Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Eg har bestemt meg for finsk lapphund skal bli min første hund. Sett på endel oppdrettere her i Norge og Sverige. Hva ser man etter for å vite om dei driver seriøst og er flinke? Hvilke oppdrett anbefaler dere som har finsk lapphund?

Mille

Skrevet

1: at kombinasjonen er godkjent av NLK (norsk lapphundklubb). Er de ikke det ville jeg vært skeptisk, for NLK har ikke SÅ høye krav akkurat.

Her er parringene som per nå er ventet http://www.norsklapp...alp_planl.shtml og her er det linker til endel oppdrettere http://www.norsklapp...no/linker.shtml

2: hva som er seriøst eller ikke, tja. Der har du jo NLK som første kriterie i mine øyne. I tillegg ville jeg gått etter oppdrettere som avler på kombinasjonen og linjer, ikke bare enkeltresultater og enkelthunder. Når en parrer to hunder parrer man også to stamtavler, og det hjelper ikke om tispa har tre cert på utstilling og A/B-hofter om resten av slekta (både bakover og ut til siden) har dårlige hofter og ikke oppnådd noe bedre enn en grønn sløyfe på utstilling. Utstilling er nemlig ikke bare en skjønnhetskonkurranse, men en måte å sjekke om hundene når opp til rasestandard og er ellers funksjonelle og friske. Samtidig må de ha et godt gemytt. Innen finsk lapphund, som er en rase som begynner å bli mer og mer populær, er det mye avl på "alt". Har oppdretter gjennomført noe med hunden annet enn den ene utstillinga som kreves i følge avlskravene? Har oppdretter eksempelvis gått noen andre hundesporter (agility, konkurranselydighet, spor)? Bruker hunden til noe i det hele tatt? Gjennomgått MH (mentalbeskrivelse) eller lignende? Alle sånne ting er et pluss, om det er gode resultater.

3: hva sier magefølelsen din når du treffer de aktuelle hundene? Dette er nemlig veldig viktig, TREFF hunder av rasen du møter. Så mange som mulig. Dra på utstilling, på rasetreff etc etc. Vær frempå, spør og grav. Liker du ikke tispa som skal ha valper, ville jeg styrt unna kombinasjonen. Når jeg leita etter valp var jeg og møtte mange, og valgte bort kombinasjon etter utstillingschampionhunder fordi jeg ikke likte gemyttet på tispa like godt som jeg likte gemyttet til en annen tispe som var hakket mindre premiert (men fortsatt godt nok). Sier oppdretter at hundene og kombinasjonen er helt perfekt og ingen over ingen vedsiden, så finn deg noen andre. Seriøse oppdrettere er ærlige, reflekterte og sunt kritiske om egne hunder og kombinasjoner de gjør. Ingen hund er objektivt sett perfekt.

Altså, det jeg prøver å fortelle deg med mange ord, er egentlig at du må se på helheten i oppdrettet. Fokuserer oppdrettet kun på helse? Tja, er ikke sikkert det er så gunstig, en hund kan være sunn og frisk, men ha et rævva gemytt eller ikke være rasetypisk. Også videre også videre. En balansegang mellom helse, utseende, gemytt og også bruksegenskaper er det som kjennetegner et SERIØST og bra oppdrett for min del. Overfokus på en av disse, samme hvor bra det høres ut i første omgag, kan fort føre til tap av gode egenskaper. Kanskje er hunden som bare har oppnådd blåsløyfer og en og annen rødsløyfe på utstilling, men samtidig konkurrert i LP eller spor og gjort det greit der, en hund som er mer verdt å bringe videre genene til enn en hund som ble utstillingschampion 2 år og 1 måned gammel.

Jeg ville ikke egentlig gå ut og anbefale den og den oppdretteren, fordi det JEG verdsetter er kanskje ikke det samme som DU verdsetter høyest. Men jeg vil anbefale deg å faktisk ta til deg det jeg skriver her, tenk igjennom det jeg har skrevet og reflekter over hva du syns og tenker er viktig for DEG. Deretter, treff så mange hunder du kan, og ta kontakt med oppdrettere. Er det noe som skurrer ville jeg ikke hatt dårlig samvittighet for å ha sagt nei - jo flere useriøse som blir luket vekk av kritiske valpekjøpere, jo bedre. Ikke gå for den første og beste - det kan være at det er det perfekte for deg, men det kan allikevel være lurt å høre med flere. De færreste oppdrettere blir sure om du står på flere valpelister - så lenge du er ærlig om det og sier ifra til de du står på liste hos om du får valp et annet sted ;)

Er det noe jeg glemte å svare på?

  • Like 1
Skrevet

1: at kombinasjonen er godkjent av NLK (norsk lapphundklubb). Er de ikke det ville jeg vært skeptisk, for NLK har ikke SÅ høye krav akkurat.

