Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk lapphund oppdretter


Camilla Fjell
 Share

Recommended Posts

1: at kombinasjonen er godkjent av NLK (norsk lapphundklubb). Er de ikke det ville jeg vært skeptisk, for NLK har ikke SÅ høye krav akkurat.

Her er parringene som per nå er ventet http://www.norsklapp...alp_planl.shtml og her er det linker til endel oppdrettere http://www.norsklapp...no/linker.shtml

2: hva som er seriøst eller ikke, tja. Der har du jo NLK som første kriterie i mine øyne. I tillegg ville jeg gått etter oppdrettere som avler på kombinasjonen og linjer, ikke bare enkeltresultater og enkelthunder. Når en parrer to hunder parrer man også to stamtavler, og det hjelper ikke om tispa har tre cert på utstilling og A/B-hofter om resten av slekta (både bakover og ut til siden) har dårlige hofter og ikke oppnådd noe bedre enn en grønn sløyfe på utstilling. Utstilling er nemlig ikke bare en skjønnhetskonkurranse, men en måte å sjekke om hundene når opp til rasestandard og er ellers funksjonelle og friske. Samtidig må de ha et godt gemytt. Innen finsk lapphund, som er en rase som begynner å bli mer og mer populær, er det mye avl på "alt". Har oppdretter gjennomført noe med hunden annet enn den ene utstillinga som kreves i følge avlskravene? Har oppdretter eksempelvis gått noen andre hundesporter (agility, konkurranselydighet, spor)? Bruker hunden til noe i det hele tatt? Gjennomgått MH (mentalbeskrivelse) eller lignende? Alle sånne ting er et pluss, om det er gode resultater.

3: hva sier magefølelsen din når du treffer de aktuelle hundene? Dette er nemlig veldig viktig, TREFF hunder av rasen du møter. Så mange som mulig. Dra på utstilling, på rasetreff etc etc. Vær frempå, spør og grav. Liker du ikke tispa som skal ha valper, ville jeg styrt unna kombinasjonen. Når jeg leita etter valp var jeg og møtte mange, og valgte bort kombinasjon etter utstillingschampionhunder fordi jeg ikke likte gemyttet på tispa like godt som jeg likte gemyttet til en annen tispe som var hakket mindre premiert (men fortsatt godt nok). Sier oppdretter at hundene og kombinasjonen er helt perfekt og ingen over ingen vedsiden, så finn deg noen andre. Seriøse oppdrettere er ærlige, reflekterte og sunt kritiske om egne hunder og kombinasjoner de gjør. Ingen hund er objektivt sett perfekt.

Altså, det jeg prøver å fortelle deg med mange ord, er egentlig at du må se på helheten i oppdrettet. Fokuserer oppdrettet kun på helse? Tja, er ikke sikkert det er så gunstig, en hund kan være sunn og frisk, men ha et rævva gemytt eller ikke være rasetypisk. Også videre også videre. En balansegang mellom helse, utseende, gemytt og også bruksegenskaper er det som kjennetegner et SERIØST og bra oppdrett for min del. Overfokus på en av disse, samme hvor bra det høres ut i første omgag, kan fort føre til tap av gode egenskaper. Kanskje er hunden som bare har oppnådd blåsløyfer og en og annen rødsløyfe på utstilling, men samtidig konkurrert i LP eller spor og gjort det greit der, en hund som er mer verdt å bringe videre genene til enn en hund som ble utstillingschampion 2 år og 1 måned gammel.

Jeg ville ikke egentlig gå ut og anbefale den og den oppdretteren, fordi det JEG verdsetter er kanskje ikke det samme som DU verdsetter høyest. Men jeg vil anbefale deg å faktisk ta til deg det jeg skriver her, tenk igjennom det jeg har skrevet og reflekter over hva du syns og tenker er viktig for DEG. Deretter, treff så mange hunder du kan, og ta kontakt med oppdrettere. Er det noe som skurrer ville jeg ikke hatt dårlig samvittighet for å ha sagt nei - jo flere useriøse som blir luket vekk av kritiske valpekjøpere, jo bedre. Ikke gå for den første og beste - det kan være at det er det perfekte for deg, men det kan allikevel være lurt å høre med flere. De færreste oppdrettere blir sure om du står på flere valpelister - så lenge du er ærlig om det og sier ifra til de du står på liste hos om du får valp et annet sted ;)

Er det noe jeg glemte å svare på?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1: at kombinasjonen er godkjent av NLK (norsk lapphundklubb). Er de ikke det ville jeg vært skeptisk, for NLK har ikke SÅ høye krav akkurat.

