Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk lapphund oppdretter


Camilla Fjell
 Share

Recommended Posts

1: at kombinasjonen er godkjent av NLK (norsk lapphundklubb). Er de ikke det ville jeg vært skeptisk, for NLK har ikke SÅ høye krav akkurat.

Her er parringene som per nå er ventet http://www.norsklapp...alp_planl.shtml og her er det linker til endel oppdrettere http://www.norsklapp...no/linker.shtml

2: hva som er seriøst eller ikke, tja. Der har du jo NLK som første kriterie i mine øyne. I tillegg ville jeg gått etter oppdrettere som avler på kombinasjonen og linjer, ikke bare enkeltresultater og enkelthunder. Når en parrer to hunder parrer man også to stamtavler, og det hjelper ikke om tispa har tre cert på utstilling og A/B-hofter om resten av slekta (både bakover og ut til siden) har dårlige hofter og ikke oppnådd noe bedre enn en grønn sløyfe på utstilling. Utstilling er nemlig ikke bare en skjønnhetskonkurranse, men en måte å sjekke om hundene når opp til rasestandard og er ellers funksjonelle og friske. Samtidig må de ha et godt gemytt. Innen finsk lapphund, som er en rase som begynner å bli mer og mer populær, er det mye avl på "alt". Har oppdretter gjennomført noe med hunden annet enn den ene utstillinga som kreves i følge avlskravene? Har oppdretter eksempelvis gått noen andre hundesporter (agility, konkurranselydighet, spor)? Bruker hunden til noe i det hele tatt? Gjennomgått MH (mentalbeskrivelse) eller lignende? Alle sånne ting er et pluss, om det er gode resultater.

3: hva sier magefølelsen din når du treffer de aktuelle hundene? Dette er nemlig veldig viktig, TREFF hunder av rasen du møter. Så mange som mulig. Dra på utstilling, på rasetreff etc etc. Vær frempå, spør og grav. Liker du ikke tispa som skal ha valper, ville jeg styrt unna kombinasjonen. Når jeg leita etter valp var jeg og møtte mange, og valgte bort kombinasjon etter utstillingschampionhunder fordi jeg ikke likte gemyttet på tispa like godt som jeg likte gemyttet til en annen tispe som var hakket mindre premiert (men fortsatt godt nok). Sier oppdretter at hundene og kombinasjonen er helt perfekt og ingen over ingen vedsiden, så finn deg noen andre. Seriøse oppdrettere er ærlige, reflekterte og sunt kritiske om egne hunder og kombinasjoner de gjør. Ingen hund er objektivt sett perfekt.

Altså, det jeg prøver å fortelle deg med mange ord, er egentlig at du må se på helheten i oppdrettet. Fokuserer oppdrettet kun på helse? Tja, er ikke sikkert det er så gunstig, en hund kan være sunn og frisk, men ha et rævva gemytt eller ikke være rasetypisk. Også videre også videre. En balansegang mellom helse, utseende, gemytt og også bruksegenskaper er det som kjennetegner et SERIØST og bra oppdrett for min del. Overfokus på en av disse, samme hvor bra det høres ut i første omgag, kan fort føre til tap av gode egenskaper. Kanskje er hunden som bare har oppnådd blåsløyfer og en og annen rødsløyfe på utstilling, men samtidig konkurrert i LP eller spor og gjort det greit der, en hund som er mer verdt å bringe videre genene til enn en hund som ble utstillingschampion 2 år og 1 måned gammel.

Jeg ville ikke egentlig gå ut og anbefale den og den oppdretteren, fordi det JEG verdsetter er kanskje ikke det samme som DU verdsetter høyest. Men jeg vil anbefale deg å faktisk ta til deg det jeg skriver her, tenk igjennom det jeg har skrevet og reflekter over hva du syns og tenker er viktig for DEG. Deretter, treff så mange hunder du kan, og ta kontakt med oppdrettere. Er det noe som skurrer ville jeg ikke hatt dårlig samvittighet for å ha sagt nei - jo flere useriøse som blir luket vekk av kritiske valpekjøpere, jo bedre. Ikke gå for den første og beste - det kan være at det er det perfekte for deg, men det kan allikevel være lurt å høre med flere. De færreste oppdrettere blir sure om du står på flere valpelister - så lenge du er ærlig om det og sier ifra til de du står på liste hos om du får valp et annet sted ;)

Er det noe jeg glemte å svare på?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1: at kombinasjonen er godkjent av NLK (norsk lapphundklubb). Er de ikke det ville jeg vært skeptisk, for NLK har ikke SÅ høye krav akkurat.