Her er parringene som per nå er ventet http://www.norsklapp...alp_planl.shtml og her er det linker til endel oppdrettere http://www.norsklapp...no/linker.shtml

2: hva som er seriøst eller ikke, tja. Der har du jo NLK som første kriterie i mine øyne. I tillegg ville jeg gått etter oppdrettere som avler på kombinasjonen og linjer, ikke bare enkeltresultater og enkelthunder. Når en parrer to hunder parrer man også to stamtavler, og det hjelper ikke om tispa har tre cert på utstilling og A/B-hofter om resten av slekta (både bakover og ut til siden) har dårlige hofter og ikke oppnådd noe bedre enn en grønn sløyfe på utstilling. Utstilling er nemlig ikke bare en skjønnhetskonkurranse, men en måte å sjekke om hundene når opp til rasestandard og er ellers funksjonelle og friske. Samtidig må de ha et godt gemytt. Innen finsk lapphund, som er en rase som begynner å bli mer og mer populær, er det mye avl på "alt". Har oppdretter gjennomført noe med hunden annet enn den ene utstillinga som kreves i følge avlskravene? Har oppdretter eksempelvis gått noen andre hundesporter (agility, konkurranselydighet, spor)? Bruker hunden til noe i det hele tatt? Gjennomgått MH (mentalbeskrivelse) eller lignende? Alle sånne ting er et pluss, om det er gode resultater.

3: hva sier magefølelsen din når du treffer de aktuelle hundene? Dette er nemlig veldig viktig, TREFF hunder av rasen du møter. Så mange som mulig. Dra på utstilling, på rasetreff etc etc. Vær frempå, spør og grav. Liker du ikke tispa som skal ha valper, ville jeg styrt unna kombinasjonen. Når jeg leita etter valp var jeg og møtte mange, og valgte bort kombinasjon etter utstillingschampionhunder fordi jeg ikke likte gemyttet på tispa like godt som jeg likte gemyttet til en annen tispe som var hakket mindre premiert (men fortsatt godt nok). Sier oppdretter at hundene og kombinasjonen er helt perfekt og ingen over ingen vedsiden, så finn deg noen andre. Seriøse oppdrettere er ærlige, reflekterte og sunt kritiske om egne hunder og kombinasjoner de gjør. Ingen hund er objektivt sett perfekt.

Altså, det jeg prøver å fortelle deg med mange ord, er egentlig at du må se på helheten i oppdrettet. Fokuserer oppdrettet kun på helse? Tja, er ikke sikkert det er så gunstig, en hund kan være sunn og frisk, men ha et rævva gemytt eller ikke være rasetypisk. Også videre også videre. En balansegang mellom helse, utseende, gemytt og også bruksegenskaper er det som kjennetegner et SERIØST og bra oppdrett for min del. Overfokus på en av disse, samme hvor bra det høres ut i første omgag, kan fort føre til tap av gode egenskaper. Kanskje er hunden som bare har oppnådd blåsløyfer og en og annen rødsløyfe på utstilling, men samtidig konkurrert i LP eller spor og gjort det greit der, en hund som er mer verdt å bringe videre genene til enn en hund som ble utstillingschampion 2 år og 1 måned gammel.

Jeg ville ikke egentlig gå ut og anbefale den og den oppdretteren, fordi det JEG verdsetter er kanskje ikke det samme som DU verdsetter høyest. Men jeg vil anbefale deg å faktisk ta til deg det jeg skriver her, tenk igjennom det jeg har skrevet og reflekter over hva du syns og tenker er viktig for DEG. Deretter, treff så mange hunder du kan, og ta kontakt med oppdrettere. Er det noe som skurrer ville jeg ikke hatt dårlig samvittighet for å ha sagt nei - jo flere useriøse som blir luket vekk av kritiske valpekjøpere, jo bedre. Ikke gå for den første og beste - det kan være at det er det perfekte for deg, men det kan allikevel være lurt å høre med flere. De færreste oppdrettere blir sure om du står på flere valpelister - så lenge du er ærlig om det og sier ifra til de du står på liste hos om du får valp et annet sted ;)

Er det noe jeg glemte å svare på?

Hei. Takker for svaret. Er enig med deg, vil se på flere ting før eg bestemmer meg og ikkje bare helse f,eks.

Skrevet

Jeg ville sett på kennel vintervidda, han har nettopp parret nå, jeg kan ikke lapphund veldig altså, men virker som en spennende og lovende kombo. Hannhunden (Max) er rålekker, og virker som han har et veldig trivelig gemytt og. Jeg er sikkert litt inhabil, men ingen tvil om hvor jeg ville sett om jeg skulle hatt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville sett på kennel vintervidda, han har nettopp parret nå, jeg kan ikke lapphund veldig altså, men virker som en spennende og lovende kombo. Hannhunden (Max) er rålekker, og virker som han har et veldig trivelig gemytt og. Jeg er sikkert litt inhabil, men ingen tvil om hvor jeg ville sett om jeg skulle hatt.

Jeg skulle til å tipse om den samme uten å være inhabil :P Verdt å sjekke ut!

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville sett på kennel vintervidda, han har nettopp parret nå, jeg kan ikke lapphund veldig altså, men virker som en spennende og lovende kombo. Hannhunden (Max) er rålekker, og virker som han har et veldig trivelig gemytt og. Jeg er sikkert litt inhabil, men ingen tvil om hvor jeg ville sett om jeg skulle hatt.

Takker for svaret. Sett på siden nå, virker som en god kennel som eg tar med når eg skal begynne å kontakte oppdrettere;) Men blir nok en stund til eg kan ha hund, driver nå bare undersøker og forbereder meg godt til tiden er inne;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...