Her er parringene som per nå er ventet http://www.norsklapp...alp_planl.shtml og her er det linker til endel oppdrettere http://www.norsklapp...no/linker.shtml

2: hva som er seriøst eller ikke, tja. Der har du jo NLK som første kriterie i mine øyne. I tillegg ville jeg gått etter oppdrettere som avler på kombinasjonen og linjer, ikke bare enkeltresultater og enkelthunder. Når en parrer to hunder parrer man også to stamtavler, og det hjelper ikke om tispa har tre cert på utstilling og A/B-hofter om resten av slekta (både bakover og ut til siden) har dårlige hofter og ikke oppnådd noe bedre enn en grønn sløyfe på utstilling. Utstilling er nemlig ikke bare en skjønnhetskonkurranse, men en måte å sjekke om hundene når opp til rasestandard og er ellers funksjonelle og friske. Samtidig må de ha et godt gemytt. Innen finsk lapphund, som er en rase som begynner å bli mer og mer populær, er det mye avl på "alt". Har oppdretter gjennomført noe med hunden annet enn den ene utstillinga som kreves i følge avlskravene? Har oppdretter eksempelvis gått noen andre hundesporter (agility, konkurranselydighet, spor)? Bruker hunden til noe i det hele tatt? Gjennomgått MH (mentalbeskrivelse) eller lignende? Alle sånne ting er et pluss, om det er gode resultater.

3: hva sier magefølelsen din når du treffer de aktuelle hundene? Dette er nemlig veldig viktig, TREFF hunder av rasen du møter. Så mange som mulig. Dra på utstilling, på rasetreff etc etc. Vær frempå, spør og grav. Liker du ikke tispa som skal ha valper, ville jeg styrt unna kombinasjonen. Når jeg leita etter valp var jeg og møtte mange, og valgte bort kombinasjon etter utstillingschampionhunder fordi jeg ikke likte gemyttet på tispa like godt som jeg likte gemyttet til en annen tispe som var hakket mindre premiert (men fortsatt godt nok). Sier oppdretter at hundene og kombinasjonen er helt perfekt og ingen over ingen vedsiden, så finn deg noen andre. Seriøse oppdrettere er ærlige, reflekterte og sunt kritiske om egne hunder og kombinasjoner de gjør. Ingen hund er objektivt sett perfekt.

Altså, det jeg prøver å fortelle deg med mange ord, er egentlig at du må se på helheten i oppdrettet. Fokuserer oppdrettet kun på helse? Tja, er ikke sikkert det er så gunstig, en hund kan være sunn og frisk, men ha et rævva gemytt eller ikke være rasetypisk. Også videre også videre. En balansegang mellom helse, utseende, gemytt og også bruksegenskaper er det som kjennetegner et SERIØST og bra oppdrett for min del. Overfokus på en av disse, samme hvor bra det høres ut i første omgag, kan fort føre til tap av gode egenskaper. Kanskje er hunden som bare har oppnådd blåsløyfer og en og annen rødsløyfe på utstilling, men samtidig konkurrert i LP eller spor og gjort det greit der, en hund som er mer verdt å bringe videre genene til enn en hund som ble utstillingschampion 2 år og 1 måned gammel.

Jeg ville ikke egentlig gå ut og anbefale den og den oppdretteren, fordi det JEG verdsetter er kanskje ikke det samme som DU verdsetter høyest. Men jeg vil anbefale deg å faktisk ta til deg det jeg skriver her, tenk igjennom det jeg har skrevet og reflekter over hva du syns og tenker er viktig for DEG. Deretter, treff så mange hunder du kan, og ta kontakt med oppdrettere. Er det noe som skurrer ville jeg ikke hatt dårlig samvittighet for å ha sagt nei - jo flere useriøse som blir luket vekk av kritiske valpekjøpere, jo bedre. Ikke gå for den første og beste - det kan være at det er det perfekte for deg, men det kan allikevel være lurt å høre med flere. De færreste oppdrettere blir sure om du står på flere valpelister - så lenge du er ærlig om det og sier ifra til de du står på liste hos om du får valp et annet sted ;)

Er det noe jeg glemte å svare på?

Hei. Takker for svaret. Er enig med deg, vil se på flere ting før eg bestemmer meg og ikkje bare helse f,eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sett på kennel vintervidda, han har nettopp parret nå, jeg kan ikke lapphund veldig altså, men virker som en spennende og lovende kombo. Hannhunden (Max) er rålekker, og virker som han har et veldig trivelig gemytt og. Jeg er sikkert litt inhabil, men ingen tvil om hvor jeg ville sett om jeg skulle hatt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sett på kennel vintervidda, han har nettopp parret nå, jeg kan ikke lapphund veldig altså, men virker som en spennende og lovende kombo. Hannhunden (Max) er rålekker, og virker som han har et veldig trivelig gemytt og. Jeg er sikkert litt inhabil, men ingen tvil om hvor jeg ville sett om jeg skulle hatt.

Jeg skulle til å tipse om den samme uten å være inhabil :P Verdt å sjekke ut!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sett på kennel vintervidda, han har nettopp parret nå, jeg kan ikke lapphund veldig altså, men virker som en spennende og lovende kombo. Hannhunden (Max) er rålekker, og virker som han har et veldig trivelig gemytt og. Jeg er sikkert litt inhabil, men ingen tvil om hvor jeg ville sett om jeg skulle hatt.

Takker for svaret. Sett på siden nå, virker som en god kennel som eg tar med når eg skal begynne å kontakte oppdrettere;) Men blir nok en stund til eg kan ha hund, driver nå bare undersøker og forbereder meg godt til tiden er inne;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...