Her er parringene som per nå er ventet http://www.norsklapp...alp_planl.shtml og her er det linker til endel oppdrettere http://www.norsklapp...no/linker.shtml

2: hva som er seriøst eller ikke, tja. Der har du jo NLK som første kriterie i mine øyne. I tillegg ville jeg gått etter oppdrettere som avler på kombinasjonen og linjer, ikke bare enkeltresultater og enkelthunder. Når en parrer to hunder parrer man også to stamtavler, og det hjelper ikke om tispa har tre cert på utstilling og A/B-hofter om resten av slekta (både bakover og ut til siden) har dårlige hofter og ikke oppnådd noe bedre enn en grønn sløyfe på utstilling. Utstilling er nemlig ikke bare en skjønnhetskonkurranse, men en måte å sjekke om hundene når opp til rasestandard og er ellers funksjonelle og friske. Samtidig må de ha et godt gemytt. Innen finsk lapphund, som er en rase som begynner å bli mer og mer populær, er det mye avl på "alt". Har oppdretter gjennomført noe med hunden annet enn den ene utstillinga som kreves i følge avlskravene? Har oppdretter eksempelvis gått noen andre hundesporter (agility, konkurranselydighet, spor)? Bruker hunden til noe i det hele tatt? Gjennomgått MH (mentalbeskrivelse) eller lignende? Alle sånne ting er et pluss, om det er gode resultater.

3: hva sier magefølelsen din når du treffer de aktuelle hundene? Dette er nemlig veldig viktig, TREFF hunder av rasen du møter. Så mange som mulig. Dra på utstilling, på rasetreff etc etc. Vær frempå, spør og grav. Liker du ikke tispa som skal ha valper, ville jeg styrt unna kombinasjonen. Når jeg leita etter valp var jeg og møtte mange, og valgte bort kombinasjon etter utstillingschampionhunder fordi jeg ikke likte gemyttet på tispa like godt som jeg likte gemyttet til en annen tispe som var hakket mindre premiert (men fortsatt godt nok). Sier oppdretter at hundene og kombinasjonen er helt perfekt og ingen over ingen vedsiden, så finn deg noen andre. Seriøse oppdrettere er ærlige, reflekterte og sunt kritiske om egne hunder og kombinasjoner de gjør. Ingen hund er objektivt sett perfekt.

Altså, det jeg prøver å fortelle deg med mange ord, er egentlig at du må se på helheten i oppdrettet. Fokuserer oppdrettet kun på helse? Tja, er ikke sikkert det er så gunstig, en hund kan være sunn og frisk, men ha et rævva gemytt eller ikke være rasetypisk. Også videre også videre. En balansegang mellom helse, utseende, gemytt og også bruksegenskaper er det som kjennetegner et SERIØST og bra oppdrett for min del. Overfokus på en av disse, samme hvor bra det høres ut i første omgag, kan fort føre til tap av gode egenskaper. Kanskje er hunden som bare har oppnådd blåsløyfer og en og annen rødsløyfe på utstilling, men samtidig konkurrert i LP eller spor og gjort det greit der, en hund som er mer verdt å bringe videre genene til enn en hund som ble utstillingschampion 2 år og 1 måned gammel.

Jeg ville ikke egentlig gå ut og anbefale den og den oppdretteren, fordi det JEG verdsetter er kanskje ikke det samme som DU verdsetter høyest. Men jeg vil anbefale deg å faktisk ta til deg det jeg skriver her, tenk igjennom det jeg har skrevet og reflekter over hva du syns og tenker er viktig for DEG. Deretter, treff så mange hunder du kan, og ta kontakt med oppdrettere. Er det noe som skurrer ville jeg ikke hatt dårlig samvittighet for å ha sagt nei - jo flere useriøse som blir luket vekk av kritiske valpekjøpere, jo bedre. Ikke gå for den første og beste - det kan være at det er det perfekte for deg, men det kan allikevel være lurt å høre med flere. De færreste oppdrettere blir sure om du står på flere valpelister - så lenge du er ærlig om det og sier ifra til de du står på liste hos om du får valp et annet sted ;)

Er det noe jeg glemte å svare på?

Hei. Takker for svaret. Er enig med deg, vil se på flere ting før eg bestemmer meg og ikkje bare helse f,eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sett på kennel vintervidda, han har nettopp parret nå, jeg kan ikke lapphund veldig altså, men virker som en spennende og lovende kombo. Hannhunden (Max) er rålekker, og virker som han har et veldig trivelig gemytt og. Jeg er sikkert litt inhabil, men ingen tvil om hvor jeg ville sett om jeg skulle hatt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sett på kennel vintervidda, han har nettopp parret nå, jeg kan ikke lapphund veldig altså, men virker som en spennende og lovende kombo. Hannhunden (Max) er rålekker, og virker som han har et veldig trivelig gemytt og. Jeg er sikkert litt inhabil, men ingen tvil om hvor jeg ville sett om jeg skulle hatt.

Jeg skulle til å tipse om den samme uten å være inhabil :P Verdt å sjekke ut!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sett på kennel vintervidda, han har nettopp parret nå, jeg kan ikke lapphund veldig altså, men virker som en spennende og lovende kombo. Hannhunden (Max) er rålekker, og virker som han har et veldig trivelig gemytt og. Jeg er sikkert litt inhabil, men ingen tvil om hvor jeg ville sett om jeg skulle hatt.

Takker for svaret. Sett på siden nå, virker som en god kennel som eg tar med når eg skal begynne å kontakte oppdrettere;) Men blir nok en stund til eg kan ha hund, driver nå bare undersøker og forbereder meg godt til tiden er inne;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...