som DU verdsetter høyest. Men jeg vil anbefale deg å faktisk ta til deg det jeg skriver her, tenk igjennom det jeg har skrevet og reflekter over hva du syns og tenker er viktig for DEG. Deretter, treff så mange hunder du kan, og ta kontakt med oppdrettere. Er det noe som skurrer ville jeg ikke hatt dårlig samvittighet for å ha sagt nei - jo flere useriøse som blir luket vekk av kritiske valpekjøpere, jo bedre. Ikke gå for den første og beste - det kan være at det er det perfekte for deg, men det kan allikevel være lurt å høre med flere. De færreste oppdrettere blir sure om du står på flere valpelister - så lenge du er ærlig om det og sier ifra til de du står på liste hos om du får valp et annet sted ;)

Er det noe jeg glemte å svare på?

Hei. Takker for svaret. Er enig med deg, vil se på flere ting før eg bestemmer meg og ikkje bare helse f,eks.

Skrevet

Jeg ville sett på kennel vintervidda, han har nettopp parret nå, jeg kan ikke lapphund veldig altså, men virker som en spennende og lovende kombo. Hannhunden (Max) er rålekker, og virker som han har et veldig trivelig gemytt og. Jeg er sikkert litt inhabil, men ingen tvil om hvor jeg ville sett om jeg skulle hatt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville sett på kennel vintervidda, han har nettopp parret nå, jeg kan ikke lapphund veldig altså, men virker som en spennende og lovende kombo. Hannhunden (Max) er rålekker, og virker som han har et veldig trivelig gemytt og. Jeg er sikkert litt inhabil, men ingen tvil om hvor jeg ville sett om jeg skulle hatt.

Jeg skulle til å tipse om den samme uten å være inhabil :P Verdt å sjekke ut!

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville sett på kennel vintervidda, han har nettopp parret nå, jeg kan ikke lapphund veldig altså, men virker som en spennende og lovende kombo. Hannhunden (Max) er rålekker, og virker som han har et veldig trivelig gemytt og. Jeg er sikkert litt inhabil, men ingen tvil om hvor jeg ville sett om jeg skulle hatt.

Takker for svaret. Sett på siden nå, virker som en god kennel som eg tar med når eg skal begynne å kontakte oppdrettere;) Men blir nok en stund til eg kan ha hund, driver nå bare undersøker og forbereder meg godt til tiden er inne;